DEN SUNNE FRITIDSINTERESSEN FUGLETITTING

Det finnes mange typer sære skapninger, men de særeste av de sære er fuglekikkerne, både hva utseende, lyd-ytringer og oppførsel angår. Noen ganger samles de; det er når det dukker opp fugler som under fugletrekket kommer fullstendig ut av kurs. Disse sadistiske menneskene finner umåtelig stor glede i å glo på en liten fjærball som er helt utslitt og iferd med å dø. Da omringes det stakkars dyret av hundre mann med blendende blitser og linser som er større en bazookaer. Til slutt fanges den ulykksalige pippipen, blir plaget med diverse instrumenter, blåst på, plukket i og montert en metall-ring på. Hurra, tenker den lille sangfuglen, det var akkurat dette jeg trengte på den fra før lange og farefulle ferden til tropisk Afrika...

I disse dager, dvs. i september og oktober, så er det bombetid for trekkfugler og størst sjanse for at sjeldne fugler vil bli funnet. Derfor drar store mengder med skjeggete og ekstremt eksentriske mannfolk ut til ei bittelita øy i havet som heter Utsira (dette skjæret i Nordsjøen fungerer som en redningsflåte for fugler i nød). Der sitter de late psykopatene i hver sin bil og kjører rundt og rundt. Rett som det er parkerer de i midt i veien, sniker seg inn og snoker rundt i privatfolk sine hager på jakt etter små fykende fjærballer – og hvis noen oppdager noe spennende vil den aktuelle hagen bli invadert av et par hundre illeluktende og mumlende menn som knipser med kameraene sine og stønner høyt. De som bor i huset synes sikkert dette er kjempekjekt og det er nok derfor de har blendingsgardiner og kniv liggende klar.

Vanlige fugler vies som regel lite eller ingen oppmerksomhet - bortsett fra da det settes igang kampanjer for å drepe naturlig forekommende arter som de ikke liker, f.eks kråka. Da dikter de opp myter om at disse fuglene må skytes ned fordi de truer andre fugler, helt uten vitenskapelig belegg.

Fuglekikkere blir besatte og etterhvert mister de evnen til å skille mellom rett og galt, virkelighet og drømmer. Det finnes utallige tilfeller av oppdikta observasjoner og ville skrøner presentert som feltornitologi. Det viktigste for enhver er å se flest mulig forskjellige fuglearter og få status som en halvgud som er så uendelig mye bedre enn alle andre. Av samme årsak er alle sykelig skeptiske til hverandre. Sannsynligvis lider de av en slags kollektiv psykose. Drivkraften er en psykotisk egoisme; å tilfredsstille et innbilt, sjukt behov som bare blir sterkere og sterkere – men som aldri kan forløses. Det er en rus og en avhengighet som kun kan sammenliknes med heroin. Fuglafolket er utskudd fra samfunnet, nerder som hopper trampoline mellom nervøse sammenbrudd og vill mani. De velger vekk sex, fest, film, teater, kone, barn og familie for fugler. Det finnes fuglekikkere med fødende koner som må være alene når barnet kommer til verden fordi faren prioriterer en grå sibirsk spurvefugl isteden. Det finnes fuglafolk som ikke klarer å betjene forbrukslån tatt for å reise landet rundt for å få et lite blikk av en fugl som de aldri kunne ha identifisert selv. Det finnes fuglafolk som vier hele livet sitt til fugler – men som ikke bryr seg om vern av fuglene og deres levesteder. Det finnes fuglafolk som ikke nøler med å stemme FrP.

Det er ingen som trenger fuglafolket, aller minst fuglene. De er en fare for seg selv og for alle andre. Har du noengang kjørt bak en bil med fuglekikkere? Du kunne likegodt kjørt bak noen som var riv ruskende gale og suicidale. Spør du meg, burde de som har symptomer på å tilhøre fuglafolket bli sperret inne i fengsel eller på lukket avdeling for resten av livet.