Misantropiske elver av blod, dekket til randen av båter
med hvert sitt fortapte skjelett som ror for livet som om det var i
live. Blodige, globale misantropiske elver gjennom livet, med
synkende robåter som tar inn blod og er fullastet av egoisme –
fordi det eneste alle egentlig vil; er å få flyte medstrøms mot
håpets lykkelige hav av nirvana.
Men dette naive paradiset som de
søker eksisterer kun i mors perfekte mage.
Uten apostrof. Ellers er alt som normalt.
SvarSlett