DUFTEN AV MJØDURT I DET MILDE SOMMERREGNET

Ei spikermatte av spørsmålstegn blir den mentale spaserstokken i livet til den evig unge som er evig eldre for seg selv. Vindskeiv av forventninger og med et roterende kaninhull av endeløse muligheter. Det finnes ikke endelige svar på noe som helst, kun hemmelige anelser å forme sin egen lykksalighet med. Private perspektiver. Du må konstruere dine egne kulisser, tegne tilværelsen i 3D og gi følelsene farger. Og det er alltid best å aldri være skråsikker, aller minst på seg selv. For vi vet aldri hvor vi står når alt går galt. Derfor er det alltid bedre med en ytterst brutal død enn å ebbe ut skadeskutt over tid.

(Dagene da ingenting gikk galt lå jeg i fosterstilling i bunkersen min, men jeg skal aldri mer rasjonere kjærlighet, fordi den går før eller siden ut på dato eller blir bare dårlig).

❤ SKARV-ENGLAR ❤

Drømmene mine er dine. Prehistoriske engler som er framtidens utgave av oss. Drømmene dine som er mine. De letter med tunge vingetak, løfter seg gjennom luften og sirkler omsider rundt før de svevende lander med et hult grynt. Så henges drømmene til tørk i en blodrød havsol, mens Aristoteles gjør sitt fornødne på en hvitflekket klippeavsats ved Verdens Ende. En ny natt finner seg selv og er fornøyd med å ikke være fullstendig fornøyd.

ONE-NIGHT-STAND MED DØDEN

Skadeskutte og sørgmodige, skjøre skapninger så himmelsprekkende brettet ut; for alt det ufattelig vakre og alt det bunnløst begredelige. Eksponeringsterapi. Gjennomskuet og gjennomsiktig. Ingen forsvarmekanismer, som fjærløse og fremmede fugler, så sårbare og samtidig så seige og livs-sta. De som har delt dyne med Døden og stirret den i senk, fordi den største redsel er selve livet. Det er dette underlige landet hvor alt er forkledd, der det bak hvert eneste valg er et ormbebol av gåter. Der den blodskutte usikkerheten er det eneste som er sikkert.

NOE ELLER NOEN Å KOSE MED SOM HAR PATTER OG PULS

Det pulserende utelivet på kaien – blant vårkåte varulver og villige vampyrer – eksploderer vi som superslurpende supernovaer, siklende og snøvlende innover tåkeheimen av våre klisjeaktige og lettsindige lengsler. Usårlige, som superfluffy rødvinsflekkete bompibjørner med slørete overblikk, og den heller tvilsomme super-evnen til å ta sjumilssteg gjennom endeløse labyrinter av blafrende våte dyner i natten; på jakt etter palmesusorgasmer og noe å kose med som har både patter og puls. Et ektefølt eventyr blottet for suspekte sex-skrøner.

Men det de aller fleste glemmer er at sexlivets gjenferd vil hjemsøke oss når drømmene atter en gang blir gravlagt i skam.

JENSEMANN FUGLESANG I JUNGELEN

Salvador Dali, “Le Jungle Humaine” (1977)

Boaslangene sitter som verdensvante bohemer rundt spisebordet og snøvler uforståelige nostalgiske fraser til hverandre med sløret blikk (og slapp pikk).

Tapre tapirer tusler mellom gitarene, her er underlige neser normalt.

Veggene er dekket av flokkevis med fargerike fugler; smaragdtukaner, uglepapegøyer, kakaduer, rustbuk- og gulvingearaer. Men mine elskerinner er utelukkende solidariske med sommerfuglene.

Det er en jungel i stua mi, politimenn svinger seg som blå brøleaper fra gardina til bokhyllene og tilbake igjen.

Fredelige kampfisker døser i stående stilling som svevende menneskelige økseblad smeltende i et Dali-maleri.

Syfilis-infiserte prostituerte gaselle-antiloper spankulerer over vegg-til-vegg teppet, og under bordet ligger det en døddrukken dvergflodhest med mens.

En drektig og akk så sky ozelot sover søtt inni den røde lampetten, men titter stundom ned på oss med et blikk som ikke kan misforstås.

Tchim-Tchim! Jeg skåler på portugisisk og en rosa amazonasdelfin spretter fram mellom isbitene i min grådig tørste strawberry daiquiri.

Mangfoldet i mitt lune hjem blir stadig større for hver natt vi blir eldre (og i mørket er alle jensemenn like).

LIK ET VINGEKLIPPET KOLON

Lenket fast til Livets Klipper forbanner

du havet som så forfriskende frister

med sin skreddersydde evighet.

En slave av fortiden og en fange i livet,

tatt til fange

av Livet; som et gissel for Døden.

LIVSBEJAENDE NATTBADING NAKEN (MELLOM PERSEVS OG KASSIOPEIA)

Lykken i livet er nakenbading i månelyset med Emma av dine drømmer oppi jettegryta på Hagland i midten av august under den simpelthen magiske, 2000 år gamle meteor-svermen Perseidene; som passerer forbi i form av 100+ stjerneskudd per time med dertil-hørende lykkeønskninger om at det evig og for alltid måtte føles så umiddelbart bra som nå. Det å bli uendelige, endeløse.

Pulserende og futuristisk lik Daft Punk som likefullt har moderniserte, men dype røtter innen retro dans-og-vær-glad-musikk, akkurat slik Perseidene på sin måte står i forbindelse med kometen Swift-Tuttle (så vil eg atte me ska tuttla sakte sammen stadig framøve).

BAKGRUNNSSTOFF: http://www.astronomy.com/en/News-Observing/News/2013/08/Perseids%202013.aspx

Daft Punk's "Contact" Vs. 2001: A Space Oddyssey:  http://youtu.be/FbCTG0-PkRA 

Jettegryter på Hagland, ein våt, grå og trist vinterdag: http://youtu.be/0VSEi5KTkkw

EN ANNEN VERDEN

Det er midt om natten og de narkomane naboene valser rundt på plenen sin i meningsløse formasjoner. Det er som å være vitne til en dyre-flokk i bur, eller fremmede vesener fra en annen verden. Hvert ett åndedrag er merkverdige gisp etter luft som for en aller første gang. De knapt enser hverandre, bortsett fra når de kolliderer; så skremmende lik hjelpeløse radiobiler uten fører. Insekter som tiltrekkes av lyset uten viten og vilje.

Degraderte og sjelelig oppspiste mennesker under et skrekkelig skall. Deres eksistensberettigelse ble inndratt allerede under den ufullstendige oppveksten preget av slag og spark, hån og frustrasjon – med den altoverskyggende følelsen av å være fullstendig mislykket og evig forlatt på en feil planet.

Det eneste naboene mine vil føle er tilhørighet, så de famler i flokk etter noe de ikke aner hva er. Men jeg ser dem. Og jeg føler dem hele tiden.

ABSINTISKE TILSTANDER

I den aller skjønneste ekstase lå jeg som en mett barnemunn inntil henne med den milde sommerbrisen blafrende bak øynenes gardiner.

Lite ante jeg at Kafka lå under senga og at hans senete hånd var iferd med å knipe juicen ut av storetåa mi. For i neste sekund ville jeg bli kvelt av mine egne skjelettmuskler og fortært av mi egen, svarte sjel.

Å, kunne bare en hvilken som helst trist faen få velge seg et lettsindig liv!

UMULIGE JAPAN

 Troløs – omsvermet, jaget. Forpint, som

ei potteplante. En torturert kaktus

er min penis nå. Truseløs. Fortapt, som

en strandet kjempehavørn i ei vindmølle

i Shiretoko, Hokkaido.

HAUGESUND

Å beskrive Haugesund er ikke så vanskelig. Det
dreier seg om en dommedagsstemning. Om møter
mellom enkeltmennesker med lite på hjertet.
Om desperat apati. Om å lytte til trance som
hamrer mens sommernatten blir dag. Om tretten år gamle

horer som beiter mellom kjøpesentre, og gamle sjøulker

som nå synes sprøyter med heroin er bedre enn sjøsprøyt.

Det er dette som er Haugesund.