KJÆRLIGHETEN DRØMMER OM MANGE BARN

Kjærlighet dreier seg om å dele. Samarbeid, synkronitet og hengivenhet.

Kjærligheten er alltid på vakt, patruljerer verden, på jakt.

Kjærligheten kan være lynrask – lik en dødelig prosjektil fra sløve sommerskyer. Den kan bite og flerre huden i fillebiter. For kjærligheten er livet lyst eller mørkt, sort eller hvitt. Den har fikserte øyne og skarpe, krumme klør. Kjærligheten kan fange deg og løfte deg høyt til himmels, slippe deg i fritt fall, knekke nakken din, sluke deg hel og gulpe deg opp igjen. Kjærligheten har vinger og den har nebb.

Kjærligheten kommuniserer via milde kontaktlyder, bløte lokkelyder, rytmisk revirsang, ville varsellyder og intense dødsskrik. Kjærligheten er både en trekkfugl og en standfugl. Kjærligheten kan i ugjestmilde tider vandre langt. Kjærligheten var utrydningstruet, men ble reddet før det var for sent. Kjærligheten er ikke lenger forfulgt. Den ble renset for drepende giftstoffer og fikk ha leveområder sine i fred. Kjærligheten ble re-introdusert og slo seg ned igjen der den før hadde forsvunnet. Kjærligheten er det raskeste vesenet som finnes og den er perfekt, for kjærligheten er en vandrefalk. 

 Mens jeg er en pelagisk månefisk* i de frie vannmassene.

* Månefisken Mola mola på latin, er også kjent som klumpfisk. På engelsk heter den Ocean Sunfish. Den er særdeles saktesvømmende og flyter ofte (ut av kurs) med de sterke havstrømmene.

 

Under gyting sprer den opptil 300 millioner egg, de færreste blir det månefisker av. Normal voksenvekt er ett tonn. De utgjør som regel ingen trussel mot mennesker, men det finnes tilfeller hvor store bølger har sendt store månefisker oppi små båter med dødelig utfall. Månefisker setter seg av og til fast i skip slik at propellen (og månefisken) blir satt ut av spill.