En alt annet enn satirisk beretning om oppklarte, godt forklarte, så vel som helt opplagte opplevelser på do.
Jens bor i ei studentblokk og som så mange andre setter Jensemann pris på en stille stund for seg selv mens han er på do. Ette som fellestoalettet i gangen hans har dør og vegger som han mistenker å ikke kunne opprettholde denne diskresjonen, så går han simpelthen ned i kjelleretasjen hvor bekvemmeligheten er betraktelig bedre. Der er det ett toalett og ingen leiligheter. De som driver på i vaskerommet får sjelden verken avførings- eller urineringsimpulser, så vår mann får stort sett være for seg selv (i motsetning til i hans egen etasje hvor han deler do med ti andre). Når Jens bare skal “tømme kaffe fra kranen” som han gjerne sier, så benytter han seg som regel av fasilitetene i sin egen etasje. Han finner heller ikke den samme lykksalighetsfølelse ved denne form for utskillelse av sekreter, så han driter (bokstavelig talt ikke) i å gå ned. Dette er bakgrunnen til at det ikke foreligger mer enn normalt ett eller to notater per datum.
Mandag 14. November, klokken 0815-0939
Jeg har begynt å gå på do i kjelleren. Det var så stressende å gjøre det blant andre mennesker. Det har seg nemlig slik at den vanlige doen består av to doer tett i tett, kun atskilt av en såkalt halv vegg. Flere ganger har jeg hatt selskap og fått høre sårende bemerkninger som “Herre Gud for en lukt!” og “Å Gud i himmelen! Hva e r det som s k j e r?!!” Dette har jeg satt i sammenheng med min over gjennomsnittets stramme avføringsduft. Lettere munter til sinns var jeg da jeg prøvde ut “instrumentet” i kjelleren i dag, fordi det luktet definitivt k r u t t der nede da.
Tirsdag 15. november, klokken 1840-1901
Gjentatte ganger forsøkte jeg å innta dassen i kjelleren til ingen nytte. Til slutt måtte jeg bare innse at det sannsynligvis kunne befinne seg noen der inne. Derfor la jeg meg i skjul i andre enden av gangen og ventet. Kun minuttet senere kom en blek kar smygende ut. Jeg la på sprang etter ham, mens jeg brølte slik jeg gjør når noen banker på dodøra når jeg holder på med mitt. At han kunne være så klumsete å ikke gi lyd fra seg under avføringsaktivitet, det fant jeg nærmest urovekkende. Uansett, jeg rakk fram til do før noen andre prøvde å snike i køen og jeg kan fortelle deg at det var ikke et øyeblikk for tidlig.
Onsdag 16. november, klokken 0654-0732
Notatene i dag bærer med seg frykt. Satt en god halvtime og tømte skrotten. Merket underveis mens jeg satt der, smådrømmende og avførende, at det var akkurat som om noe beit meg i den ene rompehalvmånen. Det måtte være innbilning tenkte jeg, men sannelig ei. Da jeg skulle skylle ned dyret av en bæsj, fikk jeg faktisk se noe levende som kravlet rundt der nede oppå mine efterlatenheter. Hadde det vært noen andre enn meg som stod der, så ville de nok avfeid det som en simpel husflue. Men undertegnede er jo mesterhjerne med falkeblikk som attpåtil studerer biologi, så her var det ingen sak å se at en hadde med en kuriositet å gjøre. Uheldigvis valgte jeg å skylle ned hele greia istedenfor å ta med insektet til min professor, noe som for øvrig var det første som falt meg inn. Men når den geniale mann blir innhentet av hverdagens trivialiteter, har han lett for å tillegge seg oppskrytte og overflødige skikker som overdreven hygiene og anstendighet. Dermed unnlot en å pirke nedi ekskrementene. Insektet var digert, skrekkinngytende og hadde en tykk og oransjegul bakkropp. Slike farger forbinder en gjerne med tropiske strøk (og ikke et høl av ei bygd i utkant-Norge). Konklusjonen blir da at det må rett og slett være en av de trettiseks afrikanerne i bygget som har, bevisst eller ubevisst, innført et potensielt monstrum til landet vårt.
Torsdag 17. november, klokken 0536-0647
Det kan se ut som jeg har storkost meg med feite avføringspølser i vel over en time, men nei! I dag var liksom verken “feel, flow” eller ”grooven” tilstede. Dette skyldes i stor grad mangel på konsentrasjon. Ikke det at en var trett, må forstå, en hadde tross alt skylt ned en liter og vel så det med utmerket “snabb-kaffe” (av merket Euroshopper til den latterlige prisen av 19 kroner for 200 gram på RIMI). Saken lå snarere i en observasjon av det besynderlige slag. Det hadde seg nemlig slik at da en skulle sette seg ned på den velformete ringen, så ble en straks oppmerksom på et mystisk hårstrå. Ikke noe vanlig ufyselig sort eller lyst kjønnshår, men noe mer eksotisk. Det dreide seg om et, hold deg fast; et yndig rosa hår. Ikke spesielt langt, heller kort, og skinnende! Det var dette som forstyrret mine taktfaste sammenpressinger i kroppens nedre region. Faktisk kom det ikke en klump ut før tre kvarter hadde passert. Men til gjengjeld ble det en ren hallelujastemning der nede da! En kommer ikke til å sette inn noen ressurser på å finne ut hvem eieren av dette sjarmerende rosa strå kan være. La oss heller si det slik; at den syndige vil komme for en dag (når jeg omsider har forført samtlige fruentimmers innenfor disse fire vegger (hvilket selvsagt ikke er et mål, men snarere et uunngåelig aspekt ved ens veldige livsutfoldelse).
Fredag 18. november, klokken 0740-0758
I dag gikk jeg målbevisst ned i kjelleren selv om jeg langt ifra var sikker i min sak. Det finnes prosesser som kalles for modning, og i dag følte jeg at det var 50/50 sjanse for at jeg fikk utrettet noe. Stor var gleden da jeg så til de grader leverte. Men jeg ble ganske overrumplet av min odør som var mildt sagt skrekkelig i dag. Det måtte være en viss gryterett fra i går som får ta skylden for det. Saken er at dassen i kjelleren er fryktelig liten, så det skal ikke mye gass til før en knekker om. Det var nærmest tilfellet i dag morges. Så jeg åpnet døra for å slippe inn oksygen (O²). Selvfølgelig måtte et helt følge komme. Kledd i dresser og finstas. Kan godt ha vært ordføreren selv som var der. Hva i huleste hadde de å gjøre i kjelleren. Ja, ja. Jeg er ikke den som lettest blir flau, så jeg satt nå der og holdt på med mitt, helt uanfektet av oppstyret. Flere av kvinnfolka måtte holde seg for nesa da de gikk forbi. Merket mange mistenksomme blikk, kan du si.
Fredag 18. november, klokken 1705-1855
Jeg burde sett det komme, da tenker jeg på den spesielle lukta i dag morges. Satt nesten to timer med kontinuerlig rennesjeta. Det var en konstant raufoss uten like. Til slutt var jeg så øm at jeg måtte smøre meg inn med spenol. Lite hyggelig opplevelse.
Lørdag 19. november, klokken 1655-1710
Det er ikke ofte jeg blir sinna, men i dag svartnet det bokstavelig talt for meg. Lyset hadde gått! Jeg måtte tilbake og hente fyrstikker og telys. Til gjengjeld ble det en ordentlig koselig stemning, så humøret klarnet raskt opp. Syntes dog at jeg hørte pipelyder fra ventilasjonsluka. Fikk ikke utrettet så mye, men skal ta det igjen før jeg legger meg.
Lørdag 19. november, klokken 2200-2223
Fikk produsert en massiv avsetning nå på kvelden, og føler meg rede til å utrette magiske bevegelser på dansegulvet på studentkroa. Det er rart å tenke på hvor stor masse som egentlig trekkes gjennom tarmene, og ikke minst hvor hemmende dette kan være på fremtoning som bevegelse og dans.
Søndag 20. november, klokken 0945-1031
Noen har klint såpe utover og oppetter langs veggene. Dette tar jeg dypt personlig. Mener folk at det skal lukte timotei på en dass nå? Jeg er ikke for drittlukt, men det må da finnes en middelvei. Jeg fikk selvsagt ikke noe til i denne kvalme, syntetiske lukta. Men jeg tørket bort såpe-hærverket og håper på bedre tider. Jævla dopøbler. Skulle smelt et svært stykke inn i halshullet deres. Det er sikkert de samme som hadde pisset over hele doen. Da jeg satte meg ned, godtroende som alltid, fikk jeg en meget bløt overraskelse. Det var så klissete at jeg mistenker vedkommende gjerningsmann for å være både ond og full. Det er en dårlig kombinasjon.
Søndag 20. november, klokken 1701-1732
Etter en fin tur i Breisåsmarkje, med mye fising, var det forunderlig godt å komme hjem til dassen “min” for å gjøre det på ordentlig. All ballerinakjeksen det siste døgnet eksploderte liksom ut akkurat som leirduer. Flere av disse rikosjetterte dog på en uheldig måte tilbake, så jeg måte spyle meg selv grundig etterpå. Det er litt kjedelig, spesielt om man må stille seg i en lengre dusj-kø (heldigvis har vi noen hendige servanter på rommene våre). Noen hadde for øvrig brukt dassen som røykerom i dag, og det lå fem sneiper i vasken. Kunne nesten trodd vi hadde hatt besøk av noen drevne trailersjåfører fra Notodden?
Søndag 20. november, klokken 1740-1749
Glemte helt at jeg skulle sjekke det der med pipelyder fra ventilasjonsluka. Gikk ned med kassettspilleren (et avspillingsmedium) for å høre om noen mus svarte på lydene jeg spilte. Jeg snurret i gang husmus og klatremus lokkelyder, men fikk ikke noe svar. Da jeg kom opp nå oppdaget jeg at klatremus-lyden slett ikke var en klatremus-lyd, men paringsropet til alpemurmeldyret. Så er vi i hvert fall sikker på at vi ikke har det på do. Fikk forresten besøk av vaktmesteren i bygget. Jeg forklarte hva jeg drev på med. Han sa at jeg “for svarte svingende skulle gi faen i å lokke mus inn i huset“. Jeg synes mannen virket som en kødd, og det gav jeg klart uttrykk for også. Etter nærmere fundering anser jeg det som troverdig at det er krapylet av en vaktmester som står bak røykinga på do.
Mandag 21. november, klokken 0710-0733
Har registrert at det er en teknologisk innretning som henger høyt på veggen. Har lenge hatt en mistanke om at det kunne være et webkamera. Det tror jeg at jeg nå kan bekrefte at det ikke er. Jeg demonterte hele saken, men har ikke anelse hvilket formål duppedingsen måtte tjene. Dog har jeg sett lignende instrumenter over store deler av bygget, så jeg antar at det kan være et slags termostat el. l. Først var jeg bombesikker på at det var grisen av en vaktmester som satt og tok på seg selv mens vi bæsjet, eventuelt solgte filmer med oss til et tysk firma som heter Magma.
Mandag 21. november, klokken 0735-0753
Var så opphisset av å hamre på den firkanta boksen på dass at jeg helt glemte mitt naturlige gjøremål. Serverte en god og fast klump ned i vannspeilet til Porsgrunns porselen (ok! Jeg mente Ifö, men av og til må det være lov å drømme om litt luksus). Noen har forresten beæret veggen med ny skrift. “Møt meg på kryploftet for uforpliktende kos hver mandag etter vinkvelden på Den Gode Nabo, klokka 0145” stod det. Skrifta var både rød og feminin, så jeg vurderer å slå til i kveld.
Tirsdag 22.november, klokken 0743-0805
Du tror du skal finne et nytt paradis, men så er det bare en ny dass. Jeg møtte selvsagt opp på kryploftet i natt, men det eneste jeg registrerte var bekmørke og en intens stank av urin. De som bor på toppen av loftet gjør det tydeligvis motsatt av meg. Når de vil ha garantert fred mens de kvitter seg med avfallstoffer, så går de antageligvis opp på kryploftet istedenfor kjelleren. Likevel kan jeg ikke finne noe behagelighet i å sitte naken der. Høyden er knapt en halvmeter og gulvet er ikke innredet, så det er bare enorme flater med Glava isolasjonsstoff. Fant også en tom saftflaske med holdbarhetsdato som gikk ut på slutten av 70-tallet. Det har nok ikke vært mange vorspiel der med andre ord. Når det gjelder dagens gjøremål i kjelleren, var det intet nytt. Slapp snarere enn klassisk Jensemann, det vil si en formfast sak som raskt sank til bunns. Det minner meg om samme tid i fjor. Da hadde jeg en periode med serieavføringer som var bisarre. De nektet simpelthen å synke; bare fortsatte å flyte som ei dau rotte i kloakken. Dessuten var de helt sorte som en følge av et større inntak med lakris. Kanskje en sammenheng der. Det oppstår kanskje en mye mindre tett masse og derfor større “lommer av luft” inne i selve bæsjen (jf stratos), slik at den holder seg flytende. Jeg lurer på om det finnes noen planter som har en slik strategi. Frøene spises av dyr som lever langs elva og bæsjen med frøene spres lang med vannet og når nye områder hvor planten kan etablere seg. At noen frø har slik en egenskap skal jeg ikke si med sikkerhet, men det høres sannsynlig ut i lys av den forunderlige evolusjonen.
Onsdag 23. november, klokken 1321-1729
Hvilket sted i verden føler jeg meg mest konsentrert? Det var dette spørsmålet jeg stilte meg i dag da jeg tok med meg eksamenspensumet ned på do. Fikk fordøyd stoffet der og føler meg bedre rustet nå. Oppnådde også to separate avføringssekvenser, der den første bar bud om bløtere tider, mens den siste overraskende nok var så tett og sammenpakket at jeg måtte ta ut det beste jeg hadde.
Fredag 25. november, klokka 0802-0834
Det kan se ut som jeg ikke fikk presset ut noe som helst i går, men sannheten er langt derfra. Du kan si jeg var utro. Saken er at jeg ikke klarte å vente med avsetningen til jeg gikk hjem. Derfor lot jeg den falle på skolen. Vurderte en stund om jeg skulle putte den oppi en pose og frakte den med meg, men innså at det kunne virke en smule sært å sitte på forelesning med bæsjen sin. I dag produserte jeg en rekke små, trillrunde ekskrementer, jeg vil anta at det dreide seg om rundt atten eller nitten eksemplarer.
Lørdag 26. november, klokka cirka 0445 -1423
Gikk på en snurr i natt og måtte løpe ned på dass. Der kom en kasse pils, et par hamburgere og en del smørbrød rett opp igjen. Etter jeg hadde spydd så segnet jeg om og våknet ikke opp før langt på dag. Etter som jeg måtte bæsje mens jeg spydde og siden jeg ikke var helt smart i hodet, så bæsjet jeg i papirkurva, mens jeg benyttet dassen til det som sprutet ut den andre enden. Dette innser jeg nå at kanskje var feil strategi. Følte meg litt øm i rumperingen da jeg våknet, men dette beror vel på de kolossale mengder avføring som eksploderte ut (og ikke at noen har sett en naken mann ligge på magen og kjørt på). Konkluderer med at jeg ikke føler meg helt pigg i dag.
Søndag 27. november, klokka 0355-0432
Jo da. Jeg kviknet til utover kvelden. Da peisstua begynte å fylles opp av festglade studenter gjorde jeg min entre. Etter som jeg var klinkende edru, så måtte jeg styrte ned betydelige kvanta for å innta den regjerende løsslupne stemningen med snøvlete sang og erotisk, sjanglende dans. Heldigvis var det representanter fra Baltikum tilstede og de var svært solidariske med sin medbrakte spritkasse! Det tok vel ikke mer enn en halvtime før jeg havnet i klørne på et kvinnemenneske som visste hva hun ville ha og hvordan hun skulle få det. Etter som det lå et annet eksemplar inne i senga mi (det er en annen historie), så måtte jeg føre an mot kjelleren. Hva var vel mer intimt og koselig enn en liten hyrdestund på do? Så vi satte i gang opp etter veggen, rev ned både speilet og tørkepapirautomaten under aktens hete. Nå er det nå en gang slik at når jeg er på et do, så vet kroppen min automatisk hva den må gjøre. Så etter et lite avbrudd i formeringsøvelsen var det på an igjen. Etterpå var vi begge helt “gåne”, så da takket jeg for følget og tok kvelden.
Søndag 27. november, klokken 1415-1424
Da jeg våknet var hele hodet mitt innsmurt i en klebrig væske. Jeg var sikker på at det måtte være blod, så jeg ble litt satt ut der jeg satt. Men da kom jeg på at begge damene jeg velvillig hadde stilt meg til disposisjon for var heavy snusere fra indre Oppland. Dette svineriet ville jeg straks kvitte meg med, men i multidusjen vår var det selvsagt opptatt. “Min typa har gjort det slutt,- Jeg kommar aldri mera ut” stod det å lese på døra til dusjen. Hadde jeg truffet noen sin eks-type, så skulle jeg vridd hodet rundt på ham og flådd ham levende. Eneste utvei var dassen i kjelleren. Og hvilken suksess det tilsynelatende så ut til å bli. Hele dritten ble skylt ut på et blunk, men da jeg skulle trekke ned, så oppstod det en kinkig oversvømmelse. Jeg fikk ikke tenkt tanken før jeg så hele ukas reservoar av avføringer klaske rett i fleisen på meg. Mørkeste dagen i dodagbokas historie! Men jeg kan betjene et do vel så godt som en bil, så jeg visste at dette skulle jeg få kontroll på. Derfor pumpet jeg hardt på spylepedalen mens jeg stampet nedi med dostauren, og et par sekunder senere var alt normalt. Om en ser bort fra omtrent tretti kilo dritt over hele meg, gulvet og veggene. Ikke nok med det. Elva av dritt hadde lagt på sprang utover gangen også. Da jeg hørte skrik og skrål, så gjorde jeg det samme. Så her sitter jeg og venter på ledig dusj. Har sprayet all deodorant jeg fant på meg, men det hjelper ikke det spor.
Søndag 27. november, klokka 1706-1759
Etter å ha ventet et par illeluktende timer, så fikk jeg endelig gnidd kroppen inn i såpe og tatt en velfortjent vask. Da innså jeg at det ville være litt ubehagelig å gå på do neste gang, så jeg gikk ned for å fjerne det verste. Der var jommen sann hele bygget i aksjon. Mopper så langt øyet kunne se. Selve dassen var ferdigstilt, så jeg banet meg vei inn dit. Fikk startet på en god avføring, men var litt ustabil i fremføringen etter alt stresset så langt. Alle menneskene utenfor hjalp heller ikke på. Så jeg tok frem litt niste jeg hadde med. To mandariner, ett eple og en boks med tapaskjeks. En god avis hadde jeg allerede lagt ned for et par dager siden. Pleier man sinnet, gjør kroppen resten. Så sant, så sant. Begynner å få mange minner fra denne plassen. Lurer på om det er mulig å skru den løs, slik at jeg kan ta den med hjem til Haugesund i jula?
Mandag 28. november, klokka 1359
I dag fyller dodagboka to uker. Dermed er det tid for ettertanke. At jeg har vakt oppsikt er en klar konklusjon. Responsen har vært formidabel. Noen har til og med trykket den opp og lagt den ved urinaler i hovedstaden. Både fascinerende og provoserende underholdning er merkelapper virkelighetsdramaet mitt har fått påskrevet. Men det er heller ikke til å stikke under en stol at visse pripne krefter ikke bare har funnet den støtende, men også sterkt moralsk forkastelig. Jeg har dermed definitivt lykkes i å spre mitt budskap som er: Forén dere venner av livet på do! Vær din egen playboy og vulgære virtuos. La Dassdagboka være et bilde på vår tilværelse og individets ubønnhørlige kamp etter å ta seg fullstendig til rette, for det å finne et rom for nettopp ettertanke og sjelelig selvpleie, det er det alt dreier seg om når man søker livskvalitet og mental gnist. Jeg avslutter med dette mine linjer fra livet på do, men det er her det starter for deg!
Jeg gjør oppmerksom på at Dasslivet er et realityprosjekt opprinnelig publisert løpende på undertegnedes hjemmeside på Internett, og at en fraskriver seg ethvert ansvar for den milde sjikane enkelte måtte føle ved å finne åpenbare likheter med eksisterende personer som seg selv. Det driter jeg nemlig i!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar