Flatlusa sin Herre

MIDT I FLEISEN

Et knespark i din egen fleis. Verdens sentrum er et udefinert punkt i outer space. Universet har ingen kanter. Jeg føler meg av og til som en sort panter. Men når det blir november, går jeg gjerne med vanter. Et tåpelig og brutalt slag mot den mentale snømannens skalle, er en kjærlighetserklæring til den indre våren, og noe som er større enn oss selv. Ei naken dame på en skinnfell. Et virus i blodåren. Sammen skal vi alle falle - forbi hverandre.

LUFTENS BALLERINAER

Luftens magiske ballerinaer er svalene som skøyteløpere i luften - skjærer de gjennom det usynlige laget som jagerfly i loop, men med en miljøvennlig og kvitrende motor. Verden har så mange støyende lyder og så forsvinnende lite svaler. Jeg står urørlig i timevis ved Byparken i Haugesund og teller førtisju låvesvaler. De suser forbi meg og svinger så vidt unna. Etter en stund klarer jeg å stenge alle de andre lydene ute. Da er det bare svalene og meg.

FORDELER OG ULEMPER MED LIVET

Den mest grusomme kjensgjerningen i livet er at nesa bare vokser mens pilten bare krymper og krymper og krymper (men vokser litt innimellom). Gi meg et middel for å blottstille menneskets indre virkelighet. Redselen holder folk fast i livet. Jeg møtte meg selv i heisen. Så var vi der igjen - automatikk og blind magi. Yrende er kun følelsene når de famler. Slipp meg fri fra mylderet og hold meg fast før jeg forsvinner (i meg selv).

Du er din egen beste kraft og effekt, trenger ingen glorie eller ånd. Men hva med gleden over å glede seg over andre sin glede? Det beste i livet er å se noe ta form, enten det er en garasje, et tre, en unge eller bare en tanke. Og en trafikkskolebil skal ikke stå i veien for livet mitt. Det er roterende diskolys inni jordkloden. Livet blir til mens du styrer på med noe annet eller noen andre.

Og livet er ikke et diagram, men en ekspanderende mental mage når din egen onde tvilling leker kanonball med seg selv og du leter forgjeves etter oppskriften på ei marsipankake til en fremtidig sønn eller datter. For å tenne andre må du brenne selv. Lysene kan til og med Stephen Hawking blåse ut med en fjert. Og virkeligheten er det ingen som har monopol på.

SÅ SAKTE BLIR ØYNENE TIL SIRUP

Stirre inn i mørket og
Se ei sol stirre tilbake. Kom meg imøte.

Stirre inn i mørket og
skimte deg selv sittende på en stol. Slipp meg inn.

Slik føles det å lime inn dødsannonser i dagboka. Jeg ser forbi dem, de blir nesten som
glansbilder for meg.

MUMMIDALEN VED MIDNATT

Nå er det like før jeg drar på atter en eventyrlig studietur til drømmeland. Denne gangen skal jeg droppe kart og kompass, så slipper jeg gå glipp av de beste tilfeldighetene.

FRA ASKEN I VASKEN TIL FRAMTIDEN

Pussigheter. Pene, små og vakre pupper og et stort hjerte. Pussigheter. Det er større sjanse for å finne en skatt hvis du følger etter en edderkopp, enn om du følger ei lurvete dame hjem. Men jeg skal nok få deg opp i lufta. Opp i lufta. Kom!

Lange tråder med spindelvev føres rundt med vinden i sola. Det er ikke så mange som legger merke til det, eller får en følelse av frihet av å vite, at vi på en måte er fanget - av naturen. Fanget av frihet. Finn meg!

Prøver å speile meg selv i regndråpene som har falt på dine fortryllende vakre pussigheter. Og jeg ser tusen utgaver av oss. Tusen gaver til oss selv som spinner rundt seg selv i seg selv. Sært, men kjært.

ENTUSIASTISK FYRVERKERI AV EN OMFAVNELSE

Tusen ansikter i et fjes. Molekylene spinner rundt i ekstase tilsynelatende uten mål og mening. Noe holder på å skje. Et forvarsel anes et sted inne i luften som fornemmelsen av noen usynlig dråper langt der oppe.

Jeg venter på at jorda skal åpne seg opp som et smil og sende ut tunga si. Det er tusen synsvinkler som brettes ut som en indre bukett fra en overraskelsens tilsynelatende intradimensjonale superklem. Omfavnelser er alltid megaempatiske om de utføres på vegne av følelsene.

Det er noe vi ikke vet. En tråd som holder oss inntil hverandre uansett avstand - selv om kanskje alle er sin egen planet i et hippiekollektiv av galakser. Vi har alle vært her før. Og vi kommer aldri til å dø.

PÅ NIPPET AV EN ERKJENNELSE AV ET ELLER ANNET SLAG

Hver gang jeg lukker øynene er jeg midt på den afrikanske safarien. Jeg følger ryggen til en mann som løper for harde livet. Det ser ut som jeg ser alt gjennom et filmkamera som flyr etter ham. Plutselig svinger jeg rett over hodet hans, men ser han aldri forfra.

Vi nærmer oss bushen og løper gjennom et dyretråkk. Bakken er tørr og jorda er farget rødbrun. Jeg vet jeg er våken, men likevel ser jeg dette klart og tydelig. Hører et afrikansk soundtrack som er alt annet enn lavt. Det flyr en flokk med stæraktige fugler over oss. Jeg forstår etter hvert at mannen som løper foran meg. Men hva er det han vil si meg? Tror neppe noen er i ferd med å dø, kondisen har aldri vært bedre. Jeg føler meg ikke redd, men er ganske forundret.

Når politiet banker på døra må jeg åpne øynene. Jeg aner ikke hva de vil meg, og ikke sier de noe heller. Men jeg må ta på meg håndjern og får vite at jeg er mistenkt for en forbrytelse. Det tviler jeg selvsagt på, men så begynner jeg å lure på det meste nå.

NEW YORK, NEW YORK

Jeg har sett det forføreriske neonlyset fra The Big Apple. Alene har jeg utforsket gatene i London, Paris, Honolulu, København, Brussel, Luxembourg og L. A. Og jeg har alltid blitt tatt godt imot. Bortsett fra på Hadeland. Jævla møkkaplass! De ville steine meg der, og mente at jeg stjal de stygge damene deres. Men alle må få!

GOD MORGEN PERVO

Hver dag spretter jeg opp av senga, skrur på lyset, trekker gardinene fra og kler på meg. Jeg sover alltid splitter naken og det har nabojenta fått med seg. Hver bidige dag står hun klistret til vinduet som om det var en tv-skjerm med lottotallene hennes. Og jeg gjør meg flid, setter meg oppå vinduskarmen og strekker beina i været. Men jeg har aldri tullet med tissen min om morgenen. Det gjør jeg om kvelden.

TAYLOR, DAVIS

Shepp. Snirkelpirk og jazzdrømmer. Sukker som blåses gjennom belgen som et sprøtt spekter. Et drømmende drønn. Coleman. Taylor, Davis. Toner som sniker seg under huden, vekker sjelen, følelsen av å fly. Suverene er drømmenes lydspor. Magisk er Monk.

85 % SKY & 15 % SOL

Når du har søkt asyl i sikringsskapet. Livet er et lerret som snittes av en sabel. Du holder balansen. Aksept og utfordringer. Lager fine arr i overflaten, skaper fjell og hav, elver og strandsletter. Du følte for å hvile. Øyevippene hadde sett nok og gjemte seg en etter en under øyelokkene - flytende og fri i den slimete grøten som omgir det vi mottar sanseinntrykkene våre med. Når skal du komme ut av sikringsskapet?

ET OPPGJØR MED OMVERDENEN MED BIND FOR ØYNENE

Jeg vil ikke si mer. Vil ikke se mer, akkurat nå. Gripe fatt i følelsene. Avslutte søken. Innstille neste øvelse. Jeg vil oppstå på nytt i samme sekund. Kysse tiden dobbelt opp. Elske med krusedullen din i morgen. Lokke fram mitt indre selv. Legge en sti av fristende chilinøtter rundt i mitt eget, trygge habitat. Sensurere alle ytre inntrykk. Tilbringe kvalitetstid med min bestevenn. Sprute i speilet, med en sprayflaske jif, altså. Vaske bort alle kyssemerkene. Jeg vil si mindre, se mer. Jeg vil se mindre, og dermed se mer - klart. Enten vil spøkelsene forsvinne eller så vil de formere seg. Vet ikke hva som er verst.

NÅR DU BLOTTER DEG PÅ TRASS

En frisone for fantasi. Kruttlapper og skrujern. Den profesjonelle inkompetansen er til å ta og føle på. Den mentale prestekappen er en tipi. Alle verdens dyr dyrker det dyriske uten å tenke over det, bortsett fra mennesket som iblant funderer litt filosofisk over historiens mest stimulerende stillinger og steder for seksuell utfoldelse. Kakesmuler og et drillbor. Sjelens eksos lager røykringer for drømmen om det hinsidige. Det sitter en parkeringsvakt i alle frie tanker. Hvor vil viljen hen, om ikke hjem? Det finnes alltid en rømningsvei selv om den fører tilbake igjen. Lurer litt på om jeg egentlig vil være kjæreste med ei dame som flasher pattene til alle på måfå?

REISEBREV FRA DRØMMEN OM NARNIA

Det ligger førtisju villsauer henslengt på en kirkegård ved havet.
En halvvoksen vær stanger øyeblikkene opp i luften som en roterende fotball. Alle de døde trekker pusten og snur seg på likt. Skyggene fra noen som har sett alt er silhuetter i horisonten.

En enslig hyrdestær lander på en rosa sau og plukker næringssøkende parasitter med nebbet sitt. Det er ingenting som egentlig dør, alt er en del av alt og neste båt kommer og går fram og tilbake i ett sett. God natt, Narnia.

EN DANS PÅ NEVROSER

Sinnets snikmyrda slimåler, med brennende varme nåler. Usikkerhetens tvilsomme veiskille, et overnaturlig hull i fornuftens flomlys - som brenner deg i tusen biter. Etterpå samler du deg selv sammen og later som ingenting, men innerst inne vet du at du er merket og at ingenting vil bli det samme (nå som du har sett det egentlige, det såkalte Sanne).

Den stjålne uskyldens kokende tårevann henger i løse luften over hodet ditt som et usynlig omen for enhver hellig tanke, enn så lenge. Det kommer en trallende drøm gående bortover veien. Du trenger ikke spør den om klokka fordi den er tidløs. Hva med en krossfot eller en skikkelig sklitakling? Det kommer alltid noe nytt (som er helt elendig).

DØGNVILL OG DEILIG

Mitt ståsted er ved inngangen til vinduet. Med hammeren i hånda har jeg et godt utgangspunkt for å vekke beboerens interesse. Men så mister jeg gløden, gnisten, kraften, energien og den mentale ereksjonen. En månelys natt skal jeg dog knuse ruten, til min egen redsel. Dra meg selv ut i livet på sokkelesten.

Imens er jeg småpikenes jens - fruktløs og fortapt. Ei knapt atten år gammel jente trekker på skuldrene og sier at hun elsker meg. Dessverre er alle jenter kryptonitt for hjernefunksjonene. Og all energi er bare noe vi låner inntil videre.

VI LEVER FAKTISK I ET SAMFUNN

Korttidshukommelsens tidsalder. Vær ditt eget skjønnhetsideal. Underlig og vidunderlig. Lidenskapelig forkommen, er det lidelsens lidenskap? Nyt utsikten i eget liv. Utgjør en forskjell eller forsvinn.

Sannheten er ikke alltid så spektakulær. Hjertet er stort og snø. Endre historiens gang. En kreativ syndeflod. Trenger vi katastrofene? Ansikt til ansikt med alternativene. Tusen synsvinkler står og vinker til deg bak det usynlige gitteret. Beundrer du også narkofolket fordi de holder ut og kan le?

Livsforvandlende forvirringer. Lidenskap og galskap. Gjemmer du deg bak drømmen om et gjennomslag? Et univers i seg selv kan du være selv. Men alle stilner, strekker seg ut mot lyset og sovner stående. Er du også moralsk utviklingshemmet?

ERVERVING AV STØRRE SELVREALISERENDE KRAFT

Noe veldig oppløftende er jagerflysex i cockpiten på et F-16 i fart, men den mest befriende lykkefølelsen er muligheten for å rømme til skogs. Den universelle spurven sitter på kjerrehjulet og tjatrer om jeg kan høre den. Hører du meg nå? (hører du meg nå?)

DET ER NOK SÅNN DET VAR

Sjonglerende er følelsene før de faller på plass. Støver ned, men virvles opp av en børste med alle regnbuens farger. Jeg trodde du hadde reist, men du bodde her fremdeles. Det var som du var blitt en folkesky eremitt gjemt unna et hemmelig sted innerst i hodegrotta mi. Hoppsann hei! sa du da jeg dusjet i dag. Det var vel ikke jeg som hadde lenket deg fast til en vegg og kastet dartpiler på deg? Men jeg var nok en annen da. Det føles i hvert fall sånt. Sorry, Jens!

HOMSEMOMSENE ER NOK KOMMET FOR Å BLI

Terrengløp iført hjelmer med horn. Fortidens analkamerater. Vikingtiden var nok homofiliens gylne år. De bar svære og steinharde dildoer på hodene og drev med rævpuling selv under Slaget på Stiklestad.

Romerrikets mest berykta øyeblikk var meget mulig de klassiske plumpelydene når guttene knipset druer inn i endetarmene på hverandre. Det lå i kortene at etter storhetstiden ville det komme en syndeflod når skyggen av en stadig mer besværlig bakside bedekket de overordnedes politiske agenda.

En trolsk stemning på diskoteket og på do. Det hopper små djevler rundt bak hvert gatehjørne. Et hemmelig og homofilt møte mellom fjøsnisser som går helt av skaftet. De driter i rømmegrøten og eter videre. Runker hverandre med tærne til soloppgang.

Hver gang jeg er på nattklubben Krasnapolsk grafser vilt fremmede menn på sprettrumpa mi. Får meg ikke helt til å smelle til en mann som oppfører seg som ei dame heller. Groteske tentakler kravler ut fra et siklende rumpehull i himmelen. Helvete er nær, det er hvor enn vi er. Der er faen ikke lett å være ufrivillig sexsymbol for en frådende flokk med homser.

ALT ER INNTIL VIDERE HELT UREALISTISK

Folk er mer redde for å snakke foran en forsamling enn å dø. Noen finner meningen med livet i kontakt med åndeverden. Betydningsfulle mennesker møtes bare i drømme. Urealistiske forhåpninger om at empati og altruisme faktisk finnes. Jo da, eksisterer så visst, men det er nok følelser og egenskaper som kommer til å bli utkonkurrert av et kvelende kapitalistisk miljø som senker seg over verden som titusener atombomber.

STÅLSTRENGER FOR FISKENE

Jeg hadde en rar gitar som jeg bare spilte på barføtt på stranden. Sanden og havets akustikk. En stålstrenger for stjernene og fiskene. Breiflabbrock. Karlsvogn-pop. Litt bunnsur og med en noe skeiv arm. Tolv strenger og tre hull i kroppen. Vet ikke om det var kokain eller bare sand i den. Kjøpte den av en banditt ei sein natt på Copa Cabana i '99. Eksdama mi solgte den til Høghs Brukthandel i fjor. Jævla fittetryne!

TUNNELHULLET

Det er storm på gravlunden. Henger en prest i de store lønnetrærne. Dingler som pendelen på et veggur. Tolv lys i en sirkel, flyr opp ned, skapt av ren selvtilfredsstillelse og høye tanker om seg selv. Eller? Englenes hevn. Døden er kan være et hjem, eller en sjampanjekork når livet er et ork. Snork. Snork.

DU HATER KLEM.FM

En plateprater. Milde samtaler med hviskende stemme.
På kanten av stupet snakker du med deg selv. En stasjon for de ensomme. Rull dere over hverandre, da. Mørkets hjerte favner alle som strekker ut hendene og trygler om å leve vel.

BRUNE HJERTER UNDER STROBELYSET

Rasjonaliser det irrasjonelle gjennom pennestrøkets dansende diskodromedar. Legg alt i snadderknall. Magien må deles, det må danses. Snurr plater uten prat. Føler du at luften hvisker? Den puster også, som en kåt kosemoskus. Ser du luftens molekyler som blunkende stjerner? De har hypnotisert og forhekset deg. Du har delt deg selv opp, som den ensomme stråle i en storslått soloppgang. I det morgenfriske duggregnet svetter og skjelver du om hverandre mens du klatrer regnbuen i ditt sinn trinn for trinn. Lily Allen, du er min!

LITT ETTER LITT KOMMER LITT MER

Åpenbaringer bak mørke briller og under en rosa løsbart. Falsk og fantastisk. Kjærlighetsbarn. Jeg vil vite hvorfor. Øynenes løgner. En finpusset dårlig ide. Ingen kan alltid stole på alle sansene. Hemningsløst naive er vi. Etter et langt liv ser du at tegningen er din egen. Bak og bortenfor. Hvis du ikke vet når du starter feil fram kan alt bli galt. Litt etter litt. Den menneskelige sommerfugleffekten. Blafre bak brillene. Alle åpenbaringer starter med deg selv. Alle åpenbaringer starter med en dårlig ide. Vær tillitsfull mot tankene.

HOPPETROLLET SOM OND TVILLING

Jeg hviler ikke. Lykke til. Inn i det ukjente på hoppetusse. Jeg vet hvordan det gjøres. Øynene er mine karameller. Inn i de ukjente pikene på hoppetusse. Sukkerspinn i motvind. Behag og bedrag. Bor på bakken, lever i luften. Bar bakke. Bar overgump. Rompa bar. Erik Bakke tar sin mojitoes til sengs. En sentimental ironiker som hopper rundt i livets labyrint på ei rosa hoppetusse.

DET TANKELØSE SKALLET SLÅR SPREKKER NÅR DU GÅR GRAVID MED DRØMMER GJENNOM ET HELT LIV

Ingen vet hva det er. Ingen vet hva de er laget av. Men hvert hjerteslag har en årsak. Og effekten kan aldri måles, fordi den er uendelig. Livet er uendelig, men det er ikke du.

SÅ DU TROR DU ER FORELSKET?

Fortiden hentet meg inn, lurte meg til sengs og laget en liten drømmeskapning med meg som seinere ble dumpet i sykehusets konteiner for spesialavfall. Livet er fremdeles litt urettferdig, er det ikke det?

OVERLEGEN

Gikk bananas. Løp omkring uten helt å vite hvor eller hva jeg drev med. Helt overlegen.

Jeg hadde gjort akkurat som jeg ville. Satt opp vegger. Åpnet opp på kantene. Tatt fart. Skutt. Rett opp i hjørnet. Megaskru. Teknikk. Superspiss. Helt overlegen.

IBLANT ER DET DRITT AT JEG IKKE ER DRITT

Spaserte spankulerende rundt en rosa Volkswagen. Skulle ønske jeg var bosset som bossbilens motbydelig vakre, blonde sexbombe myndig rullet rundt i gata. Jeg spankulerte rundt en rosa Volkswagen som var til salgs for å se på den svenske skjønnheten i renovasjonsetaten. Jeg la meg naken oppi bossdunken, men hun kastet meg bare utav.

KAN DU IKKE VÆR SÅ SNILL TA AV DEG ØYEEPLENE

Jeg satt i tankeboksen som var en kasjott uten tanker…HVORFOR MÅ DET VÆRE SLIK…for i utgangspunktet er jeg engasjert…(Genitalia rives av etter kopulasjonen) KAN IKKE ALLE VÆRE VENNER ------------------------------------->etterpå…. bare se på det KNIRKENDE skjæringspunktet mellom det som er og det som kommer og det som var… EN INDRE TROMBONE I OPPLØSNING begynner å ta fast form igjen og DET gjør vondt…Kan du ikke åpne opp hodelokket litt for meg? (selv om du må dø)... Krystallkule… Diadem… En kronglete vei strekkes ut til en strikk…. Sitt behagelig…. Hør på lyden av et hus som er en båt av tre…. (Genitalia rives av etter kopulasjonen) Hva er så forskjellen? Stupende trær faller nedover tornadoen i mitt spinnende, indre øye. Et egg klekkes med innsiden klistret til utsiden av deg selv slik at kyllingen kan ta det som det kommer. En pangpreget tilværelse i livets dobbeltsidige revolverløp. Så sært og salt. Ingen er verre og alle er verst. Det finnes ikke et ankepunkt som er ekte, alt er sært og surt og salt. Jeg klarer ikke å strekke ut et par vinger for oss. Men det er jo det jeg holder på med. Gjenfødelsens kyss, her kommer jeg som bølgenes tunge, lik en delfin eller en sel med ei smittende sjel gjennom kaskadene av sperm spredt utover stjernehavets gnistrende supervagina av endeløs, ærbødig kjærlighet, respekt og forståelse - men nokså lite tålmodighet. Alt går til himmels, og aller er vi stjernestøv. Nå synger visst luften for meg. Det er jo en ekstra glede. En snuoperasjon for skjebnen skjer så altfor sjelden. Deilig er døden, sa jomfru Maria, deilig er du. Knus mitt speilbilde. Kyss meg og glem mikroorgansimene fra en annen dimensjon.

Da den deilige rødhåra skjønnheten nådde fram til meg så jeg at det var en pensjonist med rød topplue.

HJELP!!

Når du vil skrike så høyt
at trommehinnene får vinger og flakser ut
gjennom vinduet som sommerfugler i full storm,
må du prøve og forstå at denne verdens mest psykisk utilregnelige mennesker ikke er å finne på institusjonene, men oppi kontorets sjefsstol. Vær varsom med ørene, for det er de som kan redde verden fra galskap - og skal du først synge må du ha noe å si. Jeg kjenner ingen som virkelig fortjener tunga si.

ET MULTIDIMENSJONALT HJEM MELLOM DET HINSIDIGE OG HER

Helspent i mirakuløs vigør
Etser og svinner tilværelsen
Gjennom porøse lag av alle dimensjonene satt opp
Sidelengs, alltid sidelengs - skyer av damp, knitrende lysglimt, blunkende små bobler som forsvinner igjen og kommer tilbake, svake, intense, vedvarende og kriblende, milde som dugg på et helspent spindelvev. Det var sant som du sa.

GLADNAIV DELEGLEDE

Jeg venter på et ord, et svar, en nyhet, kanskje et spørsmål, en gåte eller et tegn. Det kan også være en tanke, et bilde, en følelse eller en ren, skjær eksplosiv åpenbaring av hemningsløs entusiasme. Men jeg ser ikke bort fra at det dreier seg om en forundrende erkjennelse av at alt som er virkelig er fullstendig forunderlig, og ikke bare et falskt og innbilt ingenting. (En naiv likning: Nysgjerrighet + åpenhet = kunnskap + erfaring)

DET ER ÅPENT

Jeg er en åpen mann. Et punkt du møter, løper forbi eller fester deg til. Jeg vil være en åpen mann. Noen ganger er jeg et fullt hus, okkupert av uteliggere og sopp. Mandag morgen klirrer det i flasker og politiet omringer huset. I trappeoppgangen sitter jeg naken og bundet fast. Skamslått. Men jeg må være en åpen mann, lufte ut og aldri nekte solstrålene fra å slippe inn. Verden må åpnes opp for å fungere som en verden (og ikke et sort hull).

JÆVLA FITTETRYNE 2

Du lot som du møtte veggen, bare for å treffe meg.
Stjerneskuddene fra dine øyne var bare løgn for å få viljen din. Jævla fittetryne!

INTERESSANTE PROBLEMSTILLINGER "Å DØ FOR"

Svar fra det hinsidige kan like gjerne være humbug. Jeg fant et brev adressert "til min sønn" fra min far. Det var dog skrevet før hans død. Kontinuitet og pågangsmot var stikkord jeg aldri måtte glemme, slik han hadde glemt. Men hvordan vet kan jeg vite hvilke kamper jeg skal velge? Stol på deg selv, stod det. Jeg vet ikke.

UFORSIKTIG OG FANTASTISK

Uforsiktig og fantastisk, i fremtiden er du uklar, selv om du står foran meg og hopper nå. Det kan bli litt vel mye av deg i deg. Klem meg, ikke bare ta meg med hjem.

ABSURD TRØST

Når du får faglig dekning for at livet er urett, kjærligheten er en dårlig vits og det er meningsløst å leve - da kan det være greit å finne trøst i de store surrealistene og le tørt av alle som tror de har det så godt.

RAGG PÅ KNAGGEN

Flere tusen håpefulle svinger seg i utelivet hver helg og håper på den rette. Livsklokken blir satt tilbake flere tusen timer hver fredag klokken 23:30. Idiotradaren skurrer og ei tøs blir ei prinsesse. Det beste er dog et skjebnesvangert romantisk stevnemøte med Taylor Momsen i drømme. Runking er idiotsikker sex.

ELSK MEG! SKREK DU. NÅ!

Kidnappet av mannen i speilet. Voldtatt, skamslått og holdt fanget av en speilblank gjerningsmann. Hvem kommer til å tro meg - mitt eneste vitne - blir nok trukket i tvil.

DYP KLANG

Flyter fritt rundt i jordas rom, usynlige røtter slynger seg rundt i luften, himmelens hage. Det er som jeg er blitt en tankefull tone med dyp klang. Svarttrost og sørnattergal. Kun fuglene vet hvem jeg er, fuglesangen er det eneste som berører meg, klemmer meg inntil seg. Forelska i frøken Fuglesang.

STEINGAMMEL

Det finnes ingen øvre aldersgrense for å være ung. Dj Ristevik sier en typisk utelivsløve er mellom 31 og 33 år. Jeg skal være ung til jeg dør. 82. Eller hundre og ti. Men da jeg var 13 ble jeg plutselig tunget av alderdom. Man blir det når noen man er glad i dør. Ingen forbereder deg på det. Men nå som jeg ikke lenger er redd for å dø går alt glitrende. Jeg smiler døden i hvitøyet og vil være ung all min tid.

VIRVELVINDMANNEN

Det var en mann som gikk gjennom gata, og det så ut som en usynlig og ubestemmelig vind tok tak i ham fra alle kanter. Løftet og ristet, slet og endevendte ham som om han var en bunt med kvister og løv. Det gikk opp for oss at virvelvinden oppstod et sted inne i ham selv og jo mer vi stirret på ham desto sterkere blåste det. Men han gikk forbi oss alle uten å blåse helt i stykker.

INNSIKT ER OVERSIKT OG UTSIKT

Det som gror i kroppens blåsebøye har gode kår i et anonymt hybelloft i en gammel bygård. Kroppen ellers er bare et søkke og som et anker for gode tanker. Der ingen vet hvor du bor, når solen inn med sine sterkeste stråler, selv i et mørkt smug av tusen murstein på murstein. Panoramautsikten i ditt eget liv er en sjanse du må nyte - for det vanskeligste i livet er å finne kvalitetstid til seg selv, for som regel er du fanget i et snevert perspektiv under tårenes lava fra selvmedlidenhetens vulkan. Innsikt er oversikt og utsikt. Glade dager med deg selv løper sikksakk over det dunkle underlaget som insekter før pæra ryker og du hører den knasende lyden av nederlagets stempel mot all framtidstro, fred og ro.

UTSPEKULERT

Lettbeint og naiv. Bølgeskvulp og en jojo av empati og egoisme. Edle ambisjoner smelter i en god dose kjærlighet. Femti milliliter i uka.

ET SKJULT OG SJUKT LIV BLANT STJERNENE

Når du ser opp til deg selv, ser du ingen feil. Og når du ser ned på deg selv, ser du bare feil. Det er beint umulig å få et objektivt inntrykk av seg selv siden den fyren der er så subjektiv. Men legger du godviljen til og tar det han sier med ei klype salt, så er han ikke så aller verst, bare litt akterutseilt og ledet litt hen på en litt bipolar måte. I tankene står et pjolter og dagene derpå er som et arkeologisk kryssforhør der du legger all skyld på tiden vi lever i.

KJEDERØKENDE, LITE KLEDELIG, KREVENDE OG GRÅ

Det er alltid ei øl som skal drikkes, en sigarett som må røykes og ei fitte som vil slikkes. Men før eller siden kommer du til å spørre deg selv om hvorvidt det er gledesbetont eller bare en tyngende rutine og et regelmessig ritual du jevnlig må gjennomgå for å forsøke å oppleve og å gjenskape den grensesprengende og forunderlige lykksaligheten som du fikk de aller første gangene - før du ble, paradoksalt nok, både uengasjert, storforlangende, dørgende kjedelig, litt krevende og veldig grå.

10 000 SJANSER & ETT MISERABELT FORSØK

Titusen sjanser og et meget miserabelt forsøk, som hjemsøker deg som et virvelvindaktig virvar av ondsinnede illusjoner, bange anelser og mismot. Selv om du prøver å forstå den positive verdien i alt som regnes som negativt, vil du neppe takke nei takk til et fristende og forlokkende tilbud om en ny start i form av et revitaliserende og grundig hukommelsestap. Før eller siden vil du nok få det til, det ene eller det andre, om det så er stanging av hodet mot en vegg som er din ambisjon. Det beste du kan gjøre med livet er å overleve og dernest sette deg et mål om å begripe verden på enklest mulig måte uten å vanne ut selve essensen. Da får du en god drink du kan dele de som du ønsker skal leve videre med deg.

PÅ ET LITE ØYEBLIKK

Fra noe speilblankt og stille til full storm i sjelens eget ferieparadis. På et øyeblikk ble hodeskallen til en kjøkkenblender og det fløt og tøt ut en ufordragelig fargerik masse som du kalte for din egen sjelshake spesial. Denne delte du ut til gjestene i livet ditt som øyeblikkelig begynte å tale lattermildt i tunger og ta på hverandre med litt spastiske bevegelser. For det skal nemlig ikke mer til for å finne noe som forener og holder stemningsleiet på topp (når du er på kunstnerfest i en vestnorsk kystby bestående av tafatte arabere uten tiltakslyst, livsgnist eller vilje til å ta initiativ til noe). Men i lengden blir nok folk litt lei av å høre pisspreiket ditt.

I AKKURAT DETTE ROMMET

Noen har vært her før
og gjort akkurat det samme
som oss.

Men det gjør ingenting for
jeg tror nok vi er best
til å være oss selv.

PÅ BAKERIET VED MIDNATT

Når du vil spare lykken til senere går du som regel på en smell. Til din orientering: Lykke er kanskje litt som en sprø loff og du må nok lære deg å kokkelere om du vil at den skal vare.

ET LYS I DEG SELV

Alt er en fordel

når du vinner

forsvinner all tvil

bak fordelenes forkle

kan du skimte en dampende grotte full av nyklekte stjerner

Det er nesten alltid en fordel å dele.

Dasslivet: Utdrag fra min toalettdagbok

JENSEMANN FUGLESANG

En alt annet enn satirisk beretning om oppklarte, godt forklarte, så vel som helt opplagte opplevelser på do.

Jens bor i ei studentblokk og som så mange andre setter Jensemann pris på en stille stund for seg selv mens han er på do. Ette som fellestoalettet i gangen hans har dør og vegger som han mistenker å ikke kunne opprettholde denne diskresjonen, så går han simpelthen ned i kjelleretasjen hvor bekvemmeligheten er betraktelig bedre. Der er det ett toalett og ingen leiligheter. De som driver på i vaskerommet får sjelden verken avførings- eller urineringsimpulser, så vår mann får stort sett være for seg selv (i motsetning til i hans egen etasje hvor han deler do med ti andre). Når Jens bare skal “tømme kaffe fra kranen” som han gjerne sier, så benytter han seg som regel av fasilitetene i sin egen etasje. Han finner heller ikke den samme lykksalighetsfølelse ved denne form for utskillelse av sekreter, så han driter (bokstavelig talt ikke) i å gå ned. Dette er bakgrunnen til at det ikke foreligger mer enn normalt ett eller to notater per datum.

Mandag 14. November, klokken 0815-0939
Jeg har begynt å gå på do i kjelleren. Det var så stressende å gjøre det blant andre mennesker. Det har seg nemlig slik at den vanlige doen består av to doer tett i tett, kun atskilt av en såkalt halv vegg. Flere ganger har jeg hatt selskap og fått høre sårende bemerkninger som “Herre Gud for en lukt!” og “Å Gud i himmelen! Hva e r det som s k j e r?!!” Dette har jeg satt i sammenheng med min over gjennomsnittets stramme avføringsduft. Lettere munter til sinns var jeg da jeg prøvde ut “instrumentet” i kjelleren i dag, fordi det luktet definitivt k r u t t der nede da.

 Tirsdag 15. november, klokken 1840-1901
Gjentatte ganger forsøkte jeg å innta dassen i kjelleren til ingen nytte. Til slutt måtte jeg bare innse at det sannsynligvis kunne befinne seg noen der inne. Derfor la jeg meg i skjul i andre enden av gangen og ventet. Kun minuttet senere kom en blek kar smygende ut. Jeg la på sprang etter ham, mens jeg brølte slik jeg gjør når noen banker på dodøra når jeg holder på med mitt. At han kunne være så klumsete å ikke gi lyd fra seg under avføringsaktivitet, det fant jeg nærmest urovekkende. Uansett, jeg rakk fram til do før noen andre prøvde å snike i køen og jeg kan fortelle deg at det var ikke et øyeblikk for tidlig.

Onsdag 16. november, klokken 0654-0732
Notatene i dag bærer med seg frykt. Satt en god halvtime og tømte skrotten. Merket underveis mens jeg satt der, smådrømmende og avførende, at det var akkurat som om noe beit meg i den ene rompehalvmånen. Det måtte være innbilning tenkte jeg, men sannelig ei. Da jeg skulle skylle ned dyret av en bæsj, fikk jeg faktisk se noe levende som kravlet rundt der nede oppå mine efterlatenheter. Hadde det vært noen andre enn meg som stod der, så ville de nok avfeid det som en simpel husflue. Men undertegnede er jo mesterhjerne med falkeblikk som attpåtil studerer biologi, så her var det ingen sak å se at en hadde med en kuriositet å gjøre. Uheldigvis valgte jeg å skylle ned hele greia istedenfor å ta med insektet til min professor, noe som for øvrig var det første som falt meg inn. Men når den geniale mann blir innhentet av hverdagens trivialiteter, har han lett for å tillegge seg oppskrytte og overflødige skikker som overdreven hygiene og anstendighet. Dermed unnlot en å pirke nedi ekskrementene. Insektet var digert, skrekkinngytende og hadde en tykk og oransjegul bakkropp. Slike farger forbinder en gjerne med tropiske strøk (og ikke et høl av ei bygd i utkant-Norge). Konklusjonen blir da at det må rett og slett være en av de trettiseks afrikanerne i bygget som har, bevisst eller ubevisst, innført et potensielt monstrum til landet vårt.

Torsdag 17. november, klokken 0536-0647
Det kan se ut som jeg har storkost meg med feite avføringspølser i vel over en time, men nei! I dag var liksom verken “feel, flow” eller ”grooven” tilstede. Dette skyldes i stor grad mangel på konsentrasjon. Ikke det at en var trett, må forstå, en hadde tross alt skylt ned en liter og vel så det med utmerket “snabb-kaffe” (av merket Euroshopper til den latterlige prisen av 19 kroner for 200 gram på RIMI). Saken lå snarere i en observasjon av det besynderlige slag. Det hadde seg nemlig slik at da en skulle sette seg ned på den velformete ringen, så ble en straks oppmerksom på et mystisk hårstrå. Ikke noe vanlig ufyselig sort eller lyst kjønnshår, men noe mer eksotisk. Det dreide seg om et, hold deg fast; et yndig rosa hår. Ikke spesielt langt, heller kort, og skinnende! Det var dette som forstyrret mine taktfaste sammenpressinger i kroppens nedre region. Faktisk kom det ikke en klump ut før tre kvarter hadde passert. Men til gjengjeld ble det en ren hallelujastemning der nede da! En kommer ikke til å sette inn noen ressurser på å finne ut hvem eieren av dette sjarmerende rosa strå kan være. La oss heller si det slik; at den syndige vil komme for en dag (når jeg omsider har forført samtlige fruentimmers innenfor disse fire vegger (hvilket selvsagt ikke er et mål, men snarere et uunngåelig aspekt ved ens veldige livsutfoldelse).

Fredag 18. november, klokken 0740-0758
I dag gikk jeg målbevisst ned i kjelleren selv om jeg langt ifra var sikker i min sak. Det finnes prosesser som kalles for modning, og i dag følte jeg at det var 50/50 sjanse for at jeg fikk utrettet noe. Stor var gleden da jeg så til de grader leverte. Men jeg ble ganske overrumplet av min odør som var mildt sagt skrekkelig i dag. Det måtte være en viss gryterett fra i går som får ta skylden for det. Saken er at dassen i kjelleren er fryktelig liten, så det skal ikke mye gass til før en knekker om. Det var nærmest tilfellet i dag morges. Så jeg åpnet døra for å slippe inn oksygen (O²). Selvfølgelig måtte et helt følge komme. Kledd i dresser og finstas. Kan godt ha vært ordføreren selv som var der. Hva i huleste hadde de å gjøre i kjelleren. Ja, ja. Jeg er ikke den som lettest blir flau, så jeg satt nå der og holdt på med mitt, helt uanfektet av oppstyret. Flere av kvinnfolka måtte holde seg for nesa da de gikk forbi. Merket mange mistenksomme blikk, kan du si.

Fredag 18. november, klokken 1705-1855
Jeg burde sett det komme, da tenker jeg på den spesielle lukta i dag morges. Satt nesten to timer med kontinuerlig rennesjeta. Det var en konstant raufoss uten like. Til slutt var jeg så øm at jeg måtte smøre meg inn med spenol. Lite hyggelig opplevelse.

Lørdag 19. november, klokken 1655-1710
Det er ikke ofte jeg blir sinna, men i dag svartnet det bokstavelig talt for meg. Lyset hadde gått! Jeg måtte tilbake og hente fyrstikker og telys. Til gjengjeld ble det en ordentlig koselig stemning, så humøret klarnet raskt opp. Syntes dog at jeg hørte pipelyder fra ventilasjonsluka. Fikk ikke utrettet så mye, men skal ta det igjen før jeg legger meg.

 Lørdag 19. november, klokken 2200-2223
Fikk produsert en massiv avsetning nå på kvelden, og føler meg rede til å utrette magiske bevegelser på dansegulvet på studentkroa. Det er rart å tenke på hvor stor masse som egentlig trekkes gjennom tarmene, og ikke minst hvor hemmende dette kan være på fremtoning som bevegelse og dans.

Søndag 20. november, klokken 0945-1031
Noen har klint såpe utover og oppetter langs veggene. Dette tar jeg dypt personlig. Mener folk at det skal lukte timotei på en dass nå? Jeg er ikke for drittlukt, men det må da finnes en middelvei. Jeg fikk selvsagt ikke noe til i denne kvalme, syntetiske lukta. Men jeg tørket bort såpe-hærverket og håper på bedre tider. Jævla dopøbler. Skulle smelt et svært stykke inn i halshullet deres. Det er sikkert de samme som hadde pisset over hele doen. Da jeg satte meg ned, godtroende som alltid, fikk jeg en meget bløt overraskelse. Det var så klissete at jeg mistenker vedkommende gjerningsmann for å være både ond og full. Det er en dårlig kombinasjon.

Søndag 20. november, klokken 1701-1732
Etter en fin tur i Breisåsmarkje, med mye fising, var det forunderlig godt å komme hjem til dassen “min” for å gjøre det på ordentlig. All ballerinakjeksen det siste døgnet eksploderte liksom ut akkurat som leirduer. Flere av disse rikosjetterte dog på en uheldig måte tilbake, så jeg måte spyle meg selv grundig etterpå. Det er litt kjedelig, spesielt om man må stille seg i en lengre dusj-kø (heldigvis har vi noen hendige servanter på rommene våre). Noen hadde for øvrig brukt dassen som røykerom i dag, og det lå fem sneiper i vasken. Kunne nesten trodd vi hadde hatt besøk av noen drevne trailersjåfører fra Notodden?

Søndag 20. november, klokken 1740-1749
Glemte helt at jeg skulle sjekke det der med pipelyder fra ventilasjonsluka. Gikk ned med kassettspilleren (et avspillingsmedium) for å høre om noen mus svarte på lydene jeg spilte. Jeg snurret i gang husmus og klatremus lokkelyder, men fikk ikke noe svar. Da jeg kom opp nå oppdaget jeg at klatremus-lyden slett ikke var en klatremus-lyd, men paringsropet til alpemurmeldyret. Så er vi i hvert fall sikker på at vi ikke har det på do. Fikk forresten besøk av vaktmesteren i bygget. Jeg forklarte hva jeg drev på med. Han sa at jeg “for svarte svingende skulle gi faen i å lokke mus inn i huset“. Jeg synes mannen virket som en kødd, og det gav jeg klart uttrykk for også. Etter nærmere fundering anser jeg det som troverdig at det er krapylet av en vaktmester som står bak røykinga på do.

Mandag 21. november, klokken 0710-0733
Har registrert at det er en teknologisk innretning som henger høyt på veggen. Har lenge hatt en mistanke om at det kunne være et webkamera. Det tror jeg at jeg nå kan bekrefte at det ikke er. Jeg demonterte hele saken, men har ikke anelse hvilket formål duppedingsen måtte tjene. Dog har jeg sett lignende instrumenter over store deler av bygget, så jeg antar at det kan være et slags termostat el. l. Først var jeg bombesikker på at det var grisen av en vaktmester som satt og tok på seg selv mens vi bæsjet, eventuelt solgte filmer med oss til et tysk firma som heter Magma.

Mandag 21. november, klokken 0735-0753
Var så opphisset av å hamre på den firkanta boksen på dass at jeg helt glemte mitt naturlige gjøremål. Serverte en god og fast klump ned i vannspeilet til Porsgrunns porselen (ok! Jeg mente Ifö, men av og til må det være lov å drømme om litt luksus). Noen har forresten beæret veggen med ny skrift. “Møt meg på kryploftet for uforpliktende kos hver mandag etter vinkvelden på Den Gode Nabo, klokka 0145” stod det. Skrifta var både rød og feminin, så jeg vurderer å slå til i kveld.

Tirsdag 22.november, klokken 0743-0805
Du tror du skal finne et nytt paradis, men så er det bare en ny dass. Jeg møtte selvsagt opp på kryploftet i natt, men det eneste jeg registrerte var bekmørke og en intens stank av urin. De som bor på toppen av loftet gjør det tydeligvis motsatt av meg. Når de vil ha garantert fred mens de kvitter seg med avfallstoffer, så går de antageligvis opp på kryploftet istedenfor kjelleren. Likevel kan jeg ikke finne noe behagelighet i å sitte naken der. Høyden er knapt en halvmeter og gulvet er ikke innredet, så det er bare enorme flater med Glava isolasjonsstoff. Fant også en tom saftflaske med holdbarhetsdato som gikk ut på slutten av 70-tallet. Det har nok ikke vært mange vorspiel der med andre ord. Når det gjelder dagens gjøremål i kjelleren, var det intet nytt. Slapp snarere enn klassisk Jensemann, det vil si en formfast sak som raskt sank til bunns. Det minner meg om samme tid i fjor. Da hadde jeg en periode med serieavføringer som var bisarre. De nektet simpelthen å synke; bare fortsatte å flyte som ei dau rotte i kloakken. Dessuten var de helt sorte som en følge av et større inntak med lakris. Kanskje en sammenheng der. Det oppstår kanskje en mye mindre tett masse og derfor større “lommer av luft” inne i selve bæsjen (jf stratos), slik at den holder seg flytende. Jeg lurer på om det finnes noen planter som har en slik strategi. Frøene spises av dyr som lever langs elva og bæsjen med frøene spres lang med vannet og når nye områder hvor planten kan etablere seg. At noen frø har slik en egenskap skal jeg ikke si med sikkerhet, men det høres sannsynlig ut i lys av den forunderlige evolusjonen.

Onsdag 23. november, klokken 1321-1729
Hvilket sted i verden føler jeg meg mest konsentrert? Det var dette spørsmålet jeg stilte meg i dag da jeg tok med meg eksamenspensumet ned på do. Fikk fordøyd stoffet der og føler meg bedre rustet nå. Oppnådde også to separate avføringssekvenser, der den første bar bud om bløtere tider, mens den siste overraskende nok var så tett og sammenpakket at jeg måtte ta ut det beste jeg hadde.

Fredag 25. november, klokka 0802-0834
Det kan se ut som jeg ikke fikk presset ut noe som helst i går, men sannheten er langt derfra. Du kan si jeg var utro. Saken er at jeg ikke klarte å vente med avsetningen til jeg gikk hjem. Derfor lot jeg den falle på skolen. Vurderte en stund om jeg skulle putte den oppi en pose og frakte den med meg, men innså at det kunne virke en smule sært å sitte på forelesning med bæsjen sin. I dag produserte jeg en rekke små, trillrunde ekskrementer, jeg vil anta at det dreide seg om rundt atten eller nitten eksemplarer.

Lørdag 26. november, klokka cirka 0445 -1423
Gikk på en snurr i natt og måtte løpe ned på dass. Der kom en kasse pils, et par hamburgere og en del smørbrød rett opp igjen. Etter jeg hadde spydd så segnet jeg om og våknet ikke opp før langt på dag. Etter som jeg måtte bæsje mens jeg spydde og siden jeg ikke var helt smart i hodet, så bæsjet jeg i papirkurva, mens jeg benyttet dassen til det som sprutet ut den andre enden. Dette innser jeg nå at kanskje var feil strategi. Følte meg litt øm i rumperingen da jeg våknet, men dette beror vel på de kolossale mengder avføring som eksploderte ut (og ikke at noen har sett en naken mann ligge på magen og kjørt på). Konkluderer med at jeg ikke føler meg helt pigg i dag.

Søndag 27. november, klokka 0355-0432
Jo da. Jeg kviknet til utover kvelden. Da peisstua begynte å fylles opp av festglade studenter gjorde jeg min entre. Etter som jeg var klinkende edru, så måtte jeg styrte ned betydelige kvanta for å innta den regjerende løsslupne stemningen med snøvlete sang og erotisk, sjanglende dans. Heldigvis var det representanter fra Baltikum tilstede og de var svært solidariske med sin medbrakte spritkasse! Det tok vel ikke mer enn en halvtime før jeg havnet i klørne på et kvinnemenneske som visste hva hun ville ha og hvordan hun skulle få det. Etter som det lå et annet eksemplar inne i senga mi (det er en annen historie), så måtte jeg føre an mot kjelleren. Hva var vel mer intimt og koselig enn en liten hyrdestund på do? Så vi satte i gang opp etter veggen, rev ned både speilet og tørkepapirautomaten under aktens hete. Nå er det nå en gang slik at når jeg er på et do, så vet kroppen min automatisk hva den må gjøre. Så etter et lite avbrudd i formeringsøvelsen var det på an igjen. Etterpå var vi begge helt “gåne”, så da takket jeg for følget og tok kvelden.

Søndag 27. november, klokken 1415-1424
Da jeg våknet var hele hodet mitt innsmurt i en klebrig væske. Jeg var sikker på at det måtte være blod, så jeg ble litt satt ut der jeg satt. Men da kom jeg på at begge damene jeg velvillig hadde stilt meg til disposisjon for var heavy snusere fra indre Oppland. Dette svineriet ville jeg straks kvitte meg med, men i multidusjen vår var det selvsagt opptatt. “Min typa har gjort det slutt,- Jeg kommar aldri mera ut” stod det å lese på døra til dusjen. Hadde jeg truffet noen sin eks-type, så skulle jeg vridd hodet rundt på ham og flådd ham levende. Eneste utvei var dassen i kjelleren. Og hvilken suksess det tilsynelatende så ut til å bli. Hele dritten ble skylt ut på et blunk, men da jeg skulle trekke ned, så oppstod det en kinkig oversvømmelse. Jeg fikk ikke tenkt tanken før jeg så hele ukas reservoar av avføringer klaske rett i fleisen på meg. Mørkeste dagen i dodagbokas historie! Men jeg kan betjene et do vel så godt som en bil, så jeg visste at dette skulle jeg få kontroll på. Derfor pumpet jeg hardt på spylepedalen mens jeg stampet nedi med dostauren, og et par sekunder senere var alt normalt. Om en ser bort fra omtrent tretti kilo dritt over hele meg, gulvet og veggene. Ikke nok med det. Elva av dritt hadde lagt på sprang utover gangen også. Da jeg hørte skrik og skrål, så gjorde jeg det samme. Så her sitter jeg og venter på ledig dusj. Har sprayet all deodorant jeg fant på meg, men det hjelper ikke det spor.

Søndag 27. november, klokka 1706-1759
Etter å ha ventet et par illeluktende timer, så fikk jeg endelig gnidd kroppen inn i såpe og tatt en velfortjent vask. Da innså jeg at det ville være litt ubehagelig å gå på do neste gang, så jeg gikk ned for å fjerne det verste. Der var jommen sann hele bygget i aksjon. Mopper så langt øyet kunne se. Selve dassen var ferdigstilt, så jeg banet meg vei inn dit. Fikk startet på en god avføring, men var litt ustabil i fremføringen etter alt stresset så langt. Alle menneskene utenfor hjalp heller ikke på. Så jeg tok frem litt niste jeg hadde med. To mandariner, ett eple og en boks med tapaskjeks. En god avis hadde jeg allerede lagt ned for et par dager siden. Pleier man sinnet, gjør kroppen resten. Så sant, så sant. Begynner å få mange minner fra denne plassen. Lurer på om det er mulig å skru den løs, slik at jeg kan ta den med hjem til Haugesund i jula?

Mandag 28. november, klokka 1359
I dag fyller dodagboka to uker. Dermed er det tid for ettertanke. At jeg har vakt oppsikt er en klar konklusjon. Responsen har vært formidabel. Noen har til og med trykket den opp og lagt den ved urinaler i hovedstaden. Både fascinerende og provoserende underholdning er merkelapper virkelighetsdramaet mitt har fått påskrevet. Men det er heller ikke til å stikke under en stol at visse pripne krefter ikke bare har funnet den støtende, men også sterkt moralsk forkastelig. Jeg har dermed definitivt lykkes i å spre mitt budskap som er: Forén dere venner av livet på do! Vær din egen playboy og vulgære virtuos. La Dassdagboka være et bilde på vår tilværelse og individets ubønnhørlige kamp etter å ta seg fullstendig til rette, for det å finne et rom for nettopp ettertanke og sjelelig selvpleie, det er det alt dreier seg om når man søker livskvalitet og mental gnist. Jeg avslutter med dette mine linjer fra livet på do, men det er her det starter for deg!

Jeg gjør oppmerksom på at Dasslivet er et realityprosjekt opprinnelig publisert løpende på undertegnedes hjemmeside på Internett, og at en fraskriver seg ethvert ansvar for den milde sjikane enkelte måtte føle ved å finne åpenbare likheter med eksisterende personer som seg selv. Det driter jeg nemlig i!

Gjendiktning av meg selv: Gjendiktning av Jens.

                                                    JENSEMANN FUGLESANG

DEN GRÅ HEGREN

Jeg minner om en gråhegre som
tyller i seg pils på puben i Strandgata
En ensom mann som lett kunne blitt med hjem
- hvis han bare ville gjøre noe annet
enn å tisse på sin egen skygge

Gråhegren er meg
Vader rundt i strandkanten
En ensom jeger som lett blir skremt

Lager skrekkelig lyder som ingen andre enn han selv hører

 PROGRESJON & MEDITASJON

“Altfor mange bare legger seg ned og spreller når de får en liten klaps i fjeset” (norsk fotballkommentator)

Jeg sluttet å titte
På fugler
Jeg visket ut grenser
Som en svalestjert gled jeg gjennom landskapet

Men frihet er ikke anarki og
Lykke er ikke å dele seg selv opp; det er hysteri!
En tanke er en følelse og en stemning er også en tanke
Uten ryggrad er jeg en slimål.

Jeg forsøkte å stoppe
Tiden
Men visket samtidig ut historien

Jeg fanget dagene som kom
Kvelte dem med forventninger

JEG SPRELLET LENGE FØR JEG MØTTE DEG

Med ditt blikk i et lite øyeblikk mistet jeg alle mine ord
Ting jeg ikke sier blir liggende igjen
I tankene
Og de etser seg fast
Som mentale tatoveringer blir jeg tankeforgiftet og taus

Og uten berøringer dør jeg

Alt det forferdelige som ingen fortjener
Fikk jeg rett i fletta
Fordi jeg prøvde å beskytte meg mot sorg
Ble jeg gledesløs

DØDSDØMT KJÆRLIGHET DU LIKSOM!

Død over forpliktelsene, sa du til meg, av og til må man bare stoppe opp og bruke sansene. Og det føltes som jeg utsatte hele livet, fordi jeg ikke tok til mot, jeg var da ikke uten valg slik en nyfødt valp var; når den fløt nedover Smedasundet i en bosspose. Hun så på meg og sa: Jens, det jeg liker med deg, er at du er mer opptatt av mat enn sex, og at du rødmer selv om du er nesten dobbelt så gammel som meg.

Men alt jeg drømte om var å bli hennes fossekall.

DÅRLIG Å HOLDE PÅ HEMMELIGHETER

En gang låste vi en fyr inn i en trillekonteiner på kaien, og sendte ham ut i Smedasundet. Det ble aldri oppdaget.

DET ER ET PLUSS OM HUN ER GRÅDIG PÅ KYSS

Du kan være dynamisk og dimensjonert, men du blir ikke moden før du catcher opp med din egen alder. Det elleville kommer av alvenes trolldom, å være en selverklært fjortis kommer du ingen vei med når du etterlyser et samfunn basert mer på kyss, klemming og kos. For det er så trendy å knulle og la hodene rulle. Folk vil heller bestige fjerne fjell til en dyr pris og dø på dagsrevyen.

Hvor ble det av klining og kvikklunsj i parken?

DRØMMEN OM NOE EKTE SOM BARE BLIR SNUSK

Nøkkelen til inspirasjon er variasjon heter det, men jeg har bare antenner for henne. Da vi kom inn på festen igjen, dryppet det en dråpe ned på gulvet. Men heldigvis så ikke typen hennes det. Da jeg dro hadde jeg fremdeles trusa hennes i hånda, krøllet sammen som en tippekupong med ni rette.

EI GOD JUL

Jeg ønsket meg et koma til jul, men den smellfeite jævelen fant faen ikke pipa mi. Jeg hadde en drøm om å bli voldtatt av nissen, for da var det ikke min feil at jeg ønsket meg et koma til jul. Istedenfor fikk jeg besøk av en periodedranker som har begge beina (u)støtt innenfor psykiatrien. Han fortalte meg hva diverse samfunnstopper i Haugesund hadde for hemmeligheter, for, du vet, de havner på galehuset de også. Da den selvinviterte snyltebukken endelig dro, tenkte jeg ikke så mye på å partere alle om til pinnekjøtt lenger. Det ble ei god jul etter alt:)

PÅ TOPP

De folkevalgte trekkspilltrynene
spiller etter vinden, det er den som velger.
Men vinden tenker ikke på vedlikehold og de som vakler.
Vinden tenker på vin og billig bensin.
Og trekkspilltrynene spiller opp til dans
for det blåser på toppene i Vindlandet.
På pilletoppen, godteritoppen, utslippstoppen, OD-toppen, oljetoppen, selvmordstoppen, lønns- og formuetoppen, alt er på topp!

Da silda nesten ble utryddet følte folk seg svikta, men heroinindustrien fikk folket sysselsatt i en fei. Nordmenn har alltid funnet en lønnsom vei. De er stort sett tilfreds, bortsett fra når det gjelder dyr vin og bensin.

LIVETS KRANS

Knakk kjeven på Løve-Tor, lå med mora hans og fikk syfilis i sinnet. Har du noen gang blitt frikjent for drap, fordi han ikke døde?

Klasseforstanderens hus brant ned og Esso ble ranet før pikken fikk sin krans. Livet blir ikke slik du venter det, så er det noen vits å gjøre alt etter boka?

Den onde viljen forlenger skyggene.
Kommer alle gode bøker i nytt opplag?

POSTMANNEN

Jeg sendte mange millioner brev inn i henne i håp om et svar. Og for hver dag som gikk så jeg Linnea eller Oliver enda tydeligere. Men til min store forskrekkelse oppdaget jeg plutselig at hun var det regionale hovedpostkontoret. Posten skal frem, sa hun bare, posten skal frem.

MASSASJE

I den aller mykeste sofaen på Café Moody satt jeg og masserte hennes fløyelsmyke føtter med en selvlagd miks av honning, soya og chili. Din beste egenskap, Jens, er å fremkalle kollektiv måping, og når du samtidig gjør det så godt for meg, vet jeg ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. Bli hos meg, sa jeg, for før eller siden tar kreften oss, eller vi får koldbrann i hodet. Det eneste vi kan gjøre er å lindre de 3-dimensjonale smertene i hverdagen før vi sovner inn.

Tror du, sa hun, at vi har telepatiske hjerter? For da jeg var klinisk død i tre minutter, det var første gang jeg traff deg. Og jeg tror ikke vi må gjøre noe sånt mer, selv om det var dødsdeilig, så har jeg fremdeles merker på halsen.

FLYGING

Jeg har alltid trodd at forelskelse er et fly, en flight som kan bli kansellerte eller kapret og styrtet rett inn i ei grå boligblokk av en gravstein og en mental død. Men det kan også ende på ei øde øy, omgitt av ensomhetens haier og forfulgt av drømmene om horene under vann; havfruene fra Haugesund. Spørsmålet er: Hvorfor er det flytevester i flyene, og ikke fallskjermer? Etter at jeg møtte deg har jeg tenkt litt på om forelskelse er intet annet enn en oppblåst luftballong som har nøyaktig fire måneder på å holde seg oppe, og hvis vi ikke har fått vinger til den tid, er vi fortapt. Husker du da du ba meg massere deg på ryggen? Nå vet jeg hvorfor, og jeg klør jeg også <3

JA, JEG SER DU HIMLER MED ØYNENE

Tingene du ikke vil legge merke til
har allerede merket deg, det er merkelig
men jo mer du tar til deg dritten folk kaster jo mer
visner du for å spire til en ny
for tid er ikke noe du får, tid
er alltid bare til låns.

HAR DU NOEN GANG ELSKET

Med ei dame som hadde alle organene hengende utenpå i små, gjennomsiktige poser? Jeg måtte holde hjertet hennes i min høyre hånd. Det var så henrivende at vi klarte å punktere den ene lunga. Og så fikk jeg tømme meg oppi nyreposen. Nyresex, som å masturbere med milten. Gud, du er ekkel, Jens!

SNUBLING

Det er når du snubler med nesa di i døra til do
at du innser at du ikke har blitt helt vant med
å gå rundt med en fullvoksen menneskekropp.

KOLLEKTIV MÅPING ER MITT VAREMERKE

Tenking før snakking er oppskrytt og kjedelig.
Jeg brøt nyttårsforsettet før jeg fikk sagt det.
Hvorfor overlever de fleste? Alle dør.
Du da, ditt fettdrog?

DU VILLE AT JEG SKULLE KALLE DEG KNULLEPUS

So much for: Drømmen om en hemningsløs bevissthet som en integrert del av den totale livsstilen akkompagnert av et supersensuelt samspill med drømmepiken; basert på gjensidig deling av tanker, følelser og intimitet. Men rydding, og vasking av klær gjør meg også glad. Jeg tror jeg er gal!

EI TERNE I LIVET

Jeg ble gjennomskuet og satt til veggs. Hun sa det bare ikke holdt å oppføre seg slik. Skryte på seg galskap og faenskap og tilhørighet i feil skap. Jeg måtte skjerpe meg! Hun var helt grasiøs, oppriktig og enda mer gal enn meg. Vi lå med hverandre mens vi sto i en kø. Det var på postkontoret. Tre kvarter.

MIN SIN LILY LAPTOP

Av og til føles det som datamaskinen min drømmer seg helt bort, så istedenfor å ville fike til den burde jeg heller kjenne meg igjen, kle meg naken og bære den til sengs.

LIBELLER

Dagdrømmene fra i dag morges
sirkler meg inn som øyenstikkere sør for elva,
men de er ikke farlige noen av dem,
- faktisk ganske primitive,
men likevel veldig fine:)

1 FYR

Jeg er et fyrtårn, jeg ser havsulene sverge evig troskap
til hverandre.
Under stormen i januar nødlandet ei sule på lykta mi, strømmen gikk, skip forliste og jeg kom på forsidene.
Og til sommeren skal jeg pusses opp.
Jeg er et fyrtårn.

LITT LURING & VELDIG PLADASK!

Lurte litt på hvordan det ville være å brenne alle broer, sette byen og hele mitt liv i brann.
Lurte litt på om vi skulle rømme eller om jeg skulle glømme
det jeg drømte som ble virkelig i natt.
Lurte litt på hvordan det er å sovne inni armene dine og våkne
i et nytt liv, dele samme pust med deg.
Lurte litt på om jeg skulle rekke hjem før jeg snudde meg om og traff deg.
Jeg lurte også litt på om jeg holdt på å lure meg selv.
(Tenk om tiden er ment å være lik ei toppand; så liten, men selskapelig?)

FORLOVET I BEGRAVELSEN, GIFT UNDER LITURGIEN

Jeg opplevde naturen med deg og den dunstet så surt og søtt.
Sexen sitter mellom ørene mens klokka står og slår mellom beina, den står ikke stille. Men lyden av å være i live er ikke nødvendigvis en alarm. For både meg og utviklingslæren, er Gud irrelevant. Jeg så at du hadde et ekorn mellom beina.

BEKKASINER & MOKASINER

Hadde ambisjoner om å bli litt intellektuell på henne
uten å bli imperialistisk, eller blottet for følelser heller.
Men da hun fersket meg i å myse henne forlokkende i skrittet
- var jeg allerede lagt i bånd, påkledd en rosa overall og hun var helt Paris Hilton for meg.

TAKKEN VI FÅR FOR Å VÆRE FORNUFTIGE

Takken vi får for å være fornuftige
er ikke verdt det, men
smeltende
melkesjokolade og
et klitorisk kyss er verdt alt i hele verden!

Og dårlig samvittighet er fremdeles en erogen sone.

SISTE NYTT FRA FRONTEN ER FUGLESANG, FUGLESANG

Jeg er en arrogant amatør, frenetisk og litt poetisk.
Styrken er at jeg knapt har peiling på meg selv, jeg er en turist som skriver reisebrev.

Og den provokatoriske piken kler av seg i et dikt som hun blottlegger i et ulovlig, men vellystig kyss av livslyst.

Jeg sikler imponert av min beundringsverdige venninne, fordi jeg kjenner meg igjen, kanskje barn sammen?

JEG PROKLAMERER LIVETS RETT TIL Å VÆRE MENINGSFYLT

I altfor lang tid har jeg stått i kø, ventet på at nabogutten skal blir ferdig med å spise middag eller på at skolen skal ta slutt. Hele livet har så langt vært en endeløs rekke av bussturer midt om natten, utallige arbeidstimer blant slasker og døgenikter, i telefonen uten å komme fram, e-poster som aldri blir besvart, ukevis med halsbetennelse og diaré, mat som kommer opp, mennesker som aldri kommer eller kommer for seint, passkontroller som varer evig, når du ligger under isen og ikke kommer opp, krangler som ikke fører noen steder, år som går uten at du forstår, tall som forsvinner, ord som er feil, aviser med journalister som er analfabeter, lista er lang, men jeg angrer aldri på søvnen, den er fin.

EN FRA MITT STÅSTED FYRSTELIG FLØRT

Hun sa jeg var et blekksprutende hjerte da jeg fortalte
at jeg håpet på å vinne en drømmereise til hennes lepper.

Jeg sufflerte hest at jeg elsket hennes krusedull.
Hun sa hun kunne slafse i seg tissefanten min i et eneste jafs.

Men så endte det heldigvis med at hun suttet på den lenge og vel;)

PJUSK

Jeg håper ikke den pjuskete fuglen hater seg selv
siden den ustanselig flyr mot speilbildet av seg selv i soveromsruta mi.
Kanskje jeg skulle slippe den ut? La den fly hen til nye frøautomater og annet spekk?

MIN INDRE MONITOR SENDER MEG SURREALISTISKE SIGNALER

Jeg tok en tenkepause under tigerspranget. Fant en dimmer i mørket. Skrudde ned styrken på den elendige samvittigheten. Og merket at selvtilliten kilte meg bak øret.
Men da bykset var over hadde sensuren tatt fremtiden av dage. Kryptisk! Men jeg hadde i hvert fall ikke gått på akkord med kreativiteten da. Eller jo kanskje. Ikke la det komme mer nå.
For å innse sine egne begrensninger er første pri.

DET FÅR BLI SOM DET BLIR

Steinkobben ute i fjorden snøftet navnet mitt om & om igjen mens ekornet på taket gravde i løvet for å komme ned til meg. De små ekornhendene ville ikke gi opp. De ville holde meg hardt rundt pekefingeren.

Men jeg ville bare leve i fred, dyrke poteter og drømme sammen med Mummitrollet. Hun fortalte de samme tingene om & om igjen som et mantra, det ble en salme for meg og senga ble ei kirke.

HIPPIEJENTE

Jeg løp gjennom gågata med de villeste øynene du kan tenke deg. Men ingen hippiejente kom og strøk hendene sine gjennom håret mitt og gav meg ståpels.
Så jeg gikk tilbake til bussen og kjørte passasjerene videre.

Oops!

Døden spiller skarptromme. Det renner blod ned fra himmelen. Jeg er ei osp og som en trekryper går jeg og grubler: Hvem skal redde Britney? Da forstod jeg med ett at Britney måtte reddes fra meg, og ikke seg selv.

KONGLE

Jeg drømte om millioner korsnebber som kvestet kroppen min som den var ei grankongle. Så da jeg våknet bestemte jeg meg for å donere kroppen min til vitenskapen. Dermed slo jeg samtidig fra meg tanken om å dynke kroppen med bensin. Fyrstikkene la jeg tilbake på nattbordet. Så satte jeg en kjele med kaffe på komfyren, og tenkte at det å henge med tapere også har sentimentale årsaker.

HALVTAM

Jeg tenkte på løvsangeren på åtte gram som flyr tusen mil to ganger i året. Jeg tenkte på fem hundre millioner trekkfugler som forlater Norden hver høst.
Og jeg forsto ganske raskt at jeg måtte være ei gås
som har rømt fra en bondegård i Vindafjord, kanskje i forrige liv?

MAMMA

spiste masse sei
og LSD da hun gikk gravid med meg.

Det har gjort meg sprek
og gitt meg rikelig med fantasi:)

DET ER BORTKASTET TID Å DUMPE DEG

Hun la en edderkopp på tunga og lot den trekke seg raskt tilbake
inn i munnen.

Jeg gikk bort til henne, holdt henne rundt hodet og
vi begynte å kysse fransk.

Edderkoppen var nå helt borte;)

SURE APPELSINER

Du sa at siste rest av kontroll forsvant om jeg fikk hjelp,
så jeg satte meg ned og fortsatte å skjære i armen min med tomt blikk.

Smaken av blod og appelsin minnet meg om sex med mindreårige prostituerte fra Estland.

Da følte jeg meg oppriktig glad for første gang.
Men det er lenge siden.

Du sa du hadde psykose. Jeg tenkte sukkerpose.

HVA ER DEN STYGGESTE DELEN AV KROPPEN?

Jeg var med Satan da han tilta mens vi shoppet skjorter og piken bak disken ba ham roe seg.
Satans svada var nemlig ikke bare spøkfulle ytringer merket jeg/da han trakk fram en pistol og bemerket med høyst hysterisk stemme at han var verdens mest intelligente mann.
Men han sang sanger av Zappa da politiet bar ham med seg. Og så luktet han veldig vondt.
Ikke rart siden hjernen var helt bedervet og full av små, grå larver med kamferfargete hoder. Ekle Roald!

TIL MINNE OM DE SOM GIKK BORT I 1986 & I 2000

Til min store forundring oppdaget jeg ved en tilfeldighet at bestemor og knips nesten er det samme, bortsett fra at jeg aldri har puttet frimerker og elefanter i munnen. De ble nemlig begge født i 1914 og gjorde sterkt inntrykk på folk. Selv om bestemor gikk under jorda fjorten år etter California, så er de begge på en eller annen måte langt fra borte. De har nemlig en virkning som gjør deg psykisk avhengig. Oppstemt og utadvendt. Ellers gikk begge på dans. Men ble etter hvert både sinna og skrale, kanskje til og med litt gale.

SKARVEN SEGNER OM ETTER EN LANG DAG PÅ SKJÆRET

Det henger en skarv mellom beina mine,
den henger til tørk,
er fremtiden mørk?

Men når skarven har vingene til tørk,
er det også for å signalisere en bra fangst.

PÅ STYR

Skulle dette liksom være kjærlighet, at jeg frøs fast til ei kuruke av is?
Her trengs det nye dansetrinn for å ikke bli lam. Så jeg høvlet av meg venstre hjernehalvdel i ren kåtskap og senket understellet inn mot noe som liknet en treetasjers tordivel brannspylt med vannfast maskara. Bondage ble det også. Herregud! Skal aldri mer ha sex med ei gotherberte!

TCHU-TCHUISMENS PAMFLETT

*Vær din egen valuta.
*Godta at folk flest er idioter.
*Lat som du har briller på og juster dem jevnlig på neseryggen, se det smitter!
*Vær din egen idiot på dine egne premisser.
*Heng en føyse på tiden og slipp deg løs (mens du glemmer brillene ei stund).
*Undervurder aldri palpitasjon, for det betyr liv!
*Glem for all del ikke å leke med deg selv!!!!
*Offing er på generelt grunnlag forbudt. Spesielt ved kriser.
*Tenk av og til på hvordan det hele ville ha artet seg om du var flodhesten som satset på et liv som erotisk magedanser med brokk.
*Lag i alle sammenhenger lyder som reflekterer ditt indre vesen. I slike tilfeller kan offing godtas under tvil.
*Ta deg selv seriøst når du må, men ikke la det bli en vane.
*Gå på jakt etter drømmene, ikke dragen.
*Ikke vær sjenert, for da kan du like godt gjøre det slutt med seg selv med det samme.
*Vær så åpen at mellomstore sangfugler kunne flydd inn og ut av deg.
*Drikk te fremfør øl, eventuelt med sprit fremfor melk i. Drikk rikelig med øl.
*Ta de riv ruskende ravgales parti, for folk ellers sier stort sett det samme om & om igjen til du tror det er en sannhet (og da blir du en tankeløs fjott som ligner mer på ei bladlus enn ei marihøne).
*Vær skeptisk til dyr i flokk for de skiter deg som regel ut.
*Pass deg for folk som hele tiden skal klype deg i brystvorta. Gir du den til dem, tar de hele endetarmen din!
*Ikke vær redd for å si noe du tror er smart selv om du har bange anelser om at det kan virke så sykt at ingen tør se deg i øynene selv etter flere tiår.
*Ha det bra på din egen bekostning, og litt på andre sin.

LITT LEI AV ALLE

som tror jeg stapper levende baconpølser inn i skyggenes dal.

Det stedet er ei freda villmark og anleggsvirksomhet er ikke ønsket der,
annet enn min egen stedegne produksjon av gass, grus, sand og vann.

Og derfor vinker jeg heller ikke tilbake til vinkende rumper i baren. Ser jeg ut som ei skinke liksom?

LEI AV DEN SAMME GAMLE REPRISEN

Slipp til de andre dyra, menneskene har blitt noen selvopptatte divaer. Trekk ut halen vi har stappet inn i Jordas støpsel.

JEG SYNES GODT DU KAN SPØR FØRST

Du brøt deg inn i meg/tuklet med alle instrumentene i mitt hode på måfå. Og du sier jeg er bitter fordi jeg maler blodtørstige monsterfitter. Jeg kaller deg brutal og antyder at du har brukt kosegrotta di som søppelkvern. Nå kaller du meg fjern, men jeg samtykker at jeg aldeles = Pluto. Men en gang var vi hver vår ring rundt Jupiter og det var som vi lyste opp for hverandre.

Så jeg synes godt du kan spør først/før du driller et hull i meg & starter sirkusvirksomhet med mitt selvbilde/da du er i besittelse av originalen (og ikke fangarmene fra første stevnemøte).

JEG HÅPER IKKE AT DU LIKER MEG

av rent praktiske årsaker
Eller fordi jeg er god for to komma to millioner kroner
Eller fordi jeg er bestevenn med en baron
Eller fordi jeg har en gullfugl i hagen

Jeg håper ikke at du liker meg bare fordi jeg liker deg
Eller bare fordi jeg har et svulmende lem som gjør gøyale ting med deg
Eller bare fordi jeg synger som en gud og ser ut som en gresk en
Eller bare fordi jeg står så tett inntil

Jeg håper at du liker meg fordi du ser meg
og føler meg uansett tid, sted og rom mens du krøller tærne sammen
og tenker at det er jeg som gjør det med deg
Men jeg har en mistanke om at du masturberer til bilder av deg selv

ALT DET SOM VAR MORSOMT

er kjedelig med deg, for du har ikke vinger for oss, men trange & klamme & klissvåte luffer.
Det blir jo varmt mellom oss, men lufta er så tung, at hjertet mitt synker ned mot beina. Og der er det et pingvinland. Men jeg er ikke pingvinen din lenger. Jeg hater (mental) snø under tærne.

JEG HAR TRO PÅ KRISEN

Du sier utvikling er det samme som vekst og at alt annet er krise.
Men krise er latinsk for vendepunkt, og det må enten være krisen som redder oss, eller et gigantisk, rød-svart vaginalt hull som sluker & sletter oss i maurslukerstil.

HAMSTER & VIRUS

Jeg er opptatt av ting. De betyr mye for meg. Jeg samler på dem og de definerer meg. Sånn er du også, men du bare kaster og kjøper nytt. Derfor er du fjompenissen;) og ikke jeg. Selv om du kaller meg en fattig askeladd så hater jeg den krystallklare lyden av stereoen din! Den har sjarm som tarmen på en sprengt & vrengt hamster, og du har ei sjel som en dataskjerm når maskinen har fått et virus som er ekstra stygt selv om det heter noe ekstremt fint. Men jeg kommer gjerne på fest til deg neste fredag, hvis det går an å snakke litt. Ok?

OINK! OINK!

Tidsbegreper går litt over styr/som aur og saur/når du smaker så godt/glemmer jeg at du er seksten/og jeg er halvveis/til seksti/men du er uimotståelig/på en fabelaktig/deilig måte/og det gjør meg litt klabb/i hodet/& babb/i knærne/når du river av deg klærne/smaker du like godt/nedentil.

EN ADVARSEL

Politibetjenten var ei jente jeg hadde/elsket med/og det var nok flaut for oss begge at vi ble dratt inn i denne saken omhandlende husbråk. For det var ikke jeg som kastet gyngehesten ut gjennom vinduet. Og det var heller ikke jeg som skrudde løs dører/veltet bordet og sprayet forbipasserende med brannskum.
Jeg hadde nemlig nok med å filme festen. Den ligger på Facebook!

DU ER SÅ FIN

men falsk. Jeg vil gi deg noe ekte:
Et 23x11 cm økseblad i hodet:)

DET ER BLODSMAKEN

i kjeften som tenner meg
når jeg løper i ring/rundt kvartalet/nattestid
med en imaginær puddel foran meg

Da brøler jeg høyt inni meg/men noen ganger kommer lyden ut
Da trekker naboene for gardinene

ER DU TRANG

mellom øynene går det i kryss. Da deler jeg mine daglige interesser og forpliktelser i et møte med tiden, men det føles som det bare blir mindre & mindre tid. Så jeg må prioritere det som opptar meg mest. Men etter at jeg valgte bort menneskene har jeg fått en anelse om at det kan være vel så viktig med dem. I blant er det bare sånn. Derfor har jeg bestemt meg for å bli en vennskapelig turist blant nøye utvalgte eksemplarer av denne både onde og underlige rasen punktum inntil videre er det ikke noe uklart der.

SKYLDER LIVET SÅPASS

Siden det er ganske rart at kroppen får det til/å leve/så får jeg heller smelle til med en bra dose entusiasme - jeg er tross alt ikke en jævla opptrettslaks. Jeg er svartbrun med røde bånd og har hvite flekker ved forvingen. Jeg er en admiral!

JEG VIL GJØRE NOE GRUSOMT MED DEG

siden jeg ikke kan gjøre det mot meg selv

Det innebærer en intens smerte som jeg selv ikke en gang kan fatte, der hvert gram er et gram for mye
Noen ganger skulle jeg ønske vi var nebbdyr, snuppa;)

INNSIRKLINGENS KUNST SOM SEA KING REDNINGSHELIKOPTER

Drømmetro er risikosport og et snurrehjul med takkehilsener lest opp på flere forskjellige språk på samme tid bare ikke norsk, engelsk, fransk, tysk, dansk eller svensk. Men kanskje islandsk i hardt vær, men med varme kilder innabords. Noen mennesker er utbrettbare drømmesekvenser for noen øyeblikk før de oppslukes av tilgjorthet og lite tiltalende vaner. Naboens motorsag er på god vei mot naboens anus. Det kommer ikke som noe puslespill. For stort sett er det altfor mange uønskede lyder i livet, og ikke dine. Ømme lyder som bekkesus og alvedans. Send ned båren, beibi!

JENS ER ET STED FOR FØLELSER

Jeg er underholdende, men det er ikke alle kvelder som blir klassikere. Det finnes flust av middelmådige dager. Noen er for makkverk å regne. Men jeg er en møteplass for vennegjenger og dater. Hvining og litt klining. Det hender der er kø rundt meg. Fart og spenning. Latter og tårer. Glede og skuffelse. Jeg er Jens, og stod klar til bruk sommeren 1978. Før hadde jeg nesten likt nummer som billettbestillingen, og folk ringte i ett sett. Men nå står både jeg og Edda kino i fare for å bli lagt ned. Så kom i hvert fall på meg, sett deg godt til rette da vel, kom an! stig på ! Hallo! Gratis formeringsøvelser resten av året! Jeg betaler gjerne, baby, et glass hjemmebrent og en preparert frossenpizza:)

SNiPP, SnApp!

Hula-hula og quickstep/Swing og snøhule.
Det renner over nå;
Touchdown i salsa
& sprutbæsj i spagaten:
Jeg skal aldri mer danse med deg!

DISTANSERT KJØLIGHET

Tenker ikke du/på at verden/stopper opp.
Når du strekker deg etter stjernene,
kommer skuddene/som falt i fjor.

De har vært der hele tiden.

PRIKK PRIKK

Pattepisk meg/blårosa/baby/bollemus
og lag strekkmerker på selhodet mitt:
For i morgen kommer typen din hjem!

SLAVE AV OPINIONEN

Det galeste jeg noen gang har gjort var å si hva jeg mener om ditt & datt.
Det satte en skikkelig støkk i folk, de visste ikke helt hvor de skulle gjøre av seg - men jeg tror de fleste var enige:) Vi har mye å lære av dem som gir balla i hva de andre måtte mene. Balder Skjærvik-Hansen, tidligere kjent som bare Balder Hansen, for eksempel, har vier hele sitt liv utelukkende til å samle på diverse korker, uten å tenke på at kork er slang for det illegale stoffet gammahydroksybutyrat som finnes naturlig i kroppen, men som særlig ble mye benyttet av homofile kroppsbyggere i USA på 1980-tallet, da det gjorde sjekking overflødig og samtidig stimulerte produksjonen av veksthormoner.

ET RIKT LIV
består av en gradvis synkende forekomst av idioti, og tilstedeværelsen av spenning og harmoni. Samt ekstatisk begeistring for dyr med hule knokler og krås. Og dessuten varierende grad av kos uten z, pluss erkjennelsen av at det nytter (med andre ting enn kos også:)

FEM MILLIARDER MAUR UTEN DRONNING JAKTER PÅ HONNING

Jeg våknet opp
med et brannslukkingsapparat koblet til hjertet.
Jeg stod opp
fra de levende døde, løp naken til nærmeste Narvesen og kjøpte meg ei avis som jeg kunne krype inn i slik en bendelorm kryper gjennom tarmen din.
Jeg tydet skjulte beskjeder i overskriftene. Og jeg hørte angstropene bak fjellene og i skyene. En mann grep meg i armen, forvekslet meg med Jesus.
Det hjelper ikke å bare legge seg ned og syte, forklarte jeg, men det hjalp ikke. Han lå allerede på kne med åpen munn. Hva kunne jeg gjøre?

INTROSPEKSJONEN

Etter å ha rynket på meg epileptiske kramper over verdenssituasjonen
fikk jeg innsikt i en vidunderlig visdom som et anfall av akutt briljans,
nemlig at jeg skulle bake en mental kake
som jeg skulle dele med mine vakre og fortapte venner
som lever så høyt aktet uten å vite det:)

IN VINO VERITAS

Du var ganske full da du brakk spolebåndet mitt
men hele veien i ambulansen til sykehuset
sang du for meg <3

FØRSTE RAD TIL HIMMELS

Noen netter er evige.
Jeg legger eiendomsretten ut for salg.
Den går til spottpris.
Men jeg er fri for enhver pris.
Du legger deg inni armen min
og du er brisen som meg.
Jeg kaller deg sommervinden
og du stryker meg langs ryggraden.
Vi er på en premiere.
Noen legger seg under setene etter forestillingen.

POSTULAT FOR TRETTE TAPERE

Vi er alle en del av de andre
og råderett er bare en metafysisk gimmick.
Du blir ingen falk selv om du knekker nakken på ei due.

HVERDAGSLIGE HAPPENINGS PÅ MÅFÅ

De sier selve selvet er et speil av deg selv.
Men jeg ser henne når jeg hopper over en hekk, løper gjennom en hage og klatrer over et gjerde: I et lite sekund er hun der et sted under taket.
Det er alt.

OPALFARGET AV HANKY-PANKY

I den skjønneste ekstase lå jeg og gnidde meg inni henne.
Lite ante jeg at Kafka lå under senga,
og hans senete hånd holdt meg hardt rundt stortåa.
Kunne bare en hvilken som helst trist faen velge et lettsindig liv.

ENHVER TIDS ARV

De minnene vi har burde vi sylte ned og selge på torget,
fordi folk er sultne i dag, og vi to har sett det meste:)

FORNEMMELSENS FYRVERKERI ER:

Nesten forelsket i den abstrakte formen av meg selv
er jeg en dråpe som lyset bryter så forskjellig
gjennom et mikrosekund står alle dimensjonene samlet sideveis

Jeg kan fremdeles se skyggen av min egen hale
etter der jeg klatret i trærne

PERPLEKS

Jeg fikk en spinnvorte innenfor
og spant i vei.

Det er som det er en dypere mening
bak det å være linedanser.

DIN INDRE BYRÅKRAT HAR EN DÅRLIG DAG PÅ JOBBEN

Tenk deg en selvdomestisert fantasivenn på rømmen etter å ha skampult deg selv? Er ikke det en filosofisk huskeseddel å henge rundt halsen når man setter sjøbein hos legen?
For det er nemlig ikke alle neonfargete kameler som lyser i mørket
en hvilken som helst dag i ditt nye liv, er det vel?

FORDRAGELIGET SOM SYND

Jeg lå i badekaret og lekte med meg selv mens jeg spilte av fuglelyder på mobiltelefonen.
Mannen i speilet i taket hvisket til meg: "Cliff-Stian, skill seteballene, jeg vil ta deg nå".
Jeg lå naken og fornøyd på et pledd mens en gjerdesmett sang fra mitt smekre lår.
Mannen som fløt rundt i tjernet hadde slik en fred over seg;)

DRØMMENES RETRETTMULIGHETER GJØR LIVET TIL LEK

Jeg er ingen nevrotiker
men jeg er livredd for ting
som kan forandre alt.
Derfor ler jeg alltid når det faller seg inn
at tingene skal falle ned, og dermed har jeg:
1) en nødutgang, 2) et mentalt koldtbord og 3) en fatal felle:(

SKJØNNHET PÅ SPIRAL

I går tok jeg øyevippene av meg
og la dem i en oversanselig oljetank.
Da jeg tok dem på meg i dag morges
følte jeg meg besværlig vakker,
akkurat som en trekloss på Mars
og ikke som ei barkebille i Bibelen.

FOTSPOR I SNØEN

Det er fotspor etter en jerv på snøen.
De fører ingen steder, har den gravd seg ned?
Jeg legger meg på kne for bedre å kunne se.
Ser konturen av et par øyne speile seg i det tynne islaget.
Det kan være meg….

SOSIALDEMOKRATIET VAR INGEN DANS PÅ ROSER

Siden jeg sang stengte de meg inne i et bur.
Mot penger måtte jeg synge for publikum.
Velferdsstaten var bare en løgn.
Ikke prøv deg som kanari, de farger deg gul og spiser hjernen din til lunsj:(

EN PRIMAT LETTER PÅ SLØRET

Degenerert
som smittekilden
til livet.
Det bor en misantrop bak hvert øyelokk
Men det er ikke meg
Jeg er glad i alle som har en struts i hypofysen

ALT ETTERSOM TING SOM SKJER & IKKE SKJER

De sier det er en skjebne som styrer alt.
Skjer det, så skjer det, sier jeg
og kaster meg ut fra toppen av Victoriahjørnet.
Det er bedre å utfordre skjebnen
enn å vente på at undere skal skje:)

TIDSFORDRIV

Hadde det ikke vært for alle knutene mellom menneskene
ville vi klatret opp i trærne igjen.
Gjemt oss i bladverket og pirket hverandre i nesene:)

EN PUFF

Det er så mange falker inne i menneskene. Små prikker på himmelen.
Jeg teller dem på vei hjem fra sex på gravlunden. De faller som stjerneskudd over hodet mitt. De sier det er magi. Men jeg ser ikke noe magisk i å drepe. Jeg går videre. Ser ned nå. Uten å tenke på det. Uten egentlig å legge merke til det, fester det seg et bilde på netthinna.
Av alle menneskene som har gått her før. Gjennom en dør av far vel. Smygende ut. Bort. Men samtidig tilbake.
Man trenger ingen koffort for å komme seg bort, men et lasterom.

SJØLØVER & BLÅLYS

Jeg ville skvise siste rest av håp ut av livets svamp før vi gikk til alters og satte en strek på tavla som presten sniffet i seg med et grøss før han tisset i buksa og priste oss lykkelige med en iris uten fornuft.
Med inkasso på drømmene satte vi oss på båten til Bergen, en bryllupsreise til akvariet. Der skulle jeg druknes av en lite dydig delfin (men det visste jeg foreløpig ikke).

ABSTRAKT? JA TAKK!!

Jeg vil være noe abstrakt.
Så som mørk materie, noe fint & sært som du kan lure på.
Jeg vil være et lyn eller en selvlysende loop.
Skiftende, sprakende og i bevegelse; jeg vil være et alternativ
til meg selv, og ikke være lenket til avtalen om fri tilgang på sex.

PROLOG TIL LIVET! HÆ? HAR VI IKKE KOMMET LENGER??

Det var ikke før strømmen gikk at jeg så alt klart, som et motsatt strømbrudd inne i meg/hadde/ jeg vært slått av all denne tid
eller hadde jeg sendt mine lysrop ut i verden på sparebluss?

EN REISEREPORTASJE

Jeg har bodd på andre planeter og jeg har penetrert diverse vesener. Kommunikasjon er en gardin. Men jeg har aldri vært en kurtisør eller en kriger. Jeg har vært en trapp som du har gått opp og ned. Og du har malt virkeligheten i svarte farger, og jeg har ristet på hodet, og du har malt nye lag med svarte farger. Og jeg har klappet meg sammen og du har satt meg opp igjen. En dag hoppet du fra det øverste trinnet. Flakset som en stygg skjæreunge gjennom luften. Jeg forvandlet meg om til en katt og bet av deg hodet. Orket bare ikke å se deg ligge der med brukkne vinger!

KNEBLET AV SLIMET SOM RANT UT AV FØLELSENE

Det som betyr noe for meg er bare en bivirkning av det å være til. Er jeg ei tønne stappfull av bedervet sild hver gang du smiler brisen som nå, er du ingen vind, men veiens ende, og din egen ende, den står der og blir snust på av et møkkatryne.
En sakteflytende strøm av følelser vellet opp i meg, men i siste sekund klarte jeg å blokkere dem med en avvæpnende & sprø latter som jeg hadde gjemt i et tørket toppskudd, selv om jeg ikke er fan av tjoff-tjoff.
Men det er du, hasjhora mi!

MATE DUENE I PARKEN

Det er jeg som sitter der under parkens trær og funderer over øyeblikkenes gyldighet rent kvalitetsmessig knyttet opp mot potensiell verdi uten futuristisk influens. Jeg røyker en imaginær joint med min usynlige kjæreste. Hun ruller øynene bak i hodet og tenker for det meste på å klippe gresset med tennene sine. Ei tyrkerdue lander på nesetippen min og forveksler tilfeldigvis pupillene mine med solsikkefrø. Men så kunne jeg for første gang se klart. Og det var ikke rare greiene. Verden holdt rundt meg med sine illeluktende hender og kurtiserte meg med sin snøvlete stemme. Så det var altså slik alt hang sammen. ALT DET VAKRE var bare inni meg.

FREDAG DEN 13. (Ligger Som En Halvt Oppspist Snegle Under Min Forhud)

Beundrende medlidenhet er en blindgate i en mentalt hermetisert by. Det å være frastøtende på en tilgjort måte kan også være en løsning som en psykisk oppvaskmaskin koblet til en evig ølkran. Dødsskvadronens ypperste selvmordsbomber kan også være et kjæresteemne, men ingen man søker trøst med i ytterst ensomme stunder. Jeg kalte henne sexpsykopat, men da bokset hun meg i magen med et fårete flir.

Kamerater med patter er som skogkatter.

TOMHETENS FLASKEHALS OM HØSTEN

Jeg fylte tomheten med tanker om så mangt, disse tankene ble etter hvert meg selv. Jeg så etter noen og unnfanget DEG i mine lengsler, fødte deg i mine drømmer og lot deg drepe meg med din tafsing, fordi jeg satt en kveld og klemte på dine runde former, tenkte på mamma og hvor trygt det er med koz med z. Plutselig begynte du å rive, slite og dra i pikken min. Det føltes rart og galt. Så jeg løp opp til nabojenta. Hun fortalte meg at selvmedlidenhet ikke er så stimulerende som den er deprimerende, deretter sank hun ned på mitt liv som en svane når den lander med et plask på vannet. Jeg prøvde å se meg i hennes øyne, men hun knep dem sammen og murret høyt. Hun tryglet og ba meg om å proklamere erotiske dikt, og jeg siterte meg selv med hvesende stemme til hun svimet av. Da jeg bredte over henne og skulle til å gå, oppdaget jeg at gulvet var et kokende hav og at taket var en grotesk ildsprutende vagina. Så jeg styrtet en hel flaske absint, fikk føtter av bly og en hjerne med vinger. Da kunne jeg glid gjennom landskapet med tiden på min rygg uten å bry meg om at den egentlig er en avskyelig blodsugende mygg med elefantsnabel.

INSTITUSJONEN NORGE GÅR PÅ SKINNER

Jeg henvendte meg til ekspedisjonen. Der hadde de fått en artig ny tidsbesparende dings i form av en selvtillitens gressklipper. Jeg skrev under på papirene for umyndiggjøring og fortsatte å spise av pillebrettet (slik jeg alltid hadde gjort). To menn med hansker gjorde det godt for meg når de andre hadde lagt seg. Slik har det alltid vært. Ære være med de faglærte. NATO, jeg elsker deg!

VELDIG LANG VINTERDAGS NATT

Slangeolje på min tunge/vær så snill & vær vennlig med tankene mine! Fjorten nakne sofamus kryper opp ryggen min & skjærer grimaser gjennom ryggvirvelen min. De synger ølviser & det tyter halvspiste snegler ut av ørene på dem. Det er to timer igjen til neste avgang. Utenfor rommet går det en tynn & rett linje som treffer seg selv i hjørnet. Noen har fått for mye å tenke på. I askebegeret ligger det råtne tilnærmelser under sneipene som beskylder hverandre for misantropi. Er jeg ei kule i en russisk rullett, en tom tanke som går evig uten gass. Fort deg! Det drypper fra minnene mine. Ufyselige flekker som aldri går bort. Jeg setter meg ved ei hodeløs prinsesse. Hun har ikke hender heller. Holdbarhetsdatoen på burgeren hennes har gått ut for hundre år siden. Jeg gaper opp. Lar henne tisse meg i øret. Tenk om jeg kunne tatt alle tankene tilbake og hengt dem til tørk?


BALLONGER

Jeg drømmer om ballonger som blåses ut av ørene mine. Og vet at fremtiden er et punkt i hodet. Heisekranen inne i meg synger i falsett når den må bære disse tunge støvlene, men jeg er hele tiden blind på meg selv. Er jeg et blad eller er jeg vinden? Er jeg her & nå? Eller akselererer jeg bare rundt min egen akse på jakt etter en hale å holde fast i, mens universets vakuum blåser alt liv ut av kaka?

NOEN AV LIVETS MINDRE OMTALTE KJENSGJERNINGER

Hvis alle menn drømmer om å finne fred med ei budeie,
så vil det alltid være et mehe som våkner opp med et får.

Men siden mange heller drømmer om å finne fred med ei nonne,
vil det alltid være en luring som bryter seg inn i akvariet i Bergen og tukler med en pingvin:)


NÅR STJERNER DØR

Jeg er livredd/for at jeg ikke skal rekke/å kysse deg
før et gammaglimt svir oss ut av historien!
Så jeg håper du-står klar,
til å bli støv av elskov i min munn.

MONGOLOIDE GLEDER!

Da tidsånden kom tidsnøden til unnsetning/oppstod det en fengslende sprekk i øyeblikket
som ble en slags buffersone mot stressrelatert kjedsomhet.
Så jeg gikk ut av skapet og inn igjen i selskapet. Kan ikke fatte at jeg var borte i fire timer.
Men det kunne for så vidt ingen andre heller.

EN GARDE!

Du fikk øyekontakt med den dårlige samvittigheten & ville øyeblikkelig snu i døra
Men kadaveret løftet deg opp mot lyset & gjenskinnet fra fremtiden gav deg en sterk følelse av å ha blitt flådd levende eller i det minste amputeret her & der sånn helt hulter til bulter

En sekk ble din nye form etter at du ble slengt til side i et abstrakt & ustabilt sideleie
- med svette hender knugende rundt et loslitt tankekors

Men når fryseren er full, så støper du bare de parterte bitene inn i sementgulvet:)

KJÆRLIGHETEN TIL ALT SOM SNURPENOT

Klart jeg nekter å betale restskatt/på drømmene mine.
Jeg sliter faen meg ennå med inkasso/på verdiløs kjærlighet
som jeg ble forledet til å abonnere på/under særdeles forvirrende omstendigheter.

Det bør heves over enhver tvil at drømmene mine må frikjennes som psykotiske i gjerningsøyeblikket selv om episoden det siktes til fant sted med sirklende øyenstikkere gjennom barndommen.
For skyer er fremdeles som bølger/og verken du eller jeg er et nokså primitivt insekt med fangarmer.

Men se hva jeg fant! Se hva jeg fant! En ribbet og pjusket paragraf i grøtskåla.
Det er en 14 c, annet ledd jo!

FRA ET FINT LITE MERKE, EN PRIKK, TIL FORVEKSLING LIK MERKUR

Streber du forlenge/for eksempel med deg selv
blir du fort bare et blåmerke:
Gult, blått, lilla, og så borte!

TIL NANCY FRIDAY

Takk for at du tegnet nissefigurer på tissen min mens jeg sov.
Da forstod jeg at ord bare er et forkle for livets skjød;)

DU ER EN GUD

på gitar, en skikkelig flinkis,
så skolert, perfeksjonert!

Komposisjonene er komplekse,
sangtekstene er intelligente og
har dobbel bunn (men blir ingen kake for det).

Hele greia di er en mikropikk på størrelse med ei nagl.
Hadde du pult meg i rumpa mens jeg sov, hadde jeg ikke giddet å banke deg en gang.

DET ER ALDRI FOR SEINT

å møte deg selv i døra/spenne krokfot/& løpe din vei
eller vente på parkeringsboten/for stagnasjon i livet…("…")…

Sjøl er jeg mest opptatt av å være sporty med kloden
uten å bli en sprellemann med blanke ark i øynene.

FILLEONKEL LAURITZ FRA ROSENDAL

Du sa at det ikke ville bli noe av meg om jeg ikke utdannet meg til offiser i militæret.
Jeg fortalte deg om mine multidynamiske ambisjoner innen malerkunsten.

Du fortalte om årene du fikk strøm i hodet på Dale.
Det var det som gjorde deg til en ekte mann, sa du, nest etter du hadde vært i garden.
Men da kona gikk fra deg/drepte du nabogårdens hest med øks.

Da de fant Petra Wold i fire deler sommeren '83 var du på ferie på Larkollen, og jeg var i Hardanger og plukket multer med min bestemor, Klara. Jeg kunne skimte deg. Du satt høyt oppe i ei osp og hermet etter fuglene. Jeg hørte deg veldig godt, onkel Laurits!