Fra Sjukehusjournalen

«I had a dream that I was awake and I woke up to find myself asleep». (Stan Laurel)

FUGLESANGENS PAMFLETT

*Vær din egen valuta.
*Godta at folk flest er idioter.
*Vær din egen idiot på dine egne premisser.
*Heng en føyse på Tiden og slipp deg løs.
*Undervurder aldri deg selv, men ikke overdriv.
*Glem for all del ikke å leke med deg selv.
*Offing er på generelt grunnlag forbudt. Spesielt ved Kriser.
*Tenk av og til på hvordan det hele ville ha artet seg om du var flodhesten som satset på et liv som erotisk magedanser med brokk.
*Lag i alle sammenhenger lyder som reflekterer ditt indre vesen. I slike tilfeller kan offing godtas under tvil.
*Ta deg selv seriøst når du må, men ikke la det bli en vane.
*Gå på jakt etter Drømmene, ikke Dragen.
*Ikke vær sjenert, for da kan du like godt gjøre det slutt med seg selv med det samme.
*Vær så åpen at mellomstore sangfugler kunne flydd inn og ut av deg.
*Ta de riv ruskende ravgales parti, for folk ellers sier stort sett det samme om & om igjen til du tror det er en sannhet (og da blir du en tankeløs fjott som ligner mer på ei bladlus enn ei marihøne).
*Vær skeptisk til dyr i flokk for de skiter deg som regel ut eller sluker deg hel.
*Pass deg for folk som klyper deg i brystvorta, for i neste sekund er rumperingen på en fremmed fing.
*Ikke vær redd for å si noe du tror er smart selv om du har bange anelser om at det kan virke så sykt at ingen tør se deg i øynene på flere tiår.
*Ha det bra på din egen bekostning, og litt på andre sin.

KARTLEGGING AV MÅL FOR HØSTEN OG ÅRET SOM KOMMER

Forsiktige forhåpninger for høsten: Få minst B på alle fire eksamenene, en bra betalt og fysisk jobb i Nordsjøen, snekre uglekasser med Remi, begrense inntaket av nikotin, utvikle et meningsfullt parforhold (som, lol, varer mer enn tre og en halv måned).

Planer, forhåpninger og drømmer for neste år: Sette opp et nytt gjerde rundt hytta og bygge terrasse. Kjøpe bil og lage barn. Dra til Oman. Huskeliste ellers: Ta meg mer tid til å lese romaner og anvende mindre tid på faglitteratur. Bli mer sosial i ukedagene, bruke mindre tid i felten. Begrense blogginga. Eksperimentere med delikate matretter selv om jeg er alene. Dessuten innse at det er nytteløst å irritere seg over alle skrivefeilene på Internett, samt å rette skrivefeilene i aviser med rød penn.

TAKKEN VI FÅR FOR Å VÆRE FORNUFTIGE

Jeg danset naken rundt på kjøkkengulvet med fuglesang på full guffe da du kom inn gjennom døra. Takken vi får for å være fornuftige er ikke verdt det, men smeltende melkesjokolade på deg er verdt det meste, og dårlig samvittighet er fremdeles en erogen sone.

SØTE SVIRRENDE SYMFONIER FRA OVEN NÅR JEG DØSER I SOLEN MED DEG

Det er stort stort sett altfor mange uønskede lyder i livet, og ikke dine ømme lyder som fra alveballettens bekkesus, fornøyelig nynning og lykksalige sukk. Send ned livbåren, brille-baby, engel, helikopterfjes!

JEG HÅPER IKKE AT DU LIKER MEG...

Jeg håper at du ikke liker meg av rent praktiske årsaker.
Eller fordi jeg er god for to komma to millioner kroner.
Eller fordi jeg er bestevenn med en baron.
Eller fordi jeg er flink med barn og er god å ha.

Jeg håper at du ikke liker meg bare fordi jeg liker deg.
Eller bare fordi jeg har et svulmende lem som gjør gøyale ting med deg.
Eller bare fordi jeg viser deg verden og vil dele den med deg.
Eller bare fordi jeg står så tett inntil at din pust blir min pust.

Jeg håper at du liker meg fordi du stoler på meg og ser rett inn i meg
og føler meg uansett tid, sted og rom mens du krøller tærne sammen
og tenker at det er jeg som gjør det med deg, for jeg er fremtiden din.

(Men jeg har en mistanke om at du bare ligger i senga di og masturberer til bilder av deg selv).

DET FÅR BLI SOM DET BLIR

Steinkobben ute i fjorden snøftet navnet mitt om & om igjen mens ekornet på taket gravde som besatt i høstløvet for å komme ned til meg. De små ekornhendene ville ikke gi opp. De ville holde meg hardt rundt pekefingeren.

Men jeg ville bare leve i fred, dyrke poteter og drømme sammen med Mummitrollet mitt. Hun fortalte de samme tingene om & om igjen som et mantra. Det ble en salme for meg og senga ble en katedral. Nå får det bli som det blir.

FLÅDD LEVENDE I GJENSKINNET AV EN FJERN FREMTID

Du fikk øyekontakt med den skamdårlige samvittigheten & ville øyeblikkelig snu i døra & drukne dine sorger i et ustabilt og abstrakt sideleie, med svette hender knugende rundt et loslitt tankekors. For det er bare ildsjeler og vampyrer som brenner opp.

FORNEMMELSENS FYRVERKERI AV OSS

Nesten dødsforelsket i den abstrakte formen av oss/er vi en dråpe som lyset bryter så forskjellig/ gjennom et mikrosekund/står alle dimensjonene samlet sideveis. Alltid sideveis.

Og jeg kan fremdeles ane skyggen av våre klatrende haler i trærne.

EN SELVBIOGRAFISK REISEREPORTASJE

Jeg har bodd på andre planeter og jeg har penetrert diverse underlige vesener. Kommunikasjon er en gardin. Men jeg har aldri vært en kurtisør eller en kriger. Jeg har vært en trapp som du har gått opp og ned. Du har malt virkeligheten vi delte i svarte farger, og jeg har ristet på hodet, og du har malt nye lag med svarte farger. Og jeg har klappet meg sammen og du har satt meg opp igjen. En dag hoppet du fra det øverste trinnet. Flakset som en rævstygg skjæreunge gjennom luften av våre liv. Jeg forvandlet meg om til en tigergutt og bet av deg hodet. Orket bare ikke å se deg ligge der med brukne vinger.

FRA ET BLAD I EN NOTISBLOKK PÅ ET VANNHØL I PRAHA

I den skjønneste ekstase lå jeg og gnidde meg inntil henne.
Lite ante jeg at Kafka lå under senga,
og hans sterke, senete hånd holdt meg hardt rundt stortåa.
Kunne bare en hvilken som helst trist faen få velge et lettsindig liv.

SOSIALISTISK INDIEJENTE

Jeg løp gjennom gågata med øynene til en ensom ulv. Men ingen alternativ indie-jente kom og strøk hendene sine gjennom håret mitt og gav meg gåsehud og ståpels. Så jeg gikk tilbake til bussen og kjørte passasjerene videre med et matt blikk.

GJØRE NOE GRUSOMT MED DEG

Jeg vil gjøre noe grusomt med deg siden jeg ikke kan gjøre det mot meg selv. Det innebærer en intens smerte som jeg ikke klarer å fatte, der hvert gram er ett gram for mye, men likevel akkurat slik det må være. Noen ganger skulle jeg ønske at vi var nebbdyr, baby.

SPØR FØRST 

Du brøt deg inn i meg/tuklet med alle instrumentene i mitt hode på måfå. Og du sier jeg er bitter fordi jeg maler blodtørstige og groteske monstervaginaer på murveggene over hele byen nattestid. Jeg kaller deg brutal og antyder at du har brukt kosegrotta di som søppelkvern. Nå kaller du meg fjern, men jeg samtykker at jeg aldeles = Pluto. Men en gang var vi hver vår ring rundt Jupiter og det var som vi lyste opp for hverandre. Tenk at vi engang fant hverandre som et satellittsamband, men endte opp som julenøtter.

Så jeg synes godt du kunne spurt først/før du drillet et hull i meg & startet sirkusvirksomhet med mitt selvbilde/da du var i besittelse av originalen og ikke fangarmene fra første stevnemøte.

VÅR VERONIKA

Alltid så sosialt smilende til å bo inni verdens største regndråpe. Livet i en dyp kløft. Vårveronika skjelver. Har sneglebelgen snodd. Er så dunhåret. Ring en venn eller ta en fremmed med hjem. Gråtende, skarpt gult lys og en melkehvit blek stilk i vinduet. Vakre vårveronika, med sin myke dusk. Perlesnoraktig innsnørt i spissen. Vår vakre og velvillige Veronika sin kjøttfulle knopp.

Men ingen kan ta vare på alt de ser & det kommer stadig mer. Én kropp er aldri nok.

FREMMEDGJORT FOR ALT ANNET ENN INSEKTER

Ensomhetens ytterst isolerte insekt, et raslende, stivt og mekanisk dyr som lever avsondret i halvmørket på tørre, kalde steder helt i kroken av tilværelsen. Bevisstheten om ditt innerste vesen som lammer deg i smerte.

En sportsidiot står på broa av betong og veiver med en svær gjedde-aktig penis som spruter lik en lekk hageslange.

Fordi jeg prøvde å beskytte meg mot sorg sluttet jeg å brenne innenfra. Ei knoppsvane på isen har fått nok – men en iskald kropp varmes sakte opp. 

SISTE NYTT FRA FRONTEN ER FUGLESANG OG ATTER MER FUGLESANG

En lykkelig lettsindig og seriøst arrogant amatør, frenetisk og anti-poetisk i troen. En evig nybegynner som hvert sekund gjenfødes som en turist og drar på heisatur i seg selv og skriver reisebrev fra sine forunderlige oppdagelsesferder.

Og den provokatoriske piken kler av seg i et prosalyrisk livsbejaende og skamløst makkverk som hun blottlegger i et ulovlig, men vellystig kyss av livslyst, og atter en gang blir du forført av kirsebærknuppenes korallknapper.

Kjenner du deg noengang igjen, kanskje barn sammen?

INSTITUSJONEN NORGE GÅR PÅ SKINNER

Jeg henvendte meg til ekspedisjonen. Der hadde de fått en artig ny tidsbesparende dings i form av en selvtillitens dampveivalser. Jeg skrev under på papirene for umyndiggjøring og fortsatte å spise av pillebrettet (slik jeg alltid har gjort). To menn med hansker gjør det godt for meg når de andre har gått. Slik har det alltid vært. Ære være EØS. Å, kjære EU, jeg elsker deg!

Men tenk om alle kunne tatt alle tankene tilbake og hengt dem til tørk?

POSTULAT FOR TRETTE TAPERE

Vi er alle en del av de andre
og råderett er bare en metafysisk gimmick.
Du blir ingen falk selv om du knekker nakken på ei due.

KJÆRLIGHETSSORG PÅ VEGNE AV EN HEL VERDEN

De astrale og eruptive skjøgene i lengselens fengsel. Jeg ser bare ukjente fjes med lukkede øyne. Klovner i slips. Avsondret. Hvor implodert kan man bli? Vær deg selv best. I trengselen åpenbarer lengselen seg igjen. Etter ødemarka er alt et maraton. Lettflytende og avsondret, alle disse triangulære tankene om antagonistiske sprell. Konkurrerer du også med deg selv? Eksellert til esoteriske steder. Det står en stige inn i sjela og Koestler kan komme og gå som han vil. For sålenge jeg holder mystikken fanget under øyelokkene får alle dagene gode oppfølgere.

FORLOVET I EN BEGRAVELSE, GIFT UNDER EN LITURGI

Jeg opplevde naturen med henne.
Sexen sitter mellom ørene mens klokka står og slår mellom beina, den står ikke stille.

Men lyden av å være i live er ikke nødvendigvis en alarm.

For både meg og utviklingslæren er Gud irrelevant.

Og jeg identifiserte definitivt et ekornlignende vesen mellom beina hennes.

 JEG BESTEMTE MEG FOR Å VÆRE FANTASTISK

Jeg bestemte meg for å være simpelthen fantastisk og glødende sette meg selv i optimismens entusiastiske flammer, vende alle nederlag til noe godt og være verdifull for alle som krysser min vei. Og når romjulsvreden senker seg skal jeg ikke bli et romvesen, men heller ha tiltro til ideen om det eksisterende grunnlag slik jeg vinner tillit til alle muligheter til forandring til det bedre.

Men så bestemte jeg meg heller for å bli min egen fugl og løpe naken rundt i gatene sørpe full med Frank midt om natten. Det har jeg aldri angret på.

DET ER BORTKASTET TID Å DUMPE DEG

Hun la en edderkopp på tunga og sa at jeg var et blekksprutende hjerte da jeg fortalte at jeg håpet på å vinne en drømmereise til Atlantis mellom hennes lepper.

Jeg sufflerte hest at jeg ville elske med hennes krusedull. Hun repliserte hvesende at hun kunne slafse meg i seg i et eneste jafs.

Jeg gikk bort til henne, holdt henne rundt hodet og vi begynte å kysse fransk. Edderkoppen var nå helt borte:-*

SKARVEN SEGNER OM ETTER EN LANG DAG PÅ SKJÆRET

Det henger en skarv mellom beina mine,
den henger til tørk,
er fremtiden min mørk?

Men når skarven har vingene til tørk,
er det også for å signalisere en bra fangst. 

HUN ÅPNET SEG OPP FOR MEG

I det siste har jeg bare hatt antenner for henne og jeg følte at hun kunne være den trofaste svanen i mitt liv. Hun åpnet seg opp for meg, løftet vingene, bruste med fjærene og gav så altfor mye av seg selv. Vel ute på festen igjen falt en dråpe ned på teppet, men heldigvis så ikke typen hennes det.

Da jeg dro hjem hadde jeg fremdeles trusa hennes i hånda, sammenkrøllet som en tippekupong med ni rette. Hele livet mitt dreier seg om drømmen om noe ekte som bare blir til snusk. Hvor ble det av kvikklunsj og klining på et pledd i parken? Hun bare ville at jeg skulle kalle henne knullepus.

ALT ER PÅ TOPP

De folkevalgte trekkspilltrynene spiller etter vinden, det er den som velger. Men vinden tenker ikke på vedlikehold og de som vakler. Vinden tenker på vin og billig bensin. Og trekkspilltrynene spiller opp til dans for det blåser på toppene i Vindlandet. På pilletoppen, godteritoppen, utslippstoppen, OD-toppen, oljetoppen, selvmordstoppen, lønns- og formuetoppen, alt er på topp!

Da silda nesten ble utryddet følte folk seg svikta, men heroinindustrien fikk folket sysselsatt i en fei. Nordmenn har alltid funnet en lønnsom vei. De er stort sett tilfreds, bortsett fra når det gjelder dyr vin og bensin. 

ANGER HAR ALLTID SINE MEDFANGER

Følte meg først som en elefant i fillebiter, for det finnes flere måter å få et overskudd av varme på enn å være et enmanns raveparty. Jeg ville utligne samtlige bestialske aspekter ved å være til. En samtale kan være så mangt, men en hakkespett sier det meste. Et hjem kan også ligge mellom to brosteiner. Jeg forestilte det for meg at jeg var en tigger med stige opp til vinduene til fattigfolk og jeg banket på med en ulveunge på armen. Jeg ser en oldis kaster rosa piller til byduene. De går ned på høykant. Kurr-kurr. Naboene på Jordkloden veiver med armene og jeg veiver tilbake nå. Samvittigheten min er et hvitt flagg. 

(ALDRI MER) INKLUDERT & EKSKLUDERT (PÅ SAMME TID)

Det kjærlighetsavstøtende skjoldet. En bomullseffekt av sorg.

Alle er ubrukelige på sin egen måte, men jeg vil heller dø direkte enn å være uvirksom og sløv.

Og jeg vil heller drepe sjelen med et spett og et spir enn å holde den sperret inne i et fangehull av kjøtt, flesk, brusk og blod.

Men når jeg deler min tid med deg er det som jeg slipper den fri ♥

MORSOMT

Alt det som var morsomt er kjedelig med deg, for du har ikke vinger for oss, men trange & klamme & klissvåte luffer. Det blir jo varmt mellom oss, men lufta er så tung, at hjertet mitt synker ned mot beina. Og der er det et pingvinland. Men jeg er ikke pingvinen din lenger. Og jeg hater permanent mental snø under tærne, fordi jeg lever for temperert fransk rødvin fra Bordeaux.

KJÆRLIGHETEN TIL ALT SOM SNURPENOT

Klart jeg nekter å betale restskatt/på drømmene mine. Jeg sliter faen meg ennå med inkasso/på verdiløs kjærlighet/som jeg ble forledet til å abonnere på/under særdeles forvirrende omstendigheter.

Det bør heves over enhver tvil at drømmene mine må frikjennes som psykotiske i gjerningsøyeblikket og jeg krever herved at den særdeles primitive paragraf 14 c, annet ledd anvendes.

Alle de dyriske motivene for de edle dådene. Intet kompass viser vei innover mot der vi bør være. Det er altfor mye veier i verden og de færreste fører verden framover. Blodpølsa er et dårlig kompass og et enda dårligere teleskop.

JEG HAR TRO PÅ KRISEN

Du sier utvikling er det samme som vekst og at alt annet er krise. Men krise er latinsk for vendepunkt, og det må enten være krisen som redder oss, eller et gigantisk, rød-svart vaginalt hull som sluker & sletter oss i maurslukerstil.  

EN IRRASJONELL KLOVN LESER FORBRYTELSE & STRAFF

Når du sovner i tenkeboksen og først våkner etter mange år. Bjørner på sprang, sabelrasling, kvikksand. Hele Sahara er ei avsagd hagle utenfor ytterdøren. Det faller sand ned pipa. Hodet på skakke i hendene. Tordivler og gresshopper. Det overnaturlige bevises for det indre øye. Vitenskapelige verktøy blir til støv, til sand. Du er redd. Hva er virkelig og er virkeligheten en venn? Noen ganger når alt er feil er avgrunnen som et speil.

DU ER SÅ FIN

men falsk. Jeg vil gi deg noe ekte:
Et 23x11 cm økseblad i hodet.

REISEBREV FRA EN AFRIKANSK SAFARI

Hver gang jeg lukker øynene er jeg midt ute på den afrikanske savannen. Jeg følger ryggen til en gjennomsvett mann som løper for harde livet. Det ser ut som jeg ser alt gjennom et filmkamera som flyr etter ham. Plutselig svinger jeg rett over hodet hans, men ser han aldri forfra. Vi nærmer oss bushen og løper gjennom et dyretråkk. Bakken er tørr og jorda er farget rødbrun. Jeg vet jeg er våken, men likevel ser jeg dette klart og tydelig. Hører et afrikansk soundtrack som er alt annet enn lavt. Det flyr en flokk med stæraktige fugler over oss. Jeg forstår etter hvert at mannen som løper foran meg må være meg. Men hva er det han vil si meg, jeg mener hva er det underbevisstheten prøver å fortelle meg? Jeg føler meg ikke redd, men er ganske forundret. En ytterst fascinerende spirituell safari jeg ikke har opplevd maken til. Men når politiet banker på døra må jeg åpne øynene. Jeg aner ikke hva de vil meg, og ikke sier de noe heller. Men jeg må ta på meg håndjern og får vite at jeg er mistenkt for en meget alvorlig forbrytelse. Det tviler jeg selvsagt på, men så begynner jeg å lure på det meste nå.

ALLE STÅR I VEIEN FOR SEG SELV

Hver gang etter vi har elsket, stearinlyset tennes og vi skal til å dele en sigarett, får jeg faktisk panikk når jeg ser den livløse kroppen hennes med de himlende fikserte øyne. Før eller siden er jeg redd for at jeg vil gi henne en drepende orgasme.

Det ligger lett henkasta sjakkbrikker overalt. Flerrende blikk, frådende munn, grisk gnafsing i natten, borte er all overbærende og forrykt mistro. Alle er nyfødte for hverandre. Alle står i veien for seg selv, tenk om vi kunne leve uten alt det forvirrende lyset? Sjakkbrettets skjulte sjalu lidenskap. Det gjelder å ikke være styrt av innbilte uvesentligheter. Men alle står i veien for seg selv.

ABSTRAKT? JA TAKK!!

Jeg vil være noe abstrakt. Så som mørk materie, noe fint & sært som du kan lure på. Jeg vil gjerne være et lyn også eller en selvlysende loop. Skiftende, sprakende og i fri bevegelse; jeg vil være et alternativ til meg selv, og aldri mer være lenket til avtalen om fri tilgang på sex og den kvelende klamme kroppen din over meg som ei solvarm dau sjøløve.

NATTSANGERE SOM SNUBLER PÅ HVERANDRE SOM UNDER INFLUENS AV SKJEBNEN

Gamle flammer som blusser opp, og selv om hun har type kliner dere på do og rødmer i speilet som da dere var fjorten år. Søstera hennes dukker og er sjokkert, men smiler lurt. Det er ikke fint gjort, men føles fabelaktig å gjenoppleve gamle drømmer og være vitne til at de lever i beste velgående. Jeg angrer sånn på at jeg hadde gitt henne et brennende symbolsk prosalyrisk tragiromantisk drap. Fremprovosert amnesi. Hjernekirurgi. Lobotomi. Hvorfor satte vi ikke drømmene ut i livet før, på en måte som gav dem livets rett?

PÅ HUSJAKT PÅ VENUS

Et hjem i livet er alt jeg leter etter. Det nytter ikke å slå seg til ro med noen som føler seg hjemme overalt. Et hjem i livet og et varmt hus av trygge og trofaste armer er alt jeg leter etter. Everlasting arms. Lucky charms. En pratende foss av øredøvende stillhet fordekt som fraser og uinteresserte kjærlighetserklæringer på kommando gir meg avsmak på livet. Det er de påtatt smilende og dypt ulykkelige øynene til en statue i regnet som roper på hjelp. Usynlig for seg selv er kun de som søker sjelefred utenfor seg selv. Aksept, tiltro og støtte er ukjente begreper i en verden av egoister som burde blitt tatt ut av sirkulasjon.

HVA SA DU SA DU

Evig beklemt bak en selvfølgelighet. Oppslukt. Fiolette kolibriøyne. Pochahontas. Oppbremsing. Musestille og trygg. Viderverdigheter. Uendelig nynning i natten. En sirene. Fargesprakende. Drøy. Kratthokko. En lettflytende juvel. Jeg føler meg rent så oseanisk og pelagisk i dag. Et vipp er nok. Oppsummert: En splittende blits av en himmeltitter. Et mikrosekund. Det er alt (jeg ville si til deg). Jeg tilgav meg selv, fordi menneskevenner er for pyser, jeg trives best med den hviskende vinden gjennom vinkende, susende og trofaste strå. Ute i myra er jeg trygg for folk som vil konversere og kreve klemmer og følelsesmessige reaksjoner jeg ikke kan innfri. Mitt aller største ønske om jeg kunne velge hva som helst, ville å ha vært helt alene på kloden et helt døgn, kun meg og Jordkloden i perfekt harmoni, lykkelig ensomhet og forent med verden uten distraksjoner. Vært den eneste tordivelen på denne planeten. Når du gir opp alle forhåpninger om sameksistens. Det er slik det føles når alle drømmene om lett-fordøyde fornøyeligheter er i ferd med å gå i oppfyllelse.

DELTA POET TILKOMSTTEKNIKER

En korridor til evigheten, det finnes en bakgård for alt. En sti. Et smil. Tusen døde mennesker og du; et levende lik i mengden. Du kommer aldri til å gi slipp på meg. Delta poet tilkomsttekniker. 

AKUTT SØNDAG MORGEN KAOS

Romsteringer fra rommet vedsiden av, det er senga på soverommet, jeg er redd at det ligger et ukjent kvinnemenneske der, men tør ikke å sjekke – så jeg går ut igjen, tar hurtigruten til en annen by og kommer aldri igjen. Drastisk, men like greit.

For den fullstendig fullkomne kvinnelige utgaven av meg oppfører seg egentlig ganske så ulikt meg, muligens siden hun er en fullvoksen avsindig hysterisk sexy kvinne. Det er så fascinerende at jeg nesten ikke får puste. Tenker hun mer likt meg enn noen andre eller viser hun bare det hun vil at jeg skal se? Jeg antar hun muligens bare hermer, og at hun innerst inne bare er hysterisk. Men jeg klarer ikke finne henne igjen. Hun er ikke der hun var før. Enten er hun blitt usynlig eller så har hun gjemt seg. Mest sannsynligvis er hun revet opp med roten og strødd til vinden gjødselspreder style.

FØRTISJU

Mens jeg gjespet hadde sidene bladd seg selv flere sider fram til side førtisju. Lykkelig ble jeg ett med lyttende trær. Hvor er det jeg er? Først må jeg sanke ved, før jeg kan undre på det. Drivved. Hva er det jeg driver med. Drivgods. Vi er alle haikere. 

 

FRA SYKDOMSJOURNALEN

Det har aldri gått så fort så seint og så skjer det samme om igjen. Tårekanalens kvaler. Denne dikteriske oppfinnsomheten er mitt egentlige liv, resten føles bare som påfunn. Børør meg ellers dør jeg. Døgnvill, narsissistisk og vakker. I dag ble jeg forelsket. Igjen. Bedårende sløret blikk. Maurdronninga i speilet var meg. Smask. Smask. Outrert skjønnhet overgår alt!

PUBERTAL KONKURS KANVAS

De automatiske oppdateringene i oppveksten er ikke alltid like kompatible, men ungdommen er heldigvis ikke over før vingene har vokst ut og Beelsebub banker på døra og frir med en moderne treroms leilighet med massasjedusj og tusen spotter og speil i soveromstaket. Dere drar på bryllupsreise til Tyrkia, lager barn og dør. Da gjør det ingenting at noen har lagt en rullekebab på tastaturet og prosessoren kaster opp kvitløssaus hele natta. Og noe som minner om varme kan like gjerne være is eller blod. Mer kanapé?

EN UTILGIVELIG, MEN TRIVELIG EGOIST

Jeg har ingen ønsker om mer besøk / før jeg drar vil jeg ikke finne en parkeringsplass / for romferja mi er livet enkelt; bare små encellete organismer festet til skroget / jeg kan allerede være dratt.

MIDT OM NATTEN I MARRAKECH

Marrakech. Halvørkenøyne, verpesjuk. Liflig og lidderlig, men avskrekket og pestsvanger. En saharasanger. Spøkelser i sandstormen. Du er heldig som opplever hagl her. Evig beklemt bak og blant alle og enhver. Særlingenes særling er pantomimens mester. Daddeltryne det ene øyeblikket, berberspett det neste. Lungedrage. En kvist fra en poppel blir ei teltstang i Atlasfjellene. En lavpannet og avspeilet soldat segner om himmelropende og besatt av et hakk. Lei av sjelens snøftende kamel. Her har alle en knagg å henge livet på. Marrakech. Hvert skritt lukter svovel og krutt nå. Ekstremt søt te bak et gitter. En sabel stikker ut fra kjortelen. Apekatten rabler med et kritt på en brunsvart vegg i medinaen. Pisken er en dirigent og en hale. Ingen balanse. Besatt av et hakk. Marrakech. 

 EN HVIT MÅNE OG EN DAG UTEN TÅKE

Din munn; ei eksospotte, ditt hjerte; en grill. Jeg skifter olje på øynene dine, du putrer for meg. Piggdekktryne, spoilerfjes, med vifter i sinnet. Topp 40 balsamerer karosseriet. 200 i femtisonen og sladd i svingen. Munnen din sleper Europaveien. Det ryker fra hjertet ditt, jeg trykker gasspedalens spinnvorte helt ned. Presser et ekorn inn i deg. Knekker ryggraden på det.


DISTRAHERENDE STILLHET FØR OG ETTERPÅ

Et tøystykke og ei kjøttslindre på ei grein.
Ei stripe blod i skogen, ei øks.
Jeg fikk det som jeg ville. Nå er du borte.  

GODFJOTTEN SOM EN TÅKEFYRSTE

Jeg så deg sniffe på flammen. Jeg så øynene dine lyse opp.
Men du var allerede død, lenge før jeg så deg for første gang.

De sa at du hadde et arr i sjela, at den hadde klappet igjen
som ei punktert lunge, og var sydd sammen av hat.

Det så ut som du blåste flammen ut av nesa di,
og ikke omvendt.

MILJØSKADD AV DEG SELV

Nå ble jeg så lei av å miste alt jeg visste, som jeg trodde var sant. Lei av å leve i skyggen av meg selv. Tankene er et termostat. Hun så meg lage ablegøyer foran speilet og jeg sa at vi alle er klovner innerst inne. Hun sa jeg var så snål, jeg burde kanskje brenne henne på et bål. Infiltrert av vattnisser eller dø i lykkerus. Bli et alternativ til deg selv. Og du vil ha et påskudd for å være glad i noen (i prosaform). En overnaturlig venn som du kan ta med hjem og sende bort igjen. Er ikke livet annet enn et ekko? Og virkeligheten er det ingen som har monopol på.

ADJØ FUNDERINGER, DVELING OG REFLEKSJON

Jeg fant opp meg selv på nytt. Jeg ville være ei libelle i livet.

Sånt er det når du ikke helt vet hva du er eller hvorfor.
Jeg fant meg selv sittende og tenke på hva jeg hadde gjort.

Kunne trengt en oppfinnelse. En tidsmaskin. Et kart.

Vært et insekt. Lagt meg selv på glass.

DEN GRÅ HEGREN

Jeg minner om en gråhegre som tyller i seg pils på puben i Strandgata
En ensom mann som lett kunne blitt med hjem om han bare orket å gjøre noe annet
enn å tisse på sin egen skygge.

Gråhegren er meg. Vader rundt i strandkanten. En ensom jeger som lett blir skremt.

Lager skrekkelig lyder som bare han selv hører.

PROGRESJON & MEDITASJON

Jeg sluttet å titte opp mot fuglene på himmelen. Jeg visket ut grensene.
Som en svalestjert gled jeg gjennom landskapet av mitt liv.

Men frihet er ikke anarki og lykke er ikke å dele seg selv opp; det er hysteri!
En tanke er en følelse og en stemning er også en tanke. Uten ryggrad er jeg en slimål.

Jeg forsøkte å stoppe: Tiden. Men visket samtidig ut historien.
Jeg fanget dagene som kom. Kvelte dem med forventninger.

JEG SPRELLET LENGE FØR JEG MØTTE DEG

Med ditt blikk i et lite øyeblikk mistet jeg alle mine ord
Ting jeg ikke sier blir hengende igjen. I tankene etser de seg fast lik mentale tatoveringer.

Tankeforgiftet og taus. Og uten berøringer dør jeg.
Alt det forferdelige som ingen fortjener fant en ekspress-vei inn i meg.
Fordi jeg prøvde å beskytte meg mot sorg ble jeg gledesløs.

Men jeg sprellet lenge før jeg møtte deg. Toppen fire år sa legene.

DÅRLIG Å HOLDE PÅ HEMMELIGHETER

En gang låste vi en fyr inn i en trillecontainer på kaien, og sendte ham ut i Smedasundet. Det ble aldri oppdaget.

ALT SOM IKKE KAN UTTRYKKES MED ORD

Han galningen som står og skriker. Hva er det som feiler ham? Kan han ikke ta seg sammen, være voksen nok til å ha litt kontroll. Skriker som et fødende monster. Få den hysteriske mannen til å stoppe! Det høres ut som huden flerres av ham. Så innser jeg at det er meg. Det hadde vært meg hele tiden.

Å JENS! NÅ VETT ALLE OM OSS (SMÅPINLIG OPPLEVELSE PÅ FACEBOOK-VEGGEN)

Ååå eg vil værr inni deg søte pus <3, eg klare ikkje ett sekund te uten å ha sex me deg, for eg e heilt gal itte deg. Oh shit! Kom på at me skreiv på chatten eg, lol.

 
FOR HENNE VAR LIVET ALTFOR LANGT OG EVIGHETEN RASKESTE UTVEI

En hemmelig og utakknemlig ledsager som det gir ingen mening å felle tårer for. Hun løp ut i natten og lette etter seg selv, det føltes som det var jeg som skremte henne – men jeg vet at hun skremte seg selv. Jeg forvekslet det først med ondskap. Senere sa hun at hun trengte kniv for å beskytte seg mot monsteret i seg selv. Det var ingen nåde. Jeg kan kunsten å overdrive uten måte, men tro mitt ord: Det var ikke én demon inne i henne, men tusen. Er jeg en magnet for dårer, funderte jeg. Du er den største dåren, sa hun – og hadde sikkert helt rett. Men det gir uansett ingen mening å telle tårer. Tenk at vi engang fant hverandre som et svanepar, men endte opp som en asteroide.

ET USYNLIG VINK

Motivasjonens retning og styrke. Et fokus på noe som forblir og ikke bare er til låns på ubestemt tid. Noe som blir en del av deg og er din gave til evigheten. Men du gjorde deg selv trist da du trakk fram en sentimental tanke fra en minnenes svartsindige, ulykkelige brønn som et rop om hjelp. Et lydløst rop. Et usynlig vink. Jeg kan føle at selve sjela di skjelver av redsel, men hver gang jeg rekker meg selv ut til deg ser du på meg som din verste skrekk. Skulle ønske du sluttet å speile deg i forestillingen din av meg, skulle ønske du ikke fikk hjertet til å riste som et jordskjelv i meg hver gang du trekker pusten. Altfor mange mennesker lever i fiendtlig selvopptatthet uten å vite det engang. Tenk at vi engang fant hverandre som satellitter, men endte opp som julenøtter.

JEG VILLE BLI FOSSEKALLEN MELLOM HENNES LÅR

Dødsdømt kjærlighet du liksom! Det nytter ikke å utføre et barmhjertighetsdrap på livsviljen til udødelig hengivenhet. Fordekt, men likefullt helt himmelåpen. Død over forpliktelsene du liksom! Av og til må man bare stoppe opp og navigere manuelt via sansene. Og det føltes som jeg hadde utsatt hele livet, fordi jeg ikke tok til mot, jeg var da ikke uten valg slik en nyfødt valp var; når den fløt nedover Smedasundet i en tett bosspose. Hun så på meg og sa: Jens, det jeg liker med deg, er at du er mer opptatt av sex & mat enn fotball & øl, og at du rødmer selv om du nesten er dobbelt så gammel som meg. Død over bagatellene du liksom! Lengselen etter å skrelle av skallet og stupdykke inn i hverandre og aldri mer gi slipp. Bli der vi hører til, der alle bitene passer perfekt og livet er grandiost. Takk for at du slipper meg inn og lar meg bli din. Takk for at du lytter og takk for at du ler. Men om toppen tre måneder er det ikke mer. Da setter jeg på porno for å late som jeg har gruppesex når du kommer opp trappa. Men tenk at vi engang fant hverandre som et satellittsamband og endte opp som julenøtter.

VÅRT FULLKOMMENT IDIOTISKE FØRSTE MØTE

Cuba libre og bryllupsforberedelser. Vi visste at dette var et møte utenom det vanlige, da hun kysset alle øyevippene min, en etter en, mens hun nynnet så fortryllende fint, som en symfoni jeg har savnet uten å vite at fantes, musikk jeg ville fylle resten av livet mitt med. Så jeg tok fram trekkspillet og trøkket til så glass og askebegre hoppet rundt i rommet. Det tok nøyaktig fem minutter før vi lå i håndjern bak i politibilen på vei til fyllearresten for første gang. Det er ravende gal romantisk kjærlighet, det.

«Jeg velger din munn
fremfor opium.»
Charles Baudelaire

BEKKASINER & MOKASINER

Hadde ambisjoner om å bli litt intellektuell på henne
uten å bli imperialistisk, eller blottet for følelser heller.
Men da hun fersket meg i å myse forlokkende mot fossen
- var jeg allerede lagt i bånd, påkledd en rosa overall og hun var helt Paris Hilton for meg.

DET ER BLODSMAKEN

i kjeften som tenner meg
når jeg løper i ring/rundt kvartalet/nattestid
med en imaginær chihuahua foran meg.

Da brøler jeg høyt inni meg/men noen ganger kommer lyden ut.
Da trekker naboene for gardinene.

FEM MILLIARDER MAUR UTEN DRONNING JAKTER PÅ HONNING

Jeg våknet opp med et brannslukkingsapparat koblet til hjertet. Jeg stod opp fra de levende døde, løp naken til nærmeste Narvesen og kjøpte meg ei avis som jeg kunne krype inn i lik uteligger i en pappeske. Jeg tydet skjulte beskjeder i overskriftene. Og jeg hørte angstropene bak fjellene og i skyene. En eldre frue grep meg i armen, forvekslet meg med Jesus. Det hjelper ikke å bare legge seg ned og syte, forklarte jeg, men det hjalp ikke. Hun lå allerede på kne med åpen munn. Hva kunne jeg gjøre?

INTROSPEKSJONEN

Etter å ha rynket på meg epileptiske kramper over verdenssituasjonen fikk jeg innsikt i en vidunderlig visdom som et anfall av akutt briljans, nemlig at jeg skulle bake en mental kake som jeg skulle dele med mine vakre og fortapte venner som lever så høyt aktet uten å vite det.

IN VINO VERITAS

Du var ganske full da du brakk spolebåndet mitt
men hele veien i ambulansen til sykehuset
sang du for meg <3

FØRSTE RAD TIL HIMMELS

Noen vin-netter er evige. Jeg legger eiendomsretten ut for salg.
Den går til spottpris. Men jeg er fri for enhver pris.
Du legger deg inni armen min og du er brisen som meg.
Jeg kaller deg sommervinden og du stryker meg langs ryggraden.
Vi er på en premiere. Noen legger seg under setene etter forestillingen.

HUN VAR DER ENNÅ

De sier selve Selvet er et speil av deg selv. Men jeg ser henne når jeg hopper over en hekk, løper gjennom en hage og klatrer over et gjerde: I et lite sekund er hun der et sted under taket. Det er alt.

FORDRAGELIGHET

Jeg lå i badekaret og lekte med meg selv mens jeg spilte av fuglesang på mobiltelefonen. Mannen i speilet i taket hvisket til meg: «Ah, supersexy mister Fuglesang, skill seteballene, jeg vil ha deg, jeg vil ta deg nå!». Jeg lå naken og fornøyd mens en gjerdesmett sang fra mitt smekre lår. Mannen som fløt rundt i badekaret hadde slik en fred over seg.

EN PRIMAT LETTER PÅ SLØRET

Degenerert som smittekilden til livet.
Det bor en misantrop bak hvert øyelokk
Men det er ikke meg. Jeg er glad i alle som er en struts i hypofysen.

ALT ETTERSOM TING SOM SKJER & IKKE SKJER

De sier det er en skjebne som styrer alt. Skjer det, så skjer det, sier jeg og kaster meg ut fra toppen av Victoriahjørnet. Det er bedre å utfordre skjebnen enn å vente på at undere skal skje.

ET SINT SITAT FRA EI FORDØMMENDE FRØKEN. HAUGESUND, AUGUST 2012.

«Fy faen, Jens! Eg har ennå ikkje komt meg øve sjokket, at du e venn me Kenneth, for eg visste ikkje det om deg; at du va ein sånn ein. Tror ikkje at eg lenger vil ha nåke som helst me deg å gjøre».

FORDRIV

Hadde det ikke vært for alle knutene mellom menneskene ville vi klatret opp i trærne igjen.
Gjemt oss i bladverket og pirket hverandre i nesene.

NOEN AV LIVETS MINDRE OMTALTE KJENSGJERNINGER

Hvis alle menn drømmer om å finne fred med ei budeie,
så vil det alltid være et mehe som våkner opp med et får.

Men siden mange heller drømmer om å finne fred med ei nonne,
vil det alltid være en luring som bryter seg inn i akvariet i Bergen og tukler med en pingvin.

 DU ER EN GUD

på gitar, en skikkelig flinkis,
så skolert, perfeksjonert!

Komposisjonene er komplekse,
sangtekstene er intelligente og
har dobbel bunn (men blir ingen kake for det).

Hele greia di er en mikropikk på størrelse med ei nagl.
Hadde du pult meg i rumpa mens jeg sov, hadde jeg ikke giddet å banke deg en gang.

  

TANDRE FREKVENSER

Ravnevinger i natten. En elv av regnbuer og orkideer. En rufsete rabagast banker som besatt på hjertekammeret hennes. En reddhare av ei kanin i flosshatten. I drømme spiller jeg håndball med brosteiner. Tissefantens gledestårer. Vil aldri bli normal igjen. Nå vil jeg være mer spøkelse og mindre mann. Depresjonens ereksjon peilet inn i meg selv med tanke på de 300 trilliardene med stjerner i 170 milliarder galakser.

FRA SPONSORER, VELGJØRERE OG STØTTESPILLERE:

Jensemann Fuglesang går med ultra-elastisk rosa helsetrøye fra Caspersen & Sønner Sport A/S
 



I LOVE YOU, BABY

«You are the most amazing man I've ever met, miss you madly, Jens. Love, Scarlett».

Hele livet mitt er en eneste lang overdrivelse fra ende til annen. Synes godt det heller kunne vært et himmelsk oppløftende og uforglemmelig lite dikt som åpner hoder og planter spirer av magi der. For det er altfor mye intetsigende vakkert og vemmelig i verden og så altfor få grensesprengende mirakler som er istand til å sette selve tiden ut av spill og åpne opp for åpenbaringer av mystikk og erkjennelser som viser de usynlige veiene videre.

Men smerten det er umulig å forkle, den lå inne i øynene hennes selv om munnen løy så bedragerisk. Det finnes heldigvis sannheter som det ikke går an å skjule mellom mennesker som ser rett inn i sjelen på hverandre.

Sjenert på vegne av verdens arrogante, men barnslige naivitet og splittende stahet. Alle later som de har peiling på alt, men ingen vet noenting. Vi er alle nyfødte for hverandre for all tid.

FJASETE HARSELERING MED ALLE DE SKREKKELIGE LYDENE

Alle lydene fra kvinnemenneskene, de fleste er grusomt høye, usedvanlig skjærende og skingrende ulyder som ytres nesten konstant til alle døgnets tider. Men noen ganger er kvinnene altfor stille, stundom helt musestille og skremmende stumme. Da mener de at du gjort noe galt og du bør derfor be til de øvre makter om at det må gå bra. Det gjør det sjelden.

Det er som kvinnemennesket av natur nekter å innse egne feil og er dessuten omtrent komplett umulig å forstå, men veldig fascinerende og mye smartere, og utspekulert, enn det pinlig primitive, motsatte kjønnet.

De aller beste lydene damer lager er under petting, for da murrer de som kattepuser. Det kan være riktig behagelig når en får kvinnen til å lage slike lyder, men det krever gjerne mye mer av mannens tålmodighet, konsentrasjon og følelser enn hva han kan stille opp med.
Rene sexlyder er nok en smakssak, men de fleste vil nok være enig i at det ofte blir en helvetes støy som ødelegger mye av konsentrasjonen rundt det rent mekaniske ved denne aktiviteten.

Telefonlyder bør også nevnes, for når kvinnen løfter en mobiltelefon opp mot munnen (ofte i butikken, på bussen og i kinosalen) så føler hun en ukontrollerbar trang til å vræle, snakke med svært store bokstaver beregnet for trenere under fotballkamper og dessuten le hysterisk høyt.

Grunnen til dette er selvsagt at det vakre og vidunderlige kvinnemennesket har en ekstrem trang til oppmerksomhet (som menn sjelden gir) og finner dessuten stor glede i å dele privatlivet sitt med Gud & hvermann (noe som hennes egen mann synes er så pinlig at han i desperasjon søker trøst hos tøs for å bare ville glemme alt).