Ei spikermatte av
spørsmålstegn blir den mentale spaserstokken i livet til den evig
unge som er evig eldre for seg selv. Vindskeiv av forventninger og
med et roterende kaninhull av endeløse muligheter. Det finnes ikke
endelige svar på noe som helst, kun hemmelige anelser å forme sin
egen lykksalighet med. Private perspektiver. Du må konstruere dine
egne kulisser, tegne tilværelsen i 3D og gi følelsene farger. Og
det er alltid best å aldri være skråsikker, aller minst på seg
selv. For vi vet aldri hvor vi står når alt går galt. Derfor er
det alltid bedre med en ytterst brutal død enn å ebbe ut skadeskutt
over tid.
(Dagene da
ingenting gikk galt lå jeg i fosterstilling i bunkersen min, men jeg
skal aldri mer rasjonere kjærlighet, fordi den går før eller siden
ut på dato eller blir bare dårlig).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar