Arrrh! Jeg vil også reise i tid!!!! :-*

- tekster, dikt og datt.

«Generasjonen som hadde informasjon, men ingen kontekst. Smør, men ikke brød. Begjær, men ikke lengsel» (Meg Wolitzer)

TUSEN TYVERIALARMER INNI MEG

Jeg hørte den smertefulle lyden av skoene hennes gjennom telefonrøret og jeg følte meg som asfalt dekket av nervetråder. Jeg tenkte på hagl på en vindusrute i et univers av intenst, tomt ekko. Mistanken om at alt gjentar seg og det fornøyde, makelige og tilfredse forfølger meg.

Jeg hopper over brennende hull i parken, løper sikksakk mellom rullende steiner og røde lyn som roterer rundt meg. Det har gått av tusen tyverialarmer inne meg. Og det tar aldri slutt.

Jeg hørte den grusomme klikk-klakken fra skoene hennes, men kunne ikke lenger se henne for meg. Det var som om hun var et spøkelse nå.

REDD FOR Å LEVE

Jeg krangler med kaffetrakteren, fordi jeg er misunnelig. Den er så lykkelig. Proppfull av kjærlighet og gode historier. Jeg skriker til den. Kaffetrakteren er ikke redd for noe. Snakker i ett sett. Later som jeg ikke eksisterer.

HAN SA HUN VAR LUKKET, MEN ALDRI FØR HADDE HUN VÆRT SÅ ÅPEN OG SÅRBAR

Prikk lik hans første kjærlighet, denne ukjente piken han knapt har snakket med. De er på et nachspiel i Bibelbeltet og hun mister fatningen. Klikker helt og knuser alt hun kommer over, skriker og vifter med brødkniven. Hytter den vekselvis mellom seg selv og mot alle som er i rommet. Folk er i sjokk, sitter i urørlige og bare stirrer. Han går sakte, men bestemt mot henne og inn i armene hennes. Får kysset lidenskapelig besvart, kniven faller på parketten i sakte film. De brennende brune øynene hennes er hele tiden vidåpne og uendelige, det mørke håret hennes er bølger på havet og gravitasjonskraften fra kroppen hennes holder ham fast, forundret, fascinert og forferdet. Endelig er jeg en deig av kjærlighet og jeg heves med deg, sa hun, og alle er kopier og kulisser av den første galskapen.

Hun sa at han var lukket, men aldri før hadde han vært så åpen og sårbar.
Han trodde det var hun som prøvde å forandre ham, men det var omvendt.
EN PERFEKT SIRKEL SNART

Jeg nærmer meg. Det går
bedre og verre, hvilket vil si
at jeg nærmer meg
og det er bra!

Jeg kan takle flere kriser på én gang,
og lykke er en av dem.

VERDENSMESTER I Å VÆRE DEILIG, TRYGG OG GOD

Jeg prøver å tenke på noen andre
hver eneste kveld jeg går til sengs
men inne i hodet mitt er det helt tomt
bortsett fra innerst i en støvete krok – der!
Sitter jeg med beina i kryss og
drømmer meg bort.

Jeg vil løpe mot det ukjente og farlige istedenfor fra.
Du kommer ingen vei med å være verdensmester
i deg selv, alltid trygg på deg selv, sikker og selvforherligende selvgod.
Livet må ikke temmes som ei sirkusløve, men settes i brann
og brenne ut som en naturlig skogbrann med alle dens økologiske funksjoner.

EN KJOLE FOR(ANDRER) ALT

Blågrå, blek, en indre eng av nelliker
slåss med hverandre, klipper opp klærne,
blir blågrå, visne og bleke.

Jeg heier på de døde.
Kjæresten min er død.
Jeg heier på de døde.

Blunkende blomsterblader, dødens flørtende blikk,
bortenfor, under, der hvor vi bor, gjør livet fargerikt
og verdifullt. Jeg trenger et bevis. Et annet liv. Slipp meg ut!

UTRO MOT LIVET

Et blødende kapittel av livet er når skytsengelen din har sex med Satan. Fiolfjes, egoets junkfood i fjøset. Fastelavensfjes, stjerneøyne, vaffelhjerte, som det kreative klimakset ved oppløsning av samlivet og festningen rundt hennes hjerte stormes av stjerneøyner og vaffelhjerter. Overblikk, overblikk og sidesyn, dopamin. Jeg trenger mer, gi meg mer tid!

UNDERET OG ULYKKEN OG UNDERET

Jeg skulle ønske jeg ble til. Mirakelet. Jeg skulle ønske vi kunne bytte. Eksistens
og eksistensberettigelse. Valgets tråder. Besvarte bønner, krigens tårer i barnets skrik, håpet.
Jeg skulle ønske det var meg, som lå død i en container for spesialavfall, jeg skulle ønske
at vi kunne bytte, at det var meg, som ble drept, med kaldt blod.

EKSPLODERENDE STEINMASSE I VANN

Poet og prostituert. Blåmanet og brennmanet.
Vi kan forandre oss - hvis vi vil,
men vi vet ikke til hva. Kameleonkvinne. Firfirsle. Romvesen. Fjesing.
Det er en løgn. Alt er lukket med deg. Krepskvinne.
Folk er så flinke til å tilgi. En hat-ting. Hummeren i meg.
Jeg kommer ikke inn
til. Kameleonkvinne. Firfirsle. Romvesen. Fjesing.

ALLTID SORTE FÅR OVERALT

Vi stjal en opel astra, men da vi prøvde å stjele et seilfly gikk det galt. Ingen av oss kunne fly. (Ingen av oss kunne fly). Så dumdristig og deilig, baretta baby, rotløs og sexy, røverdatter, trollklump. Jeg spurte henne hvor hun ville hen. Hun svarte: Himmelen i dine bukser! Jeg lurte på hvor hun hørte hjemme, om ikke på veien med meg? Men etter 34 timer på rømmen kom væpnet politiet og kjørte henne tilbake til institusjonen. Vær glad du ikke er en grillkylling som iløpet av sitt 28 dager lange liv ikke får et eneste sekund med dagslys, sa jeg. Det er alltid sorte får, overalt inne i meg. Vi sees i september, skrek hun, ring meg! Men jeg er ingen gjeter, er jeg vel?

Jeg er en ulv;)

NÅR VI SKAL DESARMERE HJERTET MELLOM OSS

Ammunisjon for tårene er hjerteslagene og håpet og alt dette vi har gjort
og alle husene som brant ned av gnistrende frustrasjon. Men vi kan bli alt vi kan bli.

Alle er redd for noe,
du for eiendelene dine
og jeg for deg.

(Er redd det går ut på det samme).

Når vi skal desarmere bomben mellom oss,
kan det slå begge veier - eller detonere til ett.

INGEN FORSTÅR MEN LIKEVEL SIER ALLE AT DE GJØR DET

Billettmerket et friskt pust fra vest. Bekreftelse, aksept. Gir aldri opp, selv når han kommer halvveis. Rike liv som går nervetatovert til spille. Noe er galt med den mannen. Livet på framsiden og baksiden. Så sjarmerende hyggelig og hjelpsom. Ingen forstår hvorfor. Ingen vil innrømme noe. Ingen vil vite.

Og det verste med å bli voldtatt er alle som bare går flaue forbi eller han der ute i stua som fomler med gitar-introen til Nothing Else Matters...

LUKKET

Merkelige bankelyder fra kjellerboden søndag morgen
og han husket ingenting. Det rant en elv gjennom ham.
Mørk og dyp.

I speilet fikk han sin nikkende anerkjennelse og aksept
men noe var ikke helt synkronisert. Sinnet.

VEMMELIG VAKKERT OG AVSKYELIG TRIST

Et kryss, flere kryss og mange kryss. Kronglete.
Bruddstykker i blikket. Bakenfor, bortenfor.
Det er sporene og avtrykkene til de som gikk
ut av tiden. Linjene og røttene fortsetter
i Drømmene – lar dem leve i smertens løgnaktige
redselskabinett. Gi slipp, gi opp. O, denne redselen
for å miste betydning og verdi. Et kyss, flere kyss
og mange kyss. Knugende. Forevig fanget i et virvar av klisjeer...

(ervervende trommesolo)

Men uten klisjeene har jeg ingenting å leve for.

EI HUMLE I ARMHULEN ER EI LØVE OGSÅ

Jeg tok henne
på fersken
med nattevakten. Nesten søtt.

De hadde ikke sex, bare lå der tett i tett.
Hånd i hånd.

DU ER RAR DU

Den begredelige feite mannen med barten i femte etasje tramper takten når jeg klapper, synger og danser på balkongen. Så kaster han hatten til vinden og været, skriker høyt i falsett: Sug og svelg, god helg! Jeg aner ikke hva han sikter til, men jeg rekker tunge til ham og danser videre.

SPEIDING INNOVER

Destinasjon. Assosiasjon. Inspirasjon. Desorienteringer - speiding innover.

Distanse og distraksjon. Livet er dedikasjon og lengselen etter et indre London. Alle tror at jeg står opp og bruker hele dagen til å bade og sole kroppen, men sannheten er jeg sitter i kjelleren med beina i kryss. Kvesser knivene og pusser på pistolene mine. Venter på signaler fra GPS-en i mitt hjerte.

ET STED HVOR BARE VI EKSISTERER

Jeg kan din topografi utenat
i blinde, vi svever over bølgene
i sola som smelter mine morgendugg
på dine stekende svaberg, Jeg
ser rett inn i deg. En eksplosjon av entusiasme og optimisme,
deles som sjokoladekakestykker av en evig begynnelse etter en pirrende
slutt når alt begynner på nytt. Et univers mellom oss, en ekstra dimensjon i livet.
En evig ferie der bare vi eksisterer og ingenting skjer. Hva er hva, det perfekte?

Tror du at bevisstheten har en skorpe
som er vevd i ett med disse forsteinede øyeblikkene?

Da vi seilte gjennom bølgedalene og snittet bølgetoppene som stormfugler gjennom natten
- jorden rundt på et halvt år.

PENDELEN SOM EN GULROT

Jeg prøver å nå meg selv igjen. Løper avgårde gjennom de bange anelsenes smug og ned korridorer med blinkende lykter og en skrekkfilms skurrende lyd.

(Maja Ratkje dukker opp på theremin)

Spesiell, berører mange, fester seg til få. Det riktige har vært feil så mange ganger nå. Jeg prøver å nå meg selv igjen, men finner alltid ut at jeg løper etter en annen.

Og vi er en krysning av hund og sau, født som individer, dør som kopier. Vi ville bli det som gjorde verden vakker, men hva er det? Evig forandring til det bedre (for oss selv).

WHITE TRASH TORVASTAD

Drømte om å slå ut i full blomst i sin høst. Bitre syriner. Trailer Park Boys.
Svak for jenter som lyver i senga. Skygger fra en annen tid. Trenger ikke være fin på begge sider. Impulskontrollen til en status fra lykkeland. Addicted to Love. Trenger ikke mer enn 140 tegn på Twitter for å få seg et ligg. White Trash Torvastad.

ET STABILT FORHOLD BASERT PÅ INTENS ENSOMHET OG EVIG LENGSEL

Dragehode, økseblad. Boblebadets bollemus og knivstikkets visjoner om ekspressfart, fra hudens hinne gjennom magegrøtens forløsende svev i slow-motion til et fast grep rundt ryggraden (i vrimlende vrede). Innvevd i selve livets innlevelse av kolliderende detaljer, konstruerte kontraster og inntrykk. Bli alt du kan bli du (liksom). Fornøyd, men ikke lykkelig. Hjelp! Kan noen vennligst forstå meg snart, sa du til deg selv på do. I kveld skal jeg på stevnemøte med drømmepsykiateren min, klar til å få barn med djevelen og finne meg selv opp på ny. Alt er sant og usant på samme tid sammen med deg.

OMSTILLINGENS FYR OG FLAMME

(Soundtrack: Ciccone Youth – The Whitey Album)

Jeg vil brenne igjen. Jeg vil leges. Brennes. Ingen bremser, ingen forvitring, bare forvandling som nye veier i en gammel by. En oppdagelse. Anelsen om at jeg er en annen. En kuriositet. Eller noe helt magisk (som kan bli animert, men ikke manipulert). Støvfri og fin - kjøttekte, dryss sake på mine mysende sår nå.
Allergiens tid er ikke forbi, og jeg er en blomsterbukett!

KALD OG PÅGÅENDE PÅ SAMME TID

Til sengs med ex-en natt til første mai og natt til 17. mai sovende over med ukjente partysvensker & bergensere. Avslått uten adrenalin. Lekte gjemsel med verden i et skap på IKEA. Det ble så hett. Intensivbehandling i skrittets mørke smug. Oppsøker problemer. Hemningsløst styrt av impulser og spenning. Når noen på et blunk blir til drittunger i en godteributikk. Problembarn, adferdsvansker. Jeg kan ikke være den bekymra faren til dama mi som ber til Gud om at det må gå bra hver gang hun forsvinner for seg selv (og ikke husker noenting).

WOW, PLUTSELIG, WOW

Ti tusen stær danser i sverm over oss,
som nordlysets lasershow, hva baler de med?
Gråspurvene tjatrer kyss henne, kyss henne!
Så varmt, tordenvær – i tankene, en tiger.
En kopp te. Smeltende jordbær – hele jordkloden
i hodet. Hun heter hva-er-det-nå-hun-heter, og
spurvehauken er der med klørne sine som et lyn fra klar himmel
og jeg elsker henne.

FANT, FANT

Gatelyktene har armer og står i en skog av tare og ler, men det er det bare du og jeg som ser. I en verden av snusk er du og jeg lommerusk som leter etter:

Et sted å gjøre av seg, gjemme seg,
for tiden – for tiden, fortiden,
en plass som er hjemme med seg selv,
hvor havet er en del av luften
slik den er under huden, inne i en musling,
der er jeg!

Du fant, du fant.
Frosk, frosk!

INGEN ER EGENTLIG SPESIELT TILLITVEKKENDE

Et liv på flukt
fra førsteinntrykket
av meg selv.

Forsvant inn i øyeblikket
og ble født på ny
og ny og ny.

Det er vanskeligere enn en skulle tro,
å være rik og late som man er fattig.
Det er som å bære på et hode av bly
når du ikke tør stole på noen og tviler på deg selv.

EN PÅSTÅTT DJEVELUTRIVELSE FOR FAEN

(Sebastian B. ble til en slags helgen i sin tid)

Den døende engelen og denne kroppens ubrukelige væske som pipler ut, selve livet virker uvesentlig, som ondskapens språk tegner seg som blå kors under huden, håp som sprekker, krater av drap, djevelen i noe råttent som er lenket til en sjelløs spiral av elendige opplevelser og formidable forlis, når du lever på minnenes slagg og drukner av dårskap og ubrukelig, dårlig samvittighet. Mellom inspirasjon og ambisjon, det som gjør meg til menneske er fremdeles min tvil. Og min ammunisjon. I lengden er alt bra, på en eller annen måte.

DU DØR I EKSTASE

Vill i blikket når jeg sikler på puppene dine. Du gråter når vi elsker fordi det er så godt. Du besvimer når du kommer fordi du slipper deg helt løs. Du er fri med meg. Og du sa det føles som å dø. I ekstase. Men jeg får litt hetta når du holder på sånt. Første gangen ringte jeg ambulanse, trodde jo at du hadde fått slag eller noe.

FRA I KARANTENE

Ser ikke disse menneskene de smuldrende steinene? Jeg ser opp. Hvis nordavinden hadde vært en kvinne skulle jeg elsket med henne her og nå. På det siste trappetrinnet møter jeg alvens blikk på broen som er under en annen bro. Det er ingen som legger merke til at jeg svever ned. Vi vet alt om hverandre på det første møtet og vi sier ingenting. Bare ser.

HVA VIL DET SI Å VÆRE MENNESKELIG?

Jeg har gått meg vill i Pride & Prejudice, såvel som drømt at jeg var Dorian Gray. Fortreng eller forleng meg. En evolusjon mellom oss. Jeg finner meg i alt, så lenge jeg er ditt midtpunkt. Kunsten å svartmale alt er glemt forlengst. Verdien i det ubetydelige står så klart for meg. Jeg er på villspor uten peiling og elsker alt jeg ser. Blod på tennene og under neglene. En avstikker til avgrunnen. Folk kan da ikke bare dø hver gang jeg betror meg til dem!?

BUDEIA I MEG GIKK SEG VILL PÅ «KJØPESENTERET»

Våknet uten retning og utsikt innover.
Forgjeves forsøk på forvandling til likegyldighet
som egentlig er forkledd oppgitthet, og hva vil
det si å være våken, jeg vet ikke lenger, det er
ingenting å strekke seg etter, jeg går to skritt bak meg selv.
Puster meg selv i nakken og roper pus, pus. Ingen der.

DEN EKSTATISKE FORELESEREN

Foreleseren min oppnådde en ekstatisk tilstand foran meg. Det gnistret mystiske og magiske energier ut av den svenske professoren. Inspirasjon og tro. Intens innlevelse. Hun så rent orgasmisk ut, ligningene fikk henne til å puste og pese og stønne lykkelig. Det var helt fantastisk. Fysikk har aldri før vært så gøy. Jeg drømmer om den gamle heksa ennå.

PERSPEKTIV, PERSPEKTIV

Alle de fine øyeblikkene
brukte jeg opp
på noe jeg trodde var verdiløst.
Men det var det som var det viktigste.

Og jeg kan aldri angre på smerten som gjorde meg hel,
bygget meg opp igjen da jeg gikk i knas. Så født på ny. Igjen og igjen.

JEG OPPFORDRER TIL FROKOST I BYENS PARKER

Jeg gikk inn i en butikk og ut på en gate. En blå blomst i luften. Botanisk maskineri i luften. Flimring på en skjerm. De burde steke ham på bålet som et svin, sa den sinte damen. Å, Sarajevo, Sarajevo, du har så mye å svare for.

Jeg gikk inn i en alltid tom park. Hørte Rick James i hodet selv om ipoden min var av. Det føltes bra å være på piknik med seg selv når jeg tenkte på deg.

UGLA

Med flakkende lys i blikket løper jeg gjennom et skogholdt. Ser er ei slagugle flappe lydløst forbi i måneskinnet. Pusten min, hjertet mitt, fyller den stille skogen. Dette er ikke mosjon, men ren desperasjon. Rømmer fra meg selv, men henger fremdeles med. Det er tid for duell. Soloppgang i en serie stjerneskudd. Tankekraften klarner opp når du blir en del av naturen. Jeg burde aldri ha gitt meg lidenskapelig hen til noen andre enn den. Orgasmegudens firfirslefjes. Navaho. Altergrind. Alt er alt og vi er alle en del av de andre. Frosk, frosk. I drømme går alt i oppfyllelse. Og livet er en drøm.

VELKOMMEN TIL FAMILIEN

Kvalitet og originalitet. Ny familie søkes, et nytt familietre som ikke kan hogges ned. Finne hverandre og miste hverandre om hverandre om og om igjen. Jeg er så glad for at du og dattera mi har funnet hverandre (etter en trippel one-night stand). Jeg lukker øynene og jeg lukker ørene, nøyer meg med løgner om det perfekte. Ubetinget kjærlighet er bare pene ord på papiret. Skinnhellig og feilfri fra fødselen med et oppdiktet liv. Du kommer ikke så langt med en seilbåt på blikkstille hav hvis det ikke er sterke strømmer som fører deg fram. Positivt savn. Det er ikke plass til en hemmelig last ombord. En palle dynamitt og en konteinar med krutt. På land står en toller og teller skyer. Lidenskapelig zombieaktig.

DRØMMESNIPA MI

Jeg er merkverdig nok mye oftere lidenskapelig spontan når det kommer til fugler enn når det gjelder damer. En grytidlig morgen i juni avlyste jeg alle avtaler og dro på sparket til Stavanger, leide en bil der og cruiset nedover mil etter mil til jeg kom til Håtangen. Der fant jeg drømmesnipa mi, altså en fugl. På vei tilbake følte jeg meg lykkeligere enn jeg har gjort noengang med ei dame. Og det for noen små timer i sanden med en nusselig skapning med navnet Wilson's Phalarope, ei hvithalesnipe, som forøvrig har meget uvanlige proporsjoner til en vader å være; lang hals og korte bein. Den smøg seg besynderlig bortover mudderstranda med huket holdning og bakparten yppig i været og brystet nesten subbende bakken. Karakteristisk merkelig atferd og ytterst fascinerende. Denne arten hører hjemme i Nord-Amerika og er sjelden i Europa. Atlanterhavet er jo en hel evighet og sjansen for å se den igjen er heller liten. Skulle ønske jeg fikk like stor tilfredsstillelse ved slike one-night stands på damefronten, men det er simpelthen en meningsløs waste of time. Og så har du trøstedama mi, men det er bare trist. Det beste er nok å tenke tilbake på drømmesnipa mi i juni og satse på et bekymringsløst liv i sølibat.

Ps! Nå har det blitt juli og jeg har nettopp gjort det samme om igjen, men denne gangen dreide det seg om en ørkenlo. Det er en sjelden vader fra det sentrale Tyrkia som er sjelden gjest i Europa. Når jeg tenker meg om nå, så går det vel egentlig ikke helt an å sammenlikne damer og fugler slik jeg gjør lenger ovenfor. Tror uansett det blir ganske likt. Men det er nok fordi jeg ikke har funnet den rette fuglen ennå.

EN USYNLIG KOFFERT MED SPRENGSTOFF

Jeg savner de tilsynelatende ubetydelige merkverdighetene. På vårt første stevnemøte holdt jeg på å kjede meg ihjel. Hvordan kan noen så rare være så uinteressante? Men etter å ha satt tusen påstander i system og sammenheng, så slo det meg at alt var totalt kaos. Uhyre fascinerende og fullstendig meningsløst, eller? Det ble tegnet et bilde som ikke hang på greip, så her måtte det ligge mye mer bak. En usynlig koffert med sprengstoff. Uhyre/fascinerende. Dessverre tenner jeg - over tid - på trygghet, og ikke på det å bli skremt. Og skrekkblandet forundring og fryd ble til sentimental medlidenhet. Hvordan kan noen som tenker så mye på seg selv, bry seg så lite om seg selv?

KONTINUTET & FORVILLELSE AV DET EVIGE SLAG

Kan du dedikere livet til noen under tvil? Denne håpløse, smågnagende usikkerheten har fengslet meg igjen. Og jeg går mot byens lys i fortvilelse og håp. Hardkokt antiromantikk. Hun sa det eneste jeg gav henne var inspirasjon til selvmordstanker, men hun var psykotisk lenge før jeg møtte henne. Jeg prøvde å vise henne mirakelet hun var, men hun så bare en fremmed i seg selv. Da min vakre venn reiste for godt, var det bare en sutrende Jeff B. og meg igjen i soverommet. Stearinlys, vaginaens wunderbaum og intens tomhet som pumpet rundt i hodet mitt i takt med hjerteslagene. Blafrende! Jeg svever mot byens lys med bøyd hode. Alle disse elendige, håpløse menneskene jeg møter er visne sjeler uten hjem akkurat som meg, og hadde jeg ikke hatt meg selv ville jeg ha vært ytterst ensom.

MAMMA GLEMTE UT HVA HUN HET

Ør, rørt og bedrøvet. Når du dyrker tristessen, godtar den, så blir den til en omfavnelse som er tilnærmet lik en slags form for trygghet. Det blir nesten håpløst vakkert. Et dypdykk i sinnets sirup, omformet til en kokong i et indre kosmos, blir du født på ny. Men foreløpig vil jeg ikke gå ut i livet igjen. Vil ikke at noe skal lindres, vil elske med smerten og vite at alt var virkelig og betydningsfullt, ja, verdifullt. Alt skal likevel dø, så takk for nå. Er det noe jeg har lært så er det at jeg er fornøyd for alt som er. Til og med mamma burde vært glad – for at hun ble oppkalt etter en blomst, akkurat som mormor som døde i forbausende og øredøvende stillhet.

DETTE HAR JEG ERFART PÅ BYTUNET

Når du går på byen i kosebukse og banker opp grinebitere med balltre, smaker det ekstra godt med rullekebab m/pommes frites inni på veien hjem. Det glitrer og gnistrer fra øynene mine, og bak dem er det bare aske. Visjoner om fred får vente til blodet størkner, blir sliten av å tenke på sånt. Nå drømmer jeg om apokalyptiske tilstander med enorme, globale skogbranner, endeløse vulkanutbrudd, jordskjelv på over 10 på Richters skala, alt-utslettende tsunamier, verdenshavene som koker og gigantiske asteroider i mitt og ditt nabolag. For det er slik det er inne i meg når alle rundt meg dør allikevel.

DET ER RART MED DET

Lei av jenter med ett tonn bagasje og
uten fast adresse for følelsene, men
i natt drømte jeg at jeg skulle få barn med Scarlett Johansson.
Gjorde meg sjeleglad.
Det FØLTES som like ekte lykke som noe annet, det.

NÅR DU BRUKTE OPP ALLE DRØMMENE DINE MED VENSTREHÅNDA

Det skjedde noe: Jeg gikk gjennom tusen vinduer og tusen dører opp/ned med lukkede øyne og så alt som ville komme. Da jeg åpnet øynene stod jeg fremdeles med hodet i hendene i rundkjøringen og bjeffet til meg selv og forbipasserende biler. Det er mye som er meningsløst, men en autograf sier det meste.

VELSIGNET AV VENNLIGSINNETHET

Bildene fra jaktlaget lå i inn-boksen. Hardangervidda. Kaffe og en en skvett whisky, drøs rundt bålet. Hvordan ble jeg akseptert så fort. Oppriktighet og ærlighet. Han sa jeg var seriøs og jordnær. Han mente jeg hadde en plan med livet. Det er ikke alle som får sjansen til å vise det. Brønndykkerøynene. Vår streben etter mening og en følelse av fellesskap forbundet av noe som er dypere enn sarkasmer, overflatisk innbilning og jantelov.

Det andre stedet, der vi alltid vil være. I et altruistisk himmelrike på vår nypløyde jord av ekte empati. Er ikke det halvveis å være der når du er der i tankene? Aldri i livet! (Aldri i livet!)

TILBAKESTÅENDE BRA

Stig ombord. Senga er en tallerken,
en flygende sådan. Stig ombord.
Tilbakestående bra. Siklende fint.
Helt åndssvakt deilig.

Men min poetiske penis gråter når du biter den.
Tårene dens er blod for deg, som du var en vampyr.
Og du er mer glad i ham enn i meg. Nei, det går helt fint.
For penisen min er en poet, melankoliens mester.

SPINDELVEVET I MÅNELYSET

Ytterst ensom og mistenksom, det var det hun sa hun var før hun møtte meg. Jeg kunne ikke tro at den sprudlende jenta var noe annet enn det hun gav seg ut for. Men jo, hun hadde drap på samvittigheten. Hun hadde drept sitt ekte seg selv. Så jeg begynte å grave og jeg gravde, for jeg trodde at det var håp, at jeg kunne vekke henne til live. Men så satt jeg plutselig der med liket av henne inni henne. Det var ikke til å leve med. Jeg måtte grave henne ned igjen. Og hun sang barnesanger mens jeg gjorde det. Nå er jeg ytterst ensom og mistenksom.

NÅR DU LIGGER DER I AMBIVALENT VREDE

På vei hjem hørte jeg skrik, redsel og slag. Hud som sprakk med en dvask, sprø lyd. Bein som brakk. Blod som sprutet. Blåveiser som ble unnfanget under gatelysene og sirener i det fjerne. Det er det samme hver helg. På vei hjem føler jeg meg nummen, kald og kynisk. Gidder verken å stoppe opp, hjelpe eller sloss. Det eneste jeg tenker på er at jeg vil sove i dyp søvn hvert eneste sekund som gjenstår av mitt liv. På vei hjem får jeg lyst å bare legge meg ned, ligge der naken og vente på deg. Midt i gata. Og når du har fått ditt så stikker du hjem til ham. Det er sånt det er. Og jeg hater det. Atten knull og ikke en eneste klem.

KRYPTERT

Tidevannets tanker. Bomber, kanoner og klokker. En frekk avkjørsel og en advarsel. Et halvt oppspist kjønnsorgan råtner i sola. Maur, makk, flått og flatlus. Tidevannets tanker absorberer alt. Ei hinne av utilgjengelighet farger forstanden blek og blass. Uvirkelig, men virksom. Kryptert.

DET GIKK SOM DET GIKK

Jeg var på besøk da han fikk beskjeden. Klorte seg til blods, muligens helt ubevisst. Skalv. Øynene vibrerte som halsen på en kåt frosk. Spastisk. Det går bra dette her. Det går bra dette her.

OMFAVNET

Første gang jeg ble velsignet begynte det å tordne. Andre gang ble jeg nesten påkjørt. Det er ikke til å tro, all kraften som ligger i en liten klem.

FORHOLD TIL EN SPRETTBALL M/ ØYEVIPPER OG SPREKK

Jeg mistet språket. Det kommer bare lyder utav meg nå. Til minne om Sebastian. Hvem er det som har stjålet solen min? Urmora mi i Afrika.

Du skurrer. Jeg river og drar i antenna di og du murrer. Du kjøper deg tid med tårer og ikke tålmodighet. Og det tar et helt liv på å bli kjent med seg selv. Usikkerhetens fryd og spenning blir en monoton dur med hikkende utbrudd av tivolilyder. Innvikling, avklaring og forvirring. Forventninger og forviklinger. Et forhold til en sprettball med øyevipper og sprekk. Prøvde å stjele solglimtet jeg så, ville gi det til en blindpassasjer.

SOLO MED SPENOL

De kalt ham for Homo-Erlend, men han var tysk og gal etter tøs. En dag så jeg ham runke til fjortis-jenter på vei hjem fra fest. Lyset slått av stående i vinduet med innbitt blikk og raske bevegelser. Umulig å ta feil av. Det var ingen gitar der da.

Men i ettertid har det gått opp for meg at det var meg han så på.

APEKATTEN MIN

Hver gang hun ble full tok hun av seg skoene og gikk barbeint rundt i byen . På vei hjem ville hun alltid klatre opp i parktrærne. Hun skrek først og så lo hun hysterisk da hun forstod at det bare var fugler som ble skremt av nattkvisten sin og ikke vampyrflaggermus.

Hver gang vi våknet søndag morgen så senga ut som ei villmark. Kvister, gress og fjær. Reiret til en gråtrost. Tenk om noen hadde sett oss ha sex tretti meter over bakken?

Det nærmeste du kommer en apekatt i Norge, hun smatter som et ekorn når hun kommer.

STØRKNET LAVA

Sædcellene mine er granater. Alt de blir til er koagulert blod. Penis er ei øks og det bor ei løve i hjertet mitt som knurrer bak sprinklene, bak gitteret av alt som ble borte. Friheten i freden etter krigen er noe annet. Dette er terror. Jeg sviktet meg selv da jeg ikke kunne si nei. Løvetemmerens lykke ligger i tålmodighet. Visdommen i forsteinet, størknet lava. En endeløs eksplosjon detonert av evig lengsel. Og alt er evig i forestillingenes teater.

ET SADOMASOCHISTISK SAMLEIE MED HJERNEN DIN

(når du får menneskerasen i vrangstrupen)

Viderverdigheter. Klagemuren har blitt en levegg. Viderverdigheter. Det er nærmest umulig å dumpe noen som er så gåtefullt tiltrekkende og forlokkende mystiske og rare. Solflekk meg! Vidunderlige viderverdigheter. Likheter. Illusjoner. Speilbildets løgnaktige dimensjon. Fastlåst, blankpolert. Illusjoner. Viderverdigheter, erkjennelse og innsikt. Dette trenger ikke å være sånn. Vinden i håret føles som hennes hender. Viderverdighetens lenker og følelsenes lidelse. En del av meg. Jeg angrer ikke på noe, aller minst på viderverdighetene.

GAVMILD MED TISSEN & SJELENS PÅFØLGENDE UNNTAKSTILSTAND

Grønne drømmende øyne,
et knirkende gitter åpnes
med lyden av et kjerrehjul.

Det ligger en klisje i luften
og vi ligger og svever i den.

Jeg trenger ikke å vite at hun
er gift og har barn, men det er
sikkert det som tenner henne
og jeg tenner på tanken.

Brenner for å være bad boy nå
for om natten er jeg destruktiv
eller deleglad og gavmild med tissen min,
mens jeg hele tiden tenker på deg
- drømmer at jeg er mannen din.

Ser sommerfuglene faller ned fra taket og lander på skuldrene dine.

ET-NÅR-DU-TAKLER-LYKKE-NOTAT OM Å SLÅ UT ARMENE OG SKRIKE HØYT

Du kan landskapet utenat og alt stemmer, ingenting skurrer mer. Det er ingen fremmede fugler der. Eller sure oppstøt i sjelen og fotsopp i hjertekammeret. Bakoversveisen strekker seg henrykt mot det som er forbi, vinker adjø til alt som var (og ikke er der lenger). Fanger fremtiden som en rakettmotor av tanker og ideer, etter 20 dager på en reservetank (i sentrum av Stavanger). Vaniljeis i fjeset, brune lår som forstår og Facebook logget av for godt. Endelig er det vann i Badedammen igjen.

TROLLBUNDET

Jeg vil at du skal finne meg, eie meg og leie meg, sa hun, mens hun, som muligens for å understreke det, begynte å neie foran meg. Det var ganske søtt og helt absurd, særlig med tanke på at dette dreide seg om et meget myndig kvinnemenneske, som i intime stunder kunne høres ut som en hissig hest, og dessuten hadde store deler av kroppen dekket av tatoveringer; mystiske tegn, som for alt jeg visste, kunne være satanistiske symboler og det som verre er. Den sentimentale tøffelhelten i meg reagerte med et oppkomme av varme følelser over damas direkte, sjarmerende, humoristiske og sjølironiske flørt. Heldigvis behersket jeg meg (selv om jeg forlengst var trollbundet), og fikk lokket fram en kulere og mer macho utgave av meg, en som stort sett ellers er forvist til skogsturer og fjellklatring. På mandig og nonchalant vis løfta jeg dama opp på skulderen min og løp til skogs. Hun sa hun alltid hadde drømt om å bli tatt hardt opp mot et tre, med myk bjørkebark mot stumpen. Og idet treet begynte å dirre og sevja sprutet, så vrinsket hun høyt at hun elsket meg. Det var da jeg oppdaget at hun hadde en hale.

SUPERNOVA

Alle kroppens bein og brusk løsnet og gled fra hverandre som en uendelig sakte stjerneeksplosjon. Du sa at du ble overfalt. Og det var ikke en eneste ting jeg kunne gjøre. Bitene av meg falt ikke på plass selv da jeg holdt rundt deg igjen. Atomene ble splittet og passet ikke lenger sammen. Det ødela oss.

ET VENNEPAR FRA HELVETE (DET BLIR BARE VERRE OG VERRE DETTE)

Prikking. Prikking på ryggen. Kladding. Tafsing. Klemmer som ingen ende vil ta. Den våte tunga i øret lik en vannspreder som går amok. Den uforskamma kåte sugekoppen som er hennes munn mot nakken min. Små sukk og overdrevne stønn. Hånda hennes langs låret mot skrittet mitt. Vips så er kuken min ute før jeg får hikstet fram et nei. Og i neste sekund synker hun sakte ned på meg. Det føles ikke helt feil og jeg presser impulsivt mot henne. Typen hennes har ennå ikke fått pikken opp og jeg vet at det vil ende i dyp frustrasjon og hatsk bitterhet – men jeg skampuler dama hans så hun skriker høyt. Det kommer til å føles som hennes første orgasme og tanken på akkurat det tenner meg bare enda mer. Jeg kjenner at hun gir seg helt hen, pupillene i øynene hennes danser salsa og hun ser verden gjennom et kaleidoskop. Det er like før nå, og jeg trenger ikke holde igjen. Vi flyter raskere og raskere som ei flodbølge gjennom ei hinne av total nytelse til en slags nirvana-aktig dimensjon, nesten religiøst. To sammensmeltede vesener i seksualitetens helbredende sfære. Men etterpå føltes det som en utrolig dårlig ide.
 

NÅR DU KOMMUNISERER MED OMVERDENEN GJENNOM DRØMMENE DINE

Jeg hadde ei venninne som solgte kroppen sin med glede, jeg mente hun lurte seg selv. Alle mine døde venner – jeg må distansere meg fra dem. De som tok sitt eget liv, de som bare ble borte og de som ble skutt. Det finnes ting som jeg aldri kan si høyt, f.eks at jeg savner katten min mer enn mormor. Eller at jeg gråt da labradoren min døde, men ikke da bestefar gikk bort. Jeg elsket begge like høyt. Er det rart? Dagdrømmenes simulering av fremtiden hjelper meg. Jeg er der i en alene verden. Døden er ikke et hjem for meg, jeg må glemme alle – de som fremdeles lever også. Noe av meg må dø for at jeg kan leve.

DET ER EN REISE I TID Å VÆRE MED DEG

Tenker på henne hver gang noen nevner rom-vesener, kanskje fordi jeg følte meg alene i universet med henne. Vi mistet vårt kjærlighetsbarn med vilje. Føler meg siktet for sex med et romvesen. Det er en reise på en skiftende tidslinje å eksistere nå. Men vi kan ikke leve sånt, men det kan jeg. Det er en reise i tid å være med deg nå.

JEG FORBYR DEG I Å BLI FORELSKET I MEG!

Altfor oppslukt av sin egen tid / til å bli tidløs. Elske hvert sekund / en evighet / fungerer best alene. Kommer som en subbende skygge / oppslukt av egen eksistens / krysser dine spor tusen ganger. Krossfot / kaller den livet og døden / om hverandre. Datert. Drømte om et annet sted / som bare eksisterer - i inspirasjonen.

BERGTATT AV EI SPRINGFJÆR

Lett som ei fjær. En dag er et helt liv. Jeg bøyer av / for meg selv. Bingo! Det er meg. En eksplosjon i iris, tungens tornado. Solstrålelepper og skyene av oss. Øynenes atombomber nedover kinnet. Et møte med en opalfarget foss. Orakelbaby. Du sa, det som skjer, betyr noe. Jeg prøvde å se sammenhengen i alt det usammenhengende. Anemonemunn. Det er alltid nok tid til å dø. Og røykringer som kjærlighets-symbol, what? Etappevis overalt og ingensteds, lykkelig overalt. Like rett som regnet. Knipetangangrep. Klatrer på veggene. Pamper overalt. De kvitrende tidstyvene. Sikkerhetsbelter. Hemmeligheter og brister. Vil ha vinger. Bedre tanker. Hvordan vet du hvis du aldri har prøvd. Vepsebol. Jeg vet hva du tenker. Engler og demoner i blikket. Jeg vet at du er der inne. På tappen. En ny begynnelse, i villmarka, allerede død, redsel er ikke lenger et forkle, men et skjold. Hvordan vet du hvis du ikke har prøvd, jeg vet hva du tenker. Fremtiden er din og min. For alt det er verdt. Optimystisk! Alt annet enn håpløst fortapt. Jeg kan ikke være død, for du elsker meg etter en rar start. Så fascinert av fuglekassen i henne. Bergtatt av ei døgnvill springfjær. Kjærlighetsstien som veiviser. Ei uke uten dagslys, månelyset under hennes bluse og regnbuen over; venusbergets sevje, som sultent slukes av ei levende selje, lar nye gåsunger spire gjennom sjelen, stappmett med resten av livet til dessert. Våkenetter. Den elleville sommeren totusenogelleve vil ingen ende ta, men en dag vil hun si ha det bra, dra til USA. Skal jeg komme etter? Ta de samme tvilsomme valgene om igjen / men / noe sånt er ikke ment å vare.

ANTIFLOPP

En himmel av bomull. Det er ikke all skjelving som ikke er bra. Et par timer hinsides under huden et hemmelig sted – med henne - hun som ikke kan vente, for tiden er en opptrekkbar sirkelsag – av silke. Og alt skjer nå og det er absolutt det motsatte av stusselig.

EN LIKBLEK PREST MED KRØLLER OG BART

Første gang jeg møtte henne på gata gikk det hull i posen min. En pistol og ammunisjon. Hun la på sprang. Men da hun kom igjen hadde hun laget et bilde av meg. Det vil jeg alltid bli mobbet for. Hun var så grenseløst hemningsløs ellers, akkurat lik en tre-hodet homodverg med hikke (har du sett den filmen?), og hun så på meg som en likblek prest med krøller og bart. Gi noen litt oppmerksomhet og de følger med deg hjem og du blir aldri kvitt dem. Delen av deg som er henne, kan du ikke dele med noen. Vet ikke lenger om jeg bør lytte til ex-en min eller en motorsykkelklubb. En karriere i militæret kan jeg iallefall glemme. Tviler litt på at jeg eksisterer annet enn i fantasien.

© Jensemann «Tchu Tchu» Fuglesang

OBS! Enhver tilsynelatende likhet med eksisterende personer, døde og levende, inkludert meg selv, er helt tilfeldig, - og skulle du mene noe annet, mener jeg det beror på rent oppspinn fra din side. Denne tekstsamlingen er utelukkende ment som et innblikk i det fremmede for refleksjon og aha-opplevelser.

jensemannfuglesang@gmail.com