Det finnes
mange typer sære skapninger, men de særeste av de sære er
fuglekikkerne, både hva utseende, lyd-ytringer og oppførsel angår.
Noen ganger samles de; det er når det dukker opp fugler som under
fugletrekket kommer fullstendig ut av kurs. Disse sadistiske
menneskene finner umåtelig stor glede i å glo på en liten fjærball
som er helt utslitt og iferd med å dø. Da omringes det stakkars
dyret av hundre mann med blendende blitser og linser som er større
en bazookaer. Til slutt fanges den ulykksalige pippipen, blir plaget
med diverse instrumenter, blåst på, plukket i og montert en
metall-ring på. Hurra, tenker den lille sangfuglen, det var akkurat
dette jeg trengte på den fra før lange og farefulle ferden til
tropisk Afrika...
I disse
dager, dvs. i september og oktober, så er det bombetid for
trekkfugler og størst sjanse for at sjeldne fugler vil bli funnet.
Derfor drar store mengder med skjeggete og ekstremt eksentriske
mannfolk ut til ei bittelita øy i havet som heter Utsira (dette
skjæret i Nordsjøen fungerer som en redningsflåte for fugler i
nød). Der sitter de late psykopatene i hver sin bil og kjører rundt
og rundt. Rett som det er parkerer de i midt i veien, sniker seg inn
og snoker rundt i privatfolk sine hager på jakt etter små fykende
fjærballer – og hvis noen oppdager noe spennende vil den aktuelle
hagen bli invadert av et par hundre illeluktende og mumlende menn som
knipser med kameraene sine og stønner høyt. De som bor i huset
synes sikkert dette er kjempekjekt og det er nok derfor de har
blendingsgardiner og kniv liggende klar.
Vanlige fugler vies som regel lite eller ingen oppmerksomhet - bortsett fra da det settes igang kampanjer for å drepe naturlig forekommende arter som de ikke liker, f.eks kråka. Da dikter de opp myter om at disse fuglene må skytes ned fordi de truer andre fugler, helt uten vitenskapelig belegg.
Fuglekikkere
blir besatte og etterhvert mister de evnen til å skille mellom rett
og galt, virkelighet og drømmer. Det finnes utallige tilfeller av
oppdikta observasjoner og ville skrøner presentert som
feltornitologi. Det viktigste for enhver er å se flest mulig
forskjellige fuglearter og få status som en halvgud som er så
uendelig mye bedre enn alle andre. Av samme årsak er alle sykelig
skeptiske til hverandre. Sannsynligvis lider de av en slags kollektiv
psykose. Drivkraften er en psykotisk egoisme; å tilfredsstille et
innbilt, sjukt behov som bare blir sterkere og sterkere – men som
aldri kan forløses. Det er en rus og en avhengighet som kun kan
sammenliknes med heroin. Fuglafolket er utskudd fra samfunnet, nerder
som hopper trampoline mellom nervøse sammenbrudd og vill mani. De
velger vekk sex, fest, film, teater, kone, barn og familie for
fugler. Det finnes fuglekikkere med fødende koner som må være
alene når barnet kommer til verden fordi faren prioriterer en grå
sibirsk spurvefugl isteden. Det finnes fuglafolk som ikke klarer å
betjene forbrukslån tatt for å reise landet rundt for å få et
lite blikk av en fugl som de aldri kunne ha identifisert selv. Det
finnes fuglafolk som vier hele livet sitt til fugler – men som ikke
bryr seg om vern av fuglene og deres levesteder. Det finnes fuglafolk
som ikke nøler med å stemme FrP.
Det er
ingen som trenger fuglafolket, aller minst fuglene. De er en fare for
seg selv og for alle andre. Har du noengang kjørt bak en bil med
fuglekikkere? Du kunne likegodt kjørt bak noen som var riv ruskende
gale og suicidale. Spør du meg, burde de som har symptomer på å
tilhøre fuglafolket bli sperret inne i fengsel eller på lukket
avdeling for resten av livet.
