Det Er Alltid Sommer Mellom Leppene! :-*

 (Sesongens bekjennelser som avløyser i grisefjøset)

«Jeg velger din munn

fremfor opium.»

Charles Baudelaire

<3 ALLTID SOMMER <3

De norske froskene overlever vinteren nedfrosset og når våren kommer, blir de opptint og begynner å leve igjen. <3 FroSk! fRoSk!! <3

VASKEBRETTPANNE

Denne fangarmen i blikket

er den like stram -

hver gang øynene vender

innover, for som marken i eplet

er det ikke tid til å sukke høyt

nok. Hvert sekund teller (når du drukner).

ALLTID STORM I KASTENE

Det føles slett ikke fortjent og du skal få igjen tusen ganger. Deprimerende deilig regnvær om sommeren som drypper ned i nakken, gjør meg forhekset og forkjølt. Det er på en vårlig grønn parkbenk jeg sitter glad-trist og angrende og venter på deg. Sydlandske bypark-pike, Karibien i dine øyne, stormfullt og hett om hverandre, du slipper alt som er der inne ut, gjør meg forelsket og forkjølt. Og etter at du har skjelt meg ut gir du meg kakao med krem og kyss i senga. Det føles slett ikke fortjent og du skal få igjen tusen ganger.

FEROMONER OG ASSOSIASJONER

Jeg er planlagt. Planlagt. Jeg er planlagt. Planlagt. Planlagt.

Jeg er ikke planlagt. Er jeg planlagt? Tenk om alt stoppet nå.

Eller startet. Er jeg planlagt? Jeg kan bli evig. Et evig minne.

Vi er så ulike, våre gener vil gi et genialt avkom. En varsler.

Eller er vi like, men likevel unike? Jeg samler trådene. Ytre, indre,

bevisste, ubevisste – tilfeldigheter – ruller dem til ei line,

fester kroker på dem, lar de flyte med strømningene festet til meg.

ET ANNERLEDES ALT

Briljante himmelsk blåøyde baby brente alle andre damer levende, og en sjonglerende sirkel av tilfeldigheter holder skjebnen fanget i seg selv, før alt siver ut. Det holder på å lukkes - det åpne såret, fra et fløyels-kyss, silkespinnende sfinks, forelska flamingoer som furasjerer på sukkerspinn. Min milde, men viltre og vilt fantastiske fønvind. Etter stevnemøtet så jeg bare henne. Blåøyde baby som brente alle andre damer levende, ble den lekreste heksen i mitt liv.

FRA HVERDAGSLIG STØY TIL DEN BIPOLARE ORKANENS STORMFULLE STILLHET

Det er på tide å dra (fra et stilletiende oppbrudd)

- tilbake -

til fortidens fyrlykt

for å slippe unna den urbane ensomhet.

Det er aldri for seint (eller for tidlig)

å sende et lys-rop ut i tåkeheimen og håpe på et

- tilbake -

fra den andre siden av havet, og da mener jeg

under. (Langt, langt under den psykotiske skypumpa sine nervøse rykninger og irrasjonelle sprell.)

AUTENTISITETENS OMVENDTE OVASJONER

(Dedikert til Haugesunds svar på Stephanie Szostak)

Ømhet og skjønnhet. Suicidal til frokost og manisk til kvelds. Det er faktisk mennesker inne i disse husene. Ømhet og skjønnhet, kjærlighetens herjinger, ei slibrig sexbombe står utenfor soveromsvinduet mitt og vil inn. Hun spiller på ei tam-tam tromme og uler vekselvis mot månen og mot meg. Innbilte ovasjoner. Et solens avkom er vi alle. Fra ospeløv til en myriade av gåsunger, kvelt av ambisjoner og lammet av sorg, når du arrangerer det praktiske ved en begravelse på ren autopilot. Skrelle ei appelsin for å kaste den veldig langt. Fange i ditt eget hode, fengslet i ditt eget hjem. En fremtid forkastet, en fortid fortiet. Og alle forstadier er blindveienes forsteder når du mangler autentisitet. Omvendt. Den lykkelige slutten er å gå videre (og aldri stoppe himmel-famlende opp).

KLEBRIG, ØMT OG KLAMT

Jeg fatter endelig poenget med noe tettsittende når man er ute og jogger.

Men jeg skal ihvertfall aldri teipe fast snabben mer :S

DEN NAKNE KONGENS FORTJENESTEMEDALJE I JERN OG METALL I NYE OPPLAG

Jeg er lei av gråstein og fløtemus med nagler, lakk & lær og det tanketomme trynet av anger som etterhvert kommer, rottegift, det universelle underlivets rosa hitlerbart, alt som ikke fungerer som det skal, men later som det gjør det, makkverk, hikkende brannalarmer, fem sammenkrøllete dimensjoner, sure sumpurskoger som fiser hvesende som slanger i solen, mat som er så smakløst ukrydret, alt annet enn kreativ klapping, livets umulige puslespill, lyset som går, rotter i veggen (hvisker forpinte kosenavn med stemte z-er), råtne egg som eksploderer, intrikate intriger på repeat, reklame, allsangens ekko av et hurrarop, en tilværelse basert på eller direkte inspirert av hotell cæsar, den sjelelige gonore, flatt dekk på skråplanet, eddikverdens vin diesel, sweet home alabama som saksedyrets egg i øret, svære saggete silikonpatter som bøyer på en båt, nordavind fra alle kanter, imbesille carli hagen, ja carli hagen som svetter som en gris på et kjøpesenter i haugesund (de aller fleste går forståelig nok forbi), ompapa, sarte livsliljer, stengningstider, aske i ølen, kakelotteriet, tiden som ikke reverseres, pulende skabbete katter og mongoloide piggsvin i garasjen som peser som ei sykkelpumpe natta lang, når du er fri med en historie som du ikke kan fortelle, tippelagets sørgelige grisevitser om lommebokas manglende skatter og utroskapets knirkende avgifter, nugatti som kokes i varmtvannstanken i tankene, dvaske arne scheie i bar overkropp i se & hør, melissa kristiansen i en kon-teiner, flørtende bananfluer i elliptiske baner på bombetokt, angelina jolie sine oppblåste lepper og stygge nase, og så STORE BOKSTAVER da, men «jeg blir aldri lei av deg og meg, jensy», så smask og dask, for morgendagen kan gå på repeat for resten av livet. Noen er bare født for å være spennende (det er bare forbokstaven).

ET MULTIPOLYMORFISK FORHOLD BASERT PÅ EN VIDT GAPENDE LIVMORAKTIG MUNN OG MILLIONER PÅ MILLIONER FORFRISKENDE SNØFNUGG

Hørte hva du hvisket bak min rygg – hvisk tisk!

At jeg var den desidert deiligste du hadde sett...

Men du hadde nok ikke tatt helt rett – hvisk tisk! (aldri mer tyggis på tissen)

Følte meg nemlig mer som en mygg. Fucked-up fantastisk...

Parasitten i meg så jo bare på deg som ei gigantisk bleikfeite, rosa melkeku inn i Stratosfæren, ikke sant, mister Kubrick?

DET STÅR SKREVET AT STJERNENE VIL SKREVE

Fra toppen av et tre ser jeg solnedgangen fra Várøy på Vibrandsøy. Det er nesten ingen som vet at vi har bygget ei kamuflasjehytte der. Det er nesten som da vi var barn på Flathaug på Bakarøy, bare at spretterten er byttet ut med telelinse og teleskop. Det seiler en stormfugl på stive vinger gjennom solnedgangen i Røværfjorden, vinden er ikke mer enn laber bris og havhesten lever ikke opp til sitt familienavn, det er det ingen som gjør. Og hvis jeg kunne velge vet jeg inderlig vel hva jeg ville valgt. Men det står skrevet i stjernene at vi må streve for å leve, og ha noe eller noen å dedikere alt til. Det ser jeg så klart fra toppen av et tre, at bakkekontakt også er noe å drømme om med deg.

FLODHESTER SOM VELTER OVER EN LAV SKO & EN VAMPYR SOM ER LILLEBO

Jeg har siklet og jeg har grenet for første gang siden jeg møtte deg. En deilig god kjærlighets-venn med sprikende bein som vinger og et hjerte av popkorn og smeltende smør som bobler som glødende titan. Men det er ingen som vet hvor noen er, fordi ingen er sammen. Og det har ingenting å gjøre med min mor, som falt over bord i min barndom. Jeg husker ikke henne som annet enn ei lillesøster jeg hele tiden måtte passe på. Hun gikk høyt på tå og holdt seg for ørene mens hun sang stadig høyere og anda høyere helt til hun lettet og ble til en prikk i luften som er tiden det tar på å bli brukt opp. Jeg leter alltid etter ei god mor, men ender alltid opp med ei som er prikk lik min egen. Stakkars far, han var også rar. Stakkars deg, som blir værende med meg.

FOR TREDJE DAGEN PÅ RAD FINNER JEG EI SVANEFJÆR I BLOMSTERBEDET

Balanserende på ei fangline

med knyttede hender – slår inn

usynlige vegger, forbanner lyset

som gjør alt usynlig i mørket, som lyden

av smattende ekorn på taket

holder meg fast rundt tommeltotten med de bittesmå hendene

og ser spørrende på meg med store, brune øyne.

Men i gyngestolen har jeg ikke tid for annet enn bølger og alderdommens brukne bregner.

EPILOGISK METAFORFJAMSET FORUNDRING

Skulle ønske jeg kunne se meg selv bedre, jeg har prøvd med å ta titusener på titusener bilder av meg selv, men ingen av dem ligner nok på meg. En dag skal jeg utfordre tålmodigheten min med å flytte til Essex og ligge i sommerhusets hengekøye og fabulere over den medisinske verdien av ego-sjalusien veksterlige støy. Så vil det vise seg om fingeren også har et hode.

VEDLEGG

Dag 1. Jeg står på trappa. Ingen sommerfugler i år, men mange svaler.

Dag 2. Jeg står fremdeles på trappa. Det henger et svart sjal over Charles Darwin.

Dag 3. Jeg står på trappa, ja. Plommene er grønne enn så lenge, men ikke så veldig lenge.

Dag 4. Ferdig! Det er nå en ny duft i huset og den kommer ikke fra det nye fugletapetet.

PS. Alt er fremdeles i bølger.

DET FØRSTE ETTERORDET

Jeg er så glad for at sex ennå ikke har blitt overflødig på noen som helst måte, men hvem vet, kanskje det blir det før vi vet ordet av det. Plutselig er det ingen som blir forelsket. Nei faen heller.

DET ANDRE ETTERORDET

Har du noen gang kjørt med en polakk som plutselig får fullstendig panikk og råkjører på feil side av veien, og når du etterpå går ut av bilen, som nå er helt kaputt, til din store overraskelse innser at du er like hel og i live? Det er vel da du får lyst til å gjøre alt det du alltid har drømt om, men aldri tatt sjansen på – men så, erkjenner du igjen at livet er altfor dyrebart og du låser deg inne og går aldri mer ut, selv ikke når frøken fryd forteller at hun vil bade med deg i Jettegrytå på Hagland i den blomstrete minikjolen hun hadde på første gang dere lå sammen midt i paviljongen i parken. Er det riktig: .....eller er det galt: .....eller vet du ingen verdens ting: .....(sett bare ett kryss). Kanskje vi trenger et lite klyp i armen hver eneste dag vi våkner? Men så lenge vi ikke velger er alt fremdeles mulig!

DET TREDJE ETTERORDET

Lære å svømme og aldri mer drukne.

DET FJERDE ETTERORDET (ER VISKET VEKK;)