Flatlusa sin Herre

MIDT I FLEISEN

Et knespark i din egen fleis. Verdens sentrum er et udefinert punkt i outer space. Universet har ingen kanter. Jeg føler meg av og til som en sort panter. Men når det blir november, går jeg gjerne med vanter. Et tåpelig og brutalt slag mot den mentale snømannens skalle, er en kjærlighetserklæring til den indre våren, og noe som er større enn oss selv. Ei naken dame på en skinnfell. Et virus i blodåren. Sammen skal vi alle falle - forbi hverandre.

LUFTENS BALLERINAER

Luftens magiske ballerinaer er svalene som skøyteløpere i luften - skjærer de gjennom det usynlige laget som jagerfly i loop, men med en miljøvennlig og kvitrende motor. Verden har så mange støyende lyder og så forsvinnende lite svaler. Jeg står urørlig i timevis ved Byparken i Haugesund og teller førtisju låvesvaler. De suser forbi meg og svinger så vidt unna. Etter en stund klarer jeg å stenge alle de andre lydene ute. Da er det bare svalene og meg.

FORDELER OG ULEMPER MED LIVET

Den mest grusomme kjensgjerningen i livet er at nesa bare vokser mens pilten bare krymper og krymper og krymper (men vokser litt innimellom). Gi meg et middel for å blottstille menneskets indre virkelighet. Redselen holder folk fast i livet. Jeg møtte meg selv i heisen. Så var vi der igjen - automatikk og blind magi. Yrende er kun følelsene når de famler. Slipp meg fri fra mylderet og hold meg fast før jeg forsvinner (i meg selv).

Du er din egen beste kraft og effekt, trenger ingen glorie eller ånd. Men hva med gleden over å glede seg over andre sin glede? Det beste i livet er å se noe ta form, enten det er en garasje, et tre, en unge eller bare en tanke. Og en trafikkskolebil skal ikke stå i veien for livet mitt. Det er roterende diskolys inni jordkloden. Livet blir til mens du styrer på med noe annet eller noen andre.

Og livet er ikke et diagram, men en ekspanderende mental mage når din egen onde tvilling leker kanonball med seg selv og du leter forgjeves etter oppskriften på ei marsipankake til en fremtidig sønn eller datter. For å tenne andre må du brenne selv. Lysene kan til og med Stephen Hawking blåse ut med en fjert. Og virkeligheten er det ingen som har monopol på.

SÅ SAKTE BLIR ØYNENE TIL SIRUP

Stirre inn i mørket og
Se ei sol stirre tilbake. Kom meg imøte.

Stirre inn i mørket og
skimte deg selv sittende på en stol. Slipp meg inn.

Slik føles det å lime inn dødsannonser i dagboka. Jeg ser forbi dem, de blir nesten som
glansbilder for meg.

MUMMIDALEN VED MIDNATT

Nå er det like før jeg drar på atter en eventyrlig studietur til drømmeland. Denne gangen skal jeg droppe kart og kompass, så slipper jeg gå glipp av de beste tilfeldighetene.

FRA ASKEN I VASKEN TIL FRAMTIDEN

Pussigheter. Pene, små og vakre pupper og et stort hjerte. Pussigheter. Det er større sjanse for å finne en skatt hvis du følger etter en edderkopp, enn om du følger ei lurvete dame hjem. Men jeg skal nok få deg opp i lufta. Opp i lufta. Kom!

Lange tråder med spindelvev føres rundt med vinden i sola. Det er ikke så mange som legger merke til det, eller får en følelse av frihet av å vite, at vi på en måte er fanget - av naturen. Fanget av frihet. Finn meg!

Prøver å speile meg selv i regndråpene som har falt på dine fortryllende vakre pussigheter. Og jeg ser tusen utgaver av oss. Tusen gaver til oss selv som spinner rundt seg selv i seg selv. Sært, men kjært.

ENTUSIASTISK FYRVERKERI AV EN OMFAVNELSE

Tusen ansikter i et fjes. Molekylene spinner rundt i ekstase tilsynelatende uten mål og mening. Noe holder på å skje. Et forvarsel anes et sted inne i luften som fornemmelsen av noen usynlig dråper langt der oppe.

Jeg venter på at jorda skal åpne seg opp som et smil og sende ut tunga si. Det er tusen synsvinkler som brettes ut som en indre bukett fra en overraskelsens tilsynelatende intradimensjonale superklem. Omfavnelser er alltid megaempatiske om de utføres på vegne av følelsene.

Det er noe vi ikke vet. En tråd som holder oss inntil hverandre uansett avstand - selv om kanskje alle er sin egen planet i et hippiekollektiv av galakser. Vi har alle vært her før. Og vi kommer aldri til å dø.

PÅ NIPPET AV EN ERKJENNELSE AV ET ELLER ANNET SLAG

Hver gang jeg lukker øynene er jeg midt på den afrikanske safarien. Jeg følger ryggen til en mann som løper for harde livet. Det ser ut som jeg ser alt gjennom et filmkamera som flyr etter ham. Plutselig svinger jeg rett over hodet hans, men ser han aldri forfra.

Vi nærmer oss bushen og løper gjennom et dyretråkk. Bakken er tørr og jorda er farget rødbrun. Jeg vet jeg er våken, men likevel ser jeg dette klart og tydelig. Hører et afrikansk soundtrack som er alt annet enn lavt. Det flyr en flokk med stæraktige fugler over oss. Jeg forstår etter hvert at mannen som løper foran meg. Men hva er det han vil si meg? Tror neppe noen er i ferd med å dø, kondisen har aldri vært bedre. Jeg føler meg ikke redd, men er ganske forundret.

Når politiet banker på døra må jeg åpne øynene. Jeg aner ikke hva de vil meg, og ikke sier de noe heller. Men jeg må ta på meg håndjern og får vite at jeg er mistenkt for en forbrytelse. Det tviler jeg selvsagt på, men så begynner jeg å lure på det meste nå.

NEW YORK, NEW YORK

Jeg har sett det forføreriske neonlyset fra The Big Apple. Alene har jeg utforsket gatene i London, Paris, Honolulu, København, Brussel, Luxembourg og L. A. Og jeg har alltid blitt tatt godt imot. Bortsett fra på Hadeland. Jævla møkkaplass! De ville steine meg der, og mente at jeg stjal de stygge damene deres. Men alle må få!

GOD MORGEN PERVO

Hver dag spretter jeg opp av senga, skrur på lyset, trekker gardinene fra og kler på meg. Jeg sover alltid splitter naken og det har nabojenta fått med seg. Hver bidige dag står hun klistret til vinduet som om det var en tv-skjerm med lottotallene hennes. Og jeg gjør meg flid, setter meg oppå vinduskarmen og strekker beina i været. Men jeg har aldri tullet med tissen min om morgenen. Det gjør jeg om kvelden.

TAYLOR, DAVIS

Shepp. Snirkelpirk og jazzdrømmer. Sukker som blåses gjennom belgen som et sprøtt spekter. Et drømmende drønn. Coleman. Taylor, Davis. Toner som sniker seg under huden, vekker sjelen, følelsen av å fly. Suverene er drømmenes lydspor. Magisk er Monk.

85 % SKY & 15 % SOL

Når du har søkt asyl i sikringsskapet. Livet er et lerret som snittes av en sabel. Du holder balansen. Aksept og utfordringer. Lager fine arr i overflaten, skaper fjell og hav, elver og strandsletter. Du følte for å hvile. Øyevippene hadde sett nok og gjemte seg en etter en under øyelokkene - flytende og fri i den slimete grøten som omgir det vi mottar sanseinntrykkene våre med. Når skal du komme ut av sikringsskapet?

ET OPPGJØR MED OMVERDENEN MED BIND FOR ØYNENE

Jeg vil ikke si mer. Vil ikke se mer, akkurat nå. Gripe fatt i følelsene. Avslutte søken. Innstille neste øvelse. Jeg vil oppstå på nytt i samme sekund. Kysse tiden dobbelt opp. Elske med krusedullen din i morgen. Lokke fram mitt indre selv. Legge en sti av fristende chilinøtter rundt i mitt eget, trygge habitat. Sensurere alle ytre inntrykk. Tilbringe kvalitetstid med min bestevenn. Sprute i speilet, med en sprayflaske jif, altså. Vaske bort alle kyssemerkene. Jeg vil si mindre, se mer. Jeg vil se mindre, og dermed se mer - klart. Enten vil spøkelsene forsvinne eller så vil de formere seg. Vet ikke hva som er verst.

NÅR DU BLOTTER DEG PÅ TRASS

En frisone for fantasi. Kruttlapper og skrujern. Den profesjonelle inkompetansen er til å ta og føle på. Den mentale prestekappen er en tipi. Alle verdens dyr dyrker det dyriske uten å tenke over det, bortsett fra mennesket som iblant funderer litt filosofisk over historiens mest stimulerende stillinger og steder for seksuell utfoldelse. Kakesmuler og et drillbor. Sjelens eksos lager røykringer for drømmen om det hinsidige. Det sitter en parkeringsvakt i alle frie tanker. Hvor vil viljen hen, om ikke hjem? Det finnes alltid en rømningsvei selv om den fører tilbake igjen. Lurer litt på om jeg egentlig vil være kjæreste med ei dame som flasher pattene til alle på måfå?

REISEBREV FRA DRØMMEN OM NARNIA

Det ligger førtisju villsauer henslengt på en kirkegård ved havet.
En halvvoksen vær stanger øyeblikkene opp i luften som en roterende fotball. Alle de døde trekker pusten og snur seg på likt. Skyggene fra noen som har sett alt er silhuetter i horisonten.

En enslig hyrdestær lander på en rosa sau og plukker næringssøkende parasitter med nebbet sitt. Det er ingenting som egentlig dør, alt er en del av alt og neste båt kommer og går fram og tilbake i ett sett. God natt, Narnia.

EN DANS PÅ NEVROSER

Sinnets snikmyrda slimåler, med brennende varme nåler. Usikkerhetens tvilsomme veiskille, et overnaturlig hull i fornuftens flomlys - som brenner deg i tusen biter. Etterpå samler du deg selv sammen og later som ingenting, men innerst inne vet du at du er merket og at ingenting vil bli det samme (nå som du har sett det egentlige, det såkalte Sanne).

Den stjålne uskyldens kokende tårevann henger i løse luften over hodet ditt som et usynlig omen for enhver hellig tanke, enn så lenge. Det kommer en trallende drøm gående bortover veien. Du trenger ikke spør den om klokka fordi den er tidløs. Hva med en krossfot eller en skikkelig sklitakling? Det kommer alltid noe nytt (som er helt elendig).

DØGNVILL OG DEILIG

Mitt ståsted er ved inngangen til vinduet. Med hammeren i hånda har jeg et godt utgangspunkt for å vekke beboerens interesse. Men så mister jeg gløden, gnisten, kraften, energien og den mentale ereksjonen. En månelys natt skal jeg dog knuse ruten, til min egen redsel. Dra meg selv ut i livet på sokkelesten.

Imens er jeg småpikenes jens - fruktløs og fortapt. Ei knapt atten år gammel jente trekker på skuldrene og sier at hun elsker meg. Dessverre er alle jenter kryptonitt for hjernefunksjonene. Og all energi er bare noe vi låner inntil videre.

VI LEVER FAKTISK I ET SAMFUNN

Korttidshukommelsens tidsalder. Vær ditt eget skjønnhetsideal. Underlig og vidunderlig. Lidenskapelig forkommen, er det lidelsens lidenskap? Nyt utsikten i eget liv. Utgjør en forskjell eller forsvinn.

Sannheten er ikke alltid så spektakulær. Hjertet er stort og snø. Endre historiens gang. En kreativ syndeflod. Trenger vi katastrofene? Ansikt til ansikt med alternativene. Tusen synsvinkler står og vinker til deg bak det usynlige gitteret. Beundrer du også narkofolket fordi de holder ut og kan le?

Livsforvandlende forvirringer. Lidenskap og galskap. Gjemmer du deg bak drømmen om et gjennomslag? Et univers i seg selv kan du være selv. Men alle stilner, strekker seg ut mot lyset og sovner stående. Er du også moralsk utviklingshemmet?

ERVERVING AV STØRRE SELVREALISERENDE KRAFT

Noe veldig oppløftende er jagerflysex i cockpiten på et F-16 i fart, men den mest befriende lykkefølelsen er muligheten for å rømme til skogs. Den universelle spurven sitter på kjerrehjulet og tjatrer om jeg kan høre den. Hører du meg nå? (hører du meg nå?)

DET ER NOK SÅNN DET VAR

Sjonglerende er følelsene før de faller på plass. Støver ned, men virvles opp av en børste med alle regnbuens farger. Jeg trodde du hadde reist, men du bodde her fremdeles. Det var som du var blitt en folkesky eremitt gjemt unna et hemmelig sted innerst i hodegrotta mi. Hoppsann hei! sa du da jeg dusjet i dag. Det var vel ikke jeg som hadde lenket deg fast til en vegg og kastet dartpiler på deg? Men jeg var nok en annen da. Det føles i hvert fall sånt. Sorry, Jens!

HOMSEMOMSENE ER NOK KOMMET FOR Å BLI

Terrengløp iført hjelmer med horn. Fortidens analkamerater. Vikingtiden var nok homofiliens gylne år. De bar svære og steinharde dildoer på hodene og drev med rævpuling selv under Slaget på Stiklestad.

Romerrikets mest berykta øyeblikk var meget mulig de klassiske plumpelydene når guttene knipset druer inn i endetarmene på hverandre. Det lå i kortene at etter storhetstiden ville det komme en syndeflod når skyggen av en stadig mer besværlig bakside bedekket de overordnedes politiske agenda.

En trolsk stemning på diskoteket og på do. Det hopper små djevler rundt bak hvert gatehjørne. Et hemmelig og homofilt møte mellom fjøsnisser som går helt av skaftet. De driter i rømmegrøten og eter videre. Runker hverandre med tærne til soloppgang.

Hver gang jeg er på nattklubben Krasnapolsk grafser vilt fremmede menn på sprettrumpa mi. Får meg ikke helt til å smelle til en mann som oppfører seg som ei dame heller. Groteske tentakler kravler ut fra et siklende rumpehull i himmelen. Helvete er nær, det er hvor enn vi er. Der er faen ikke lett å være ufrivillig sexsymbol for en frådende flokk med homser.

ALT ER INNTIL VIDERE HELT UREALISTISK

Folk er mer redde for å snakke foran en forsamling enn å dø. Noen finner meningen med livet i kontakt med åndeverden. Betydningsfulle mennesker møtes bare i drømme. Urealistiske forhåpninger om at empati og altruisme faktisk finnes. Jo da, eksisterer så visst, men det er nok følelser og egenskaper som kommer til å bli utkonkurrert av et kvelende kapitalistisk miljø som senker seg over verden som titusener atombomber.

STÅLSTRENGER FOR FISKENE

Jeg hadde en rar gitar som jeg bare spilte på barføtt på stranden. Sanden og havets akustikk. En stålstrenger for stjernene og fiskene. Breiflabbrock. Karlsvogn-pop. Litt bunnsur og med en noe skeiv arm. Tolv strenger og tre hull i kroppen. Vet ikke om det var kokain eller bare sand i den. Kjøpte den av en banditt ei sein natt på Copa Cabana i '99. Eksdama mi solgte den til Høghs Brukthandel i fjor. Jævla fittetryne!

TUNNELHULLET

Det er storm på gravlunden. Henger en prest i de store lønnetrærne. Dingler som pendelen på et veggur. Tolv lys i en sirkel, flyr opp ned, skapt av ren selvtilfredsstillelse og høye tanker om seg selv. Eller? Englenes hevn. Døden er kan være et hjem, eller en sjampanjekork når livet er et ork. Snork. Snork.

DU HATER KLEM.FM

En plateprater. Milde samtaler med hviskende stemme.
På kanten av stupet snakker du med deg selv. En stasjon for de ensomme. Rull dere over hverandre, da. Mørkets hjerte favner alle som strekker ut hendene og trygler om å leve vel.

BRUNE HJERTER UNDER STROBELYSET

Rasjonaliser det irrasjonelle gjennom pennestrøkets dansende diskodromedar. Legg alt i snadderknall. Magien må deles, det må danses. Snurr plater uten prat. Føler du at luften hvisker? Den puster også, som en kåt kosemoskus. Ser du luftens molekyler som blunkende stjerner? De har hypnotisert og forhekset deg. Du har delt deg selv opp, som den ensomme stråle i en storslått soloppgang. I det morgenfriske duggregnet svetter og skjelver du om hverandre mens du klatrer regnbuen i ditt sinn trinn for trinn. Lily Allen, du er min!

LITT ETTER LITT KOMMER LITT MER

Åpenbaringer bak mørke briller og under en rosa løsbart. Falsk og fantastisk. Kjærlighetsbarn. Jeg vil vite hvorfor. Øynenes løgner. En finpusset dårlig ide. Ingen kan alltid stole på alle sansene. Hemningsløst naive er vi. Etter et langt liv ser du at tegningen er din egen. Bak og bortenfor. Hvis du ikke vet når du starter feil fram kan alt bli galt. Litt etter litt. Den menneskelige sommerfugleffekten. Blafre bak brillene. Alle åpenbaringer starter med deg selv. Alle åpenbaringer starter med en dårlig ide. Vær tillitsfull mot tankene.

HOPPETROLLET SOM OND TVILLING

Jeg hviler ikke. Lykke til. Inn i det ukjente på hoppetusse. Jeg vet hvordan det gjøres. Øynene er mine karameller. Inn i de ukjente pikene på hoppetusse. Sukkerspinn i motvind. Behag og bedrag. Bor på bakken, lever i luften. Bar bakke. Bar overgump. Rompa bar. Erik Bakke tar sin mojitoes til sengs. En sentimental ironiker som hopper rundt i livets labyrint på ei rosa hoppetusse.

DET TANKELØSE SKALLET SLÅR SPREKKER NÅR DU GÅR GRAVID MED DRØMMER GJENNOM ET HELT LIV

Ingen vet hva det er. Ingen vet hva de er laget av. Men hvert hjerteslag har en årsak. Og effekten kan aldri måles, fordi den er uendelig. Livet er uendelig, men det er ikke du.

SÅ DU TROR DU ER FORELSKET?

Fortiden hentet meg inn, lurte meg til sengs og laget en liten drømmeskapning med meg som seinere ble dumpet i sykehusets konteiner for spesialavfall. Livet er fremdeles litt urettferdig, er det ikke det?

OVERLEGEN

Gikk bananas. Løp omkring uten helt å vite hvor eller hva jeg drev med. Helt overlegen.

Jeg hadde gjort akkurat som jeg ville. Satt opp vegger. Åpnet opp på kantene. Tatt fart. Skutt. Rett opp i hjørnet. Megaskru. Teknikk. Superspiss. Helt overlegen.

IBLANT ER DET DRITT AT JEG IKKE ER DRITT

Spaserte spankulerende rundt en rosa Volkswagen. Skulle ønske jeg var bosset som bossbilens motbydelig vakre, blonde sexbombe myndig rullet rundt i gata. Jeg spankulerte rundt en rosa Volkswagen som var til salgs for å se på den svenske skjønnheten i renovasjonsetaten. Jeg la meg naken oppi bossdunken, men hun kastet meg bare utav.

KAN DU IKKE VÆR SÅ SNILL TA AV DEG ØYEEPLENE

Jeg satt i tankeboksen som var en kasjott uten tanker…HVORFOR MÅ DET VÆRE SLIK…for i utgangspunktet er jeg engasjert…(Genitalia rives av etter kopulasjonen) KAN IKKE ALLE VÆRE VENNER ------------------------------------->etterpå…. bare se på det KNIRKENDE skjæringspunktet mellom det som er og det som kommer og det som var… EN INDRE TROMBONE I OPPLØSNING begynner å ta fast form igjen og DET gjør vondt…Kan du ikke åpne opp hodelokket litt for meg? (selv om du må dø)... Krystallkule… Diadem… En kronglete vei strekkes ut til en strikk…. Sitt behagelig…. Hør på lyden av et hus som er en båt av tre…. (Genitalia rives av etter kopulasjonen) Hva er så forskjellen? Stupende trær faller nedover tornadoen i mitt spinnende, indre øye. Et egg klekkes med innsiden klistret til utsiden av deg selv slik at kyllingen kan ta det som det kommer. En pangpreget tilværelse i livets dobbeltsidige revolverløp. Så sært og salt. Ingen er verre og alle er verst. Det finnes ikke et ankepunkt som er ekte, alt er sært og surt og salt. Jeg klarer ikke å strekke ut et par vinger for oss. Men det er jo det jeg holder på med. Gjenfødelsens kyss, her kommer jeg som bølgenes tunge, lik en delfin eller en sel med ei smittende sjel gjennom kaskadene av sperm spredt utover stjernehavets gnistrende supervagina av endeløs, ærbødig kjærlighet, respekt og forståelse - men nokså lite tålmodighet. Alt går til himmels, og aller er vi stjernestøv. Nå synger visst luften for meg. Det er jo en ekstra glede. En snuoperasjon for skjebnen skjer så altfor sjelden. Deilig er døden, sa jomfru Maria, deilig er du. Knus mitt speilbilde. Kyss meg og glem mikroorgansimene fra en annen dimensjon.

Da den deilige rødhåra skjønnheten nådde fram til meg så jeg at det var en pensjonist med rød topplue.

HJELP!!

Når du vil skrike så høyt
at trommehinnene får vinger og flakser ut
gjennom vinduet som sommerfugler i full storm,
må du prøve og forstå at denne verdens mest psykisk utilregnelige mennesker ikke er å finne på institusjonene, men oppi kontorets sjefsstol. Vær varsom med ørene, for det er de som kan redde verden fra galskap - og skal du først synge må du ha noe å si. Jeg kjenner ingen som virkelig fortjener tunga si.

ET MULTIDIMENSJONALT HJEM MELLOM DET HINSIDIGE OG HER

Helspent i mirakuløs vigør
Etser og svinner tilværelsen
Gjennom porøse lag av alle dimensjonene satt opp
Sidelengs, alltid sidelengs - skyer av damp, knitrende lysglimt, blunkende små bobler som forsvinner igjen og kommer tilbake, svake, intense, vedvarende og kriblende, milde som dugg på et helspent spindelvev. Det var sant som du sa.

GLADNAIV DELEGLEDE

Jeg venter på et ord, et svar, en nyhet, kanskje et spørsmål, en gåte eller et tegn. Det kan også være en tanke, et bilde, en følelse eller en ren, skjær eksplosiv åpenbaring av hemningsløs entusiasme. Men jeg ser ikke bort fra at det dreier seg om en forundrende erkjennelse av at alt som er virkelig er fullstendig forunderlig, og ikke bare et falskt og innbilt ingenting. (En naiv likning: Nysgjerrighet + åpenhet = kunnskap + erfaring)

DET ER ÅPENT

Jeg er en åpen mann. Et punkt du møter, løper forbi eller fester deg til. Jeg vil være en åpen mann. Noen ganger er jeg et fullt hus, okkupert av uteliggere og sopp. Mandag morgen klirrer det i flasker og politiet omringer huset. I trappeoppgangen sitter jeg naken og bundet fast. Skamslått. Men jeg må være en åpen mann, lufte ut og aldri nekte solstrålene fra å slippe inn. Verden må åpnes opp for å fungere som en verden (og ikke et sort hull).

JÆVLA FITTETRYNE 2

Du lot som du møtte veggen, bare for å treffe meg.
Stjerneskuddene fra dine øyne var bare løgn for å få viljen din. Jævla fittetryne!

INTERESSANTE PROBLEMSTILLINGER "Å DØ FOR"

Svar fra det hinsidige kan like gjerne være humbug. Jeg fant et brev adressert "til min sønn" fra min far. Det var dog skrevet før hans død. Kontinuitet og pågangsmot var stikkord jeg aldri måtte glemme, slik han hadde glemt. Men hvordan vet kan jeg vite hvilke kamper jeg skal velge? Stol på deg selv, stod det. Jeg vet ikke.

UFORSIKTIG OG FANTASTISK

Uforsiktig og fantastisk, i fremtiden er du uklar, selv om du står foran meg og hopper nå. Det kan bli litt vel mye av deg i deg. Klem meg, ikke bare ta meg med hjem.

ABSURD TRØST

Når du får faglig dekning for at livet er urett, kjærligheten er en dårlig vits og det er meningsløst å leve - da kan det være greit å finne trøst i de store surrealistene og le tørt av alle som tror de har det så godt.

RAGG PÅ KNAGGEN

Flere tusen håpefulle svinger seg i utelivet hver helg og håper på den rette. Livsklokken blir satt tilbake flere tusen timer hver fredag klokken 23:30. Idiotradaren skurrer og ei tøs blir ei prinsesse. Det beste er dog et skjebnesvangert romantisk stevnemøte med Taylor Momsen i drømme. Runking er idiotsikker sex.

ELSK MEG! SKREK DU. NÅ!

Kidnappet av mannen i speilet. Voldtatt, skamslått og holdt fanget av en speilblank gjerningsmann. Hvem kommer til å tro meg - mitt eneste vitne - blir nok trukket i tvil.

DYP KLANG

Flyter fritt rundt i jordas rom, usynlige røtter slynger seg rundt i luften, himmelens hage. Det er som jeg er blitt en tankefull tone med dyp klang. Svarttrost og sørnattergal. Kun fuglene vet hvem jeg er, fuglesangen er det eneste som berører meg, klemmer meg inntil seg. Forelska i frøken Fuglesang.

STEINGAMMEL

Det finnes ingen øvre aldersgrense for å være ung. Dj Ristevik sier en typisk utelivsløve er mellom 31 og 33 år. Jeg skal være ung til jeg dør. 82. Eller hundre og ti. Men da jeg var 13 ble jeg plutselig tunget av alderdom. Man blir det når noen man er glad i dør. Ingen forbereder deg på det. Men nå som jeg ikke lenger er redd for å dø går alt glitrende. Jeg smiler døden i hvitøyet og vil være ung all min tid.

VIRVELVINDMANNEN

Det var en mann som gikk gjennom gata, og det så ut som en usynlig og ubestemmelig vind tok tak i ham fra alle kanter. Løftet og ristet, slet og endevendte ham som om han var en bunt med kvister og løv. Det gikk opp for oss at virvelvinden oppstod et sted inne i ham selv og jo mer vi stirret på ham desto sterkere blåste det. Men han gikk forbi oss alle uten å blåse helt i stykker.

INNSIKT ER OVERSIKT OG UTSIKT

Det som gror i kroppens blåsebøye har gode kår i et anonymt hybelloft i en gammel bygård. Kroppen ellers er bare et søkke og som et anker for gode tanker. Der ingen vet hvor du bor, når solen inn med sine sterkeste stråler, selv i et mørkt smug av tusen murstein på murstein. Panoramautsikten i ditt eget liv er en sjanse du må nyte - for det vanskeligste i livet er å finne kvalitetstid til seg selv, for som regel er du fanget i et snevert perspektiv under tårenes lava fra selvmedlidenhetens vulkan. Innsikt er oversikt og utsikt. Glade dager med deg selv løper sikksakk over det dunkle underlaget som insekter før pæra ryker og du hører den knasende lyden av nederlagets stempel mot all framtidstro, fred og ro.

UTSPEKULERT

Lettbeint og naiv. Bølgeskvulp og en jojo av empati og egoisme. Edle ambisjoner smelter i en god dose kjærlighet. Femti milliliter i uka.

ET SKJULT OG SJUKT LIV BLANT STJERNENE

Når du ser opp til deg selv, ser du ingen feil. Og når du ser ned på deg selv, ser du bare feil. Det er beint umulig å få et objektivt inntrykk av seg selv siden den fyren der er så subjektiv. Men legger du godviljen til og tar det han sier med ei klype salt, så er han ikke så aller verst, bare litt akterutseilt og ledet litt hen på en litt bipolar måte. I tankene står et pjolter og dagene derpå er som et arkeologisk kryssforhør der du legger all skyld på tiden vi lever i.

KJEDERØKENDE, LITE KLEDELIG, KREVENDE OG GRÅ

Det er alltid ei øl som skal drikkes, en sigarett som må røykes og ei fitte som vil slikkes. Men før eller siden kommer du til å spørre deg selv om hvorvidt det er gledesbetont eller bare en tyngende rutine og et regelmessig ritual du jevnlig må gjennomgå for å forsøke å oppleve og å gjenskape den grensesprengende og forunderlige lykksaligheten som du fikk de aller første gangene - før du ble, paradoksalt nok, både uengasjert, storforlangende, dørgende kjedelig, litt krevende og veldig grå.

10 000 SJANSER & ETT MISERABELT FORSØK

Titusen sjanser og et meget miserabelt forsøk, som hjemsøker deg som et virvelvindaktig virvar av ondsinnede illusjoner, bange anelser og mismot. Selv om du prøver å forstå den positive verdien i alt som regnes som negativt, vil du neppe takke nei takk til et fristende og forlokkende tilbud om en ny start i form av et revitaliserende og grundig hukommelsestap. Før eller siden vil du nok få det til, det ene eller det andre, om det så er stanging av hodet mot en vegg som er din ambisjon. Det beste du kan gjøre med livet er å overleve og dernest sette deg et mål om å begripe verden på enklest mulig måte uten å vanne ut selve essensen. Da får du en god drink du kan dele de som du ønsker skal leve videre med deg.

PÅ ET LITE ØYEBLIKK

Fra noe speilblankt og stille til full storm i sjelens eget ferieparadis. På et øyeblikk ble hodeskallen til en kjøkkenblender og det fløt og tøt ut en ufordragelig fargerik masse som du kalte for din egen sjelshake spesial. Denne delte du ut til gjestene i livet ditt som øyeblikkelig begynte å tale lattermildt i tunger og ta på hverandre med litt spastiske bevegelser. For det skal nemlig ikke mer til for å finne noe som forener og holder stemningsleiet på topp (når du er på kunstnerfest i en vestnorsk kystby bestående av tafatte arabere uten tiltakslyst, livsgnist eller vilje til å ta initiativ til noe). Men i lengden blir nok folk litt lei av å høre pisspreiket ditt.

I AKKURAT DETTE ROMMET

Noen har vært her før
og gjort akkurat det samme
som oss.

Men det gjør ingenting for
jeg tror nok vi er best
til å være oss selv.

PÅ BAKERIET VED MIDNATT

Når du vil spare lykken til senere går du som regel på en smell. Til din orientering: Lykke er kanskje litt som en sprø loff og du må nok lære deg å kokkelere om du vil at den skal vare.

ET LYS I DEG SELV

Alt er en fordel

når du vinner

forsvinner all tvil

bak fordelenes forkle

kan du skimte en dampende grotte full av nyklekte stjerner

Det er nesten alltid en fordel å dele.