(Anekdotiske blogg-notater for spesielt interesserte; om alle nubbe-sjansenes perfekte revansj & halmstråets blindveier.)
PS! Alt går som regel me-e-e-e-get bra sålenge speilet blunker tilbake til deg.
OBS! To ord du aldri vil se eller høre eller oppleve i livet noengang: 'Tilkoblingen mislyktes'. Mye verre enn 'hater deg' og 'du stinker'.
EN EKTE EKSENTRIKER:
Du er rik, berømt og bor i penthouseleilighet på #Manhattan, men pendler tilbake til #Haugesund hver helg for å få med deg hva som skjer.
ET ARTIG ØYEBLIKK:
Høstens og sikkert hele landets aller siste veps, sniker seg selvfølgelig innunder buksa mi og jeg skriker som ei operasangerinne og vrenger av meg buksa. Fem-seks biler har stoppet opp og folk går ut av bilene, ser på meg som jeg er romvesen. Jeg tar buksa under armen, later som ingenting og går inn nærmest smug, rødglødende av rødme og kler på meg igjen. Litt humor å tenke på nå i ettertid. PS! Vepsen var nok etter en lang sommer blitt vant med hysteriske mennesker og stakk meg ikke, bare kravlet rundt på beinet mitt. Min venn, vepsen:-)
SIKRINGSSKAPETS UMIDDELBARHET:
Jeg vet at en dag når lyset går, så vil det ikke komme på igjen – selv om jeg skifter pære eller vender sikringsbryteren. Det vil være superslutt. Og derfor kan jeg ikke bli sur hver gang strømmen går, jeg må være glad for at jeg fremdeles lever. En dag vil jeg ta fyr og brenne opp. Derfor må jeg juble meg dansende inn i hver eneste soloppgang. Men en dag vil dette trehuset bli til aske, og jeg har ikke betalt forsikringspremien på ti år.
DET SITTER ALLTID EI JENTE PÅ DO:
Det sitter ei jente på do og skriver dikt. Hun kommer bare ut for å dusje og å ha sex. Det sitter ei jente på min do. Proklamerer kjærlighetsdikt til seg selv natta lang. Føttene hennes stikker ut fra det lille vinduet på do, mens jeg ligger og prøver å sove nede på plenen i hagen. Hun låser meg hele tiden ute. Det sitter ei jente på do og rabler ned alle ordene hun kommer på når hun ser seg selv i do-speilet. Det sitter ei blond jente på do som jeg betegner som drømmedama mi – og som jeg ennå ikke har gjort meg helt fortjent til. Hagen er full av dopapir med vakre adjektiver som jeg bruker som dyne når jeg drømmer. Det sitter ei full jente på do og traller med dyp røst. Proklamerer dikt om seg selv til meg.
HEAVY I HAUGESUND (NÅR FOLK IKKE BLAR OPP):
Vi var borte og traff noen folk i Sveio, skulle hente noen penger som måtte betales. Jeg så villskapen i øynene deres, de var så ustabile, redde og på grensen til å gjøre hva som helst. Min beste eller verste egenskap er at jeg på en måte kan bryte meg inn i hodet til hvemsomhelst, velge ut det de føler, ta til meg styrken deres og stenge frykten ute. Jeg holdt kniven foran meg og kan sverge på at jeg ville ha kuttet dem i fillebiter om de hadde kødda. Av og til er jeg stygt redd for å ende opp som en avkledd, amputert og skutt mann på en parkeringsplass. Men sånn er det å være med i et kriminelt nettverk.
VI VET SÅ LITE OM HVERANDRE OG OSS SELV:
Ingen kan fatte at den dypt deprimerte går rundt og smiler. Det er en ren forsvarsmekanisme for å ikke ta sitt eget liv det neste sekund. Med sin smittende latter er hun festens midtpunkt, men inne i tankene hennes dannes verdens største tåre som hun skal svømme gjennom på vei hjem.
FRIHETEN UNDER FØTTENE ER IKKE ALT:
Den sanne frihet er ikke rundt meg, men inni meg, dunk-dunk dunker, slår livskraftige slag, og tikk-takk tikker som ei klokke, som ei biologisk bombe vil den eksplodere stille inne meg og råtne hen i Det Store Intet, bli noe nytt, men ikke leve evig som det samme. Bli næring til et frø, bli en del av en orkide og nektar på kolibriens nebb, fly fra Massachusetts til Mexico om høsten (og omsider bli skutt & spist av en drita dverg med hagle og sombrero).
I MORGEN SKAL DU GJØRE ALT:
Stå på vannski, seile naken over byen i en hangglider, hoppe i fallskjerm, klatre i alle buldreveggene som finnes og drive med undervannsrugby. Men det eneste du vil er å gjøre det med henne.
PAPIRETS ORD SOM FORANDRER ABSOLUTT ALT:
Ingen ser vekten bak ordene, og verdien innenfor – følelsenes liv, et virvar. Pendelens ekvilibrium. Tentakler i tankene, hennes hår som faller ned over meg. Faller av, som løsreven, fri tare i stormens sterke strøm mot min sjels sandbunn. Så klart og samtidig så uklart. Ingen forstår hvordan det er, å gro fast og smuldre bort som filtrerte biter av noe stort som har sunket til bunns – lik bleke drømmer som svinner hen i det tomme morgenlyset, som skjærer meg istykker, forsteiner meg. Er jeg troll eller vampyr? Nei, jeg er nok et menneske. Enn så lenge.
TA DEG TID TIL:
Bølgeskvulp, lukten av saltvann og skinnende sol en vindstille dag i november på Sørhaugøy. Eller skogens kulør og odør etter en regnskyll. Kvalsvik i full storm med forfriskende og piskende regn. Og hvordan det føles å sette foten fast i en sump på Halseid, bli gjennombløt og likevel smile hele sykkelturen tilbake til komfyren, kakaoen og den nye plata til Ane Brun (eller Wilco).
DU OG DEN JÆVLA ELDGAMLE SJELEN DIN:
Har du noengang hatt følelsen av at du gjenopplever minner fra et annet liv mens du er på jobbintervju? Det er meget slitsomt og ikke til å anbefale. Fanget i ei boble med tusen utgaver av deg selv; når sjelen splittes og alt opptrer samtidig. Det var ihvertfall det du sa og jeg er nesten glad du slapp å styre de store maskinene – når du sier sånt.
PÅ STYR:
Din og min private felle. Vaske lagerbygninger med de mentalt tilbakestående om natten. Jeg holder deg nær i mine villeste drømmer. Livet i leiren, er lenge siden. Ei bittelita forhistorisk skogskone. Alle er amatører, i eget liv. Det som bare finnes i fantasien. Hvorfor er det så satans vanskelig å ta seg sammen, kan ikke folk bare skjerpe seg litt. Styre unna gjørmehull midt på lyse dagen. Men det er ikke alltid du kan gjøre rede for hva du driver med og hva det er som driver deg, og det er ingenting som sjokkerer og skremmer folk mer. Min og din private felle er fellesskapet.
BRUN OG BLI:D
Jeg entret solstudioet og sa stille, forhåpentligvis inni meg, at jeg var usynlig, likevel kom ei høyreist jente bort til meg og sa «hei, du er den første gutten jeg har sett her». Det mørke håret hennes hang i en ponni-hale og huden hennes var så deilig brun at hun minnet meg om den lekreste sjokoladepiken jeg noensinne hadde sett. «Det kan da umulig stemme», sa jeg, «alle i Haugesund Gay Club går jo her». Hun fniste, og repliserte litt spørrende «okei» og rynket litt på den pene nesa si. Og så bare datt det ut av meg; «bala me, ska me pula?» Den sjekkereplikken funker alltid. Alltid. Og etterpå var jeg faen meg glad for at mora til Martin, som styrer solstudioet, ikke tok Charlotte og meg på fersken.
SENTIMENTAL HYGIENENS TRYKKVENTIL:
Fikk litt dårlig samvittighet for at jeg ikke lot labradoren min legge seg nederst i senga, men dette skjedde bare i en drøm og hunden er død for lengst, men allikevel. Angrer litt på at jeg er så streng når jeg sover, for der kan vi alle være åpne, svake, tilogmed ryggradlause og infantile - men takk og lov for at jeg utelukkende er sutre-kopp foran den flimrende Hollywoodboksen om kvelden og ikke lever meg selvmedlidende inn i mitt eget liv. Hater sånne folk (som den selvopptatte sutre-paven Karl Ove).
PLANEN FOR HELGA ER ALLTID Å IKKE MISTE MER ENN 5 VENNER:
Det er alltid en party-pooper på festen som det rabler for og som må kjøres til psykiatrisk avdeling i ambulanse. Og det eneste denne helga mangler er et helikopter som kaster granater på oss på vei hjem. Vi tar ingen sjanser og går heller til sengs oppe under brofundamentet, der vi har oversikten og det dessuten er et opphissende ekko når hun kommer som en drage. Og planen for weekenden er alltid å ikke miste mer enn maks fem venner på vennelista mi på Facebook, da har jeg oppført meg noenlunde greit.
KANSKJE ER DU BLIND - MEN DU ER IHVERTFALL MIN:
De sier du ser ugler, djevler og demoner i side-synet. Alle dine ord er !!! men øynene dine er ??? Du er kanskje blind, men du er i det minste min og heller ikke helt IKEA i hodet. Og for meg er du mer verdt enn Camilla Herrem på one-night stand etter landskamp i Tysvær Arena.
EI EVIG STUPBRATT NATT:
Okei, jeg lager kanskje litt lyder når jeg er alene og når jeg er med deg. Du har helt rett, men du sier alltid mhm til alt. Tid. Diktatoren er skutt, krigen er slutt. Du var suicidal til frokost og manisk til kvelds, nå går du bare rundt i dvale. Høster ovasjoner fra din indre dromedar. Jeg fortalte om da jeg hadde S/M med dattera til sjefen i H.A.* og at hver gang jeg stikker fingeren i torvmosen tenker jeg på deg. Skjønnhet og ømhet. Nagler i natten. Autentisitet. Lol.
*) Er det snakk om «skrivefeil-journalen» Haugesunds avis eller Hells Angels?
ROTERENDE TÅKELYS:
Isbiten som smelter inni meg. Gjenopplever alt om igjen hvert sekund i ett sett. Disig. Den i slow-motion eksploderende isbiten i det indre. Byen er en tornado og jeg er midt i dens øye. Hun klorer seg fast i hånda mi. Isbiten som smelter inni meg, er den varm eller kald?
(DET ER) ET SANT MIRAKEL (HVER GANG):
Bevissthet om livet. Pustens mirakel. Jeg ser meg ikke i speilet fordi jeg er narsistisk, men for å sjekke om jeg eksisterer.
ASIO OTUS – LE DIABLO HAUGEBY:
Traff Einar i byen i dag. Han sa at mora hans hadde tilta fullstendig etter hun visstnok så Djevelen i parken i går. Jeg ante ugler i mosen og satte sporenstreks kursen mot Lotheparken. Visste at det pleide å henge noen kattugler der, men mistenkte noe annet nå. Og ganske riktig, etter en halvtimes systematisk leting så jeg henne, Asio otus, ei hornugle som satt urørlig tettinntil stammen på et tre med greinverk fritt for blader. Store, rødlige øyne og fjærhorn på toppen av hodet. Jeg nevnte selvsagt ingenting til Einar som fremdeles tror at mora er psykotisk. Han har godt av å tenke på noen andre enn seg selv.
FRA DIKSELEN TIL EI HIMMELSENG MED OPPKAST:
Når du er ekstremt fornøyd med tingenes tilstand vil det alltid dukke opp villedende lykke. Plutselig ligger du under en våt sekk med poteter og lurer på hvordan alt kunne gå så galt så fort. Så det beste er ofte å ikke dele, men å skjule smilet som presser seg frem og ikke la kukken bli kapret av hvemsomhelst, for etterpå føler du deg bare brukt og det er ingen i hele verden som føler med mann som sier sånt.
NÅR LIVET UTELUKKENDE DREIER SEG OM REKOGNOSERING:
Apekatten som vil bli oppdaget, tror han er en hittil ukjent art. Spesielle egenskaper som å være på det altruistiske vinnersporet. Apekatten som trenger å bli sett og hørt, står i en jungel av betong og jubler for døve ører. Den usynlige apekatten som er blitt et spøkelse og gjenferd, har han utryddet seg selv og sin fremtid med å sysle med disse tankene? Nei, han har bare eliminert alle tidligere versjoner og skapt nye som vil bestå.
(Og alt går som regel meget bra så lenge speilet blunker tilbake til deg;-)
MASSE BLOD & ROCK AND ROLL I GÅSEØYNE:
Jaja, får vel komme meg ut og klatre litt i trærne, jaja, får vel komme meg ut å finne kjærligheten, jaja, får vel gå ut og grave litt i sanden, begrave hodet mitt der isteden for i hendene mine. Dykke etter østers i sølepytten når det lir på dag. Masse blod, gørr og rock 'n' roll (i gåseøyne).
EKSOTISKE AMBISJONER:
En sydhavsfrukt er mitt mål som menneske, modnes til det uimotståelige, bli syrlig, frisk og fristende. Papaya, pomelo og kumquat.
Men da trenger jeg ei sydhavsøy, ikke en sentrumsnær holme av betong.
Jeg kan godt ta til takke med å bli ei forbanna banan, gli inn i munnen din i fem strake minutter, bli skrelt og smake underlig, det er alt jeg trenger. Erotiske ambisjoner.
Og det meste går bra sålenge du ikke drømmer om å spise en kjempesvær marshmellow - og våkner opp uten pute under hodet.
VIKTIG MELDING TIL JENSEMANN FUGLESANG:
Jordkloden kaller, lille mann, Jordkloden kaller! Vennligst forny din oppholdstillatelse øyeblikkelig, ellers vil De miste grepet om tilværelsen. Vær litt mer hjertevarmende og berikende for dine omgivelse, så vil din livslinje bli lang, positiv og meningfull. Velg ansvarlighet i ni av ti tilfeller og tenk alltid like mye på andre som deg selv – også de som du aldri ser. Lever du opp til dette skulle alt være i orden. Takk for at du vil bo her sammen med oss.
Mvh. Jordkloden din!
SVAR TIL JORDKLODEN «MIN»:
Skal dette være en spøk? Jeg er ikke innrullert i Jordens manntall og ønsker heller ikke å bli det, men får inntrykk av De insinuerer at jeg måtte ha behov for dette. Viser til søknad #3512mvx om innvilgelse av diplomatstatus for ekstra-terrestriske observatører på vegne av Strixobonix-direktivet. Jeg er utelukkende her for å iaktta og komme med forslag til forbedringer, slik at dere, på lik linje med alle andre sivilisasjoner i universet, kan komme videre i utviklingen, og ikke de-evolusjonere dere tilbake til starten, slik dere er iferd med. Men jeg er fullstendig overbevist om at den onde spiralen kan snus, om beboerne på kloden deres våkner opp fra apatiens dvale!
Mvh. J. F.
SVAR TILBAKE TIL JENSEMANN F.
Beklager, herr Fuglesang. Vi trodde De var en jordboer. Lykke til med å redde oss, det skal nok mye til. Men takk for optimismen og entusiasmen De oppviser i ditt arbeide! =)
REGNBUEØYNE:
Hun kom krypende ut fra et mørkt og røykfullt hull i bakken og omfavnet meg - forvandlet meg. Glødende grønt og blått, respirasjons-systemet mitt ble fargerike energier, regnbueøyne og turkise lepper. Glitrende gnistringer bredte seg utover fra fingerspissene og oppover armene. Fy faen, finnes det noe mer pinlig enn å være forelska? (Ja, men det er en annen historie).
PS! I ettertid ikke særlig lurt: Samleie oppå panseret til politiets kamerabil. Jepp, de har fått seg sånn nå.
FLY AV STED:
Store planer om sosialt samspill ender som regel med forbausende lange ekspedisjoner i gudsforlatt ødemark. Og etterpå føles all small talk med andre enn deg selv som fullstendig overflødig og rart. Du ser på plaprende lepper og har ingenting å si. Duvende bryster gynger yppig fra alle kanter, men du lengter bare etter det frodige krattet i enden av en himmelsk åsrygg. I speilet ser du en ravn og du aner at de nervøse rykningene på dine armer er drømmen om å fordufte, forsvinne og fly av sted.
SER LANGT TILBAKE I TID FRA VINDUET:
Jeg står og ser dinosaurer på plenen min. Dinosaurtroster. Virker så forhistoriske, fremover-lente med lang bakende i forhold spurvene og meisene. Står stille, lytter, beveger hodet så sakte til siden. Prehistoriske er svarttrostene.
KOKOSNØTTER FRA BLÅ HIMMEL:
Adskilte deler av livet, en kjertel til besvær. Et telegram fra en sveiser i Hamburg. Tankene nikker til hverandre og smiler lurt. Alle lever egentlig altfor lenge.
DEN ULTIMATE GLEDEN PÅ TOALETTET OM VINTEREN:
Det fineste med kaldt og rått vær om vinteren, er at toalettpapiret blir mykt og medgjørlig. Sånn er det når du er den stolte eier av ett stk superdeluxe utedass.
NÅR DU KNUSER HJERTET TIL ORDFØREREN DIN:
Fordi du synes det er feil å være uansvarlig. Og den stakkarslige mannen ser ut som han kan dø om noen setter ei klesklype på nesa hans.
«Samarbeid og forståelse, men aldri full tillit!»
(en replikk fra James Bond – Moonraker, 1979).
MITT NAVN ER JENS, JENS BOND:
Tiden virker tilsynelatende forskjellig fra sted til sted. Står blant fienden og holder smilet for meg selv. Du er inne i alle sine hoder. Tar opp plass. Folk gjør så mye rart for å slippe å treffe hverandre. En sosial sommerfugl segner om inne i en symaskin. Sorgens befriende nye start. Ingen vil bære ei kiste igjen. Akseptere livet fullt ut og leve det til endes. Leve livet som et ukeblad. Være din egen journalist. Dyrke begjærets drivstoff og bli en slevende bulldogg som sier voff! Men hva med gråspurvenes tillit til alkisene i parken? Begravd i et bibliotek, elsket av støvmidd. Både mild og vill. Fanget i en perfekt verden, eksistere visnende. Vende tilbake til alle åstedene måpende. Jeg vil mye heller dra på bryllupsreise med ei nekrofil nonne!
EN OPPFORDRING TIL HVEMSOMHELST:
Innse at du er en gjest her på jorden, men ikke i ditt eget liv.
HJEMME HOS MEG:
Vasken brøler som et troll, rørene uler som ulver og kaffetrakteren må være en gris der den står og sikler & surkler, kviner & skriker hysterisk som ei vannrikse. Støpslene og sikringsskapet gnistrer & ryker som en drage, lyset kommer & går som tusen soloppganger & solnedganger på én time. Hos meg høres ingen fornøyde ut – bortsett fra meg:) Stilig, sjelfullt og inspirerende med eldre hus med gammelt inventar, nesten som du bor i en levende organisme, at treverket har sitt eget liv. Kanskje var det selve huset som drepte herr Isaksen i 1922? Bærebjelkene bøyde seg ned, tok tak i ham og svingte ham rundt et rop. Sikkert en kødd, anyway. Bestemor sa han hadde druknet kona si for å starte et nytt liv med elskerinnen. Å, alt hva dette huset har sett iløpet av sine 113 år!
KRISER GJØR AT DU VENDER TILBAKE TIL TIDLIGERE STADIER I LIVET:
Kåre Munkejord var en ivrig ornitofil (dvs. fugletitter) i sine yngre år, men økonomistudiene gjorde at han vanket mer og mer sjelden med de særeste av de sære. Men da kona gikk fra ham for ei tenåringsjente, fikk han valget mellom motorsykkel og nytt teleskop. Årslønna som direktør gav ham materiell handlingsfrihet, så han kjøpte begge deler. Jeg traff Kåre nede ved Tornesvatnet en tidlig morgen i midten av november, liggende på kne og stirre på ei stjertand. Kan sverge på at han siklet og gryntet lavt.
BØLGEDALENS BAKKEKONTAKT:
To deler av samme puslespill. Kommer det flere gode nyheter nå, så kommer jeg sikkert ikke til å takle all lykken - begynner nok å fornekte den og havner garantert hodestups inn i en dyp depresjon.
SCARLETT JOHANSSONS FØRSTE ORGASME:
Mørklagte mirakler - alt jeg vil er å tåkelegge drømmene og føle meg frem. Hvert steg er et skritt mot paradis. Det er som Scarlett Johanssons første orgasme (i mine drømmer). I en busk i Central Park dirret bladene og kolibriene ristet på hodet når de så oss. Etterpå steg det røyksignaler fra busken og du kunne høre nynningen lang vei. Alt for fantasien! sa de tre blonde politidamene som tittet ned på oss og begynte å kle av seg sakte, det var til å få fnatt av. Alt for fantasien.
MILLIARDER MED LITT MISERABLE LABBETUSSER:
Det sykeste med menneskene er at de blir vant til det meste. Er du slem med blomstene dør de på et blunk, mens mennesker skylder på seg selv og finner seg i alt – selv om de på innsiden visner uendelig sakte, så tusler de med deg som tillitsfulle avlshunder. Bare se deg rundt, ingen er fri, alle er fanger av hverandre.
Hver dag blir millioner av pengesedler sløst bort på verdiløse liv, utakknemlige egoister som innbiller seg at de er allmektige. Holder noen få de fleste som gisler?
DET ER ET PAR TING DU MÅ VITE OM MEG:
Jeg hater meg selv
hvis jeg ikke får være aktiv og bruke kroppen min.
Jeg blir så ufattelig fattig uten tilførsel av åndelig føde
og jeg trives best der det er litt øde.
Jeg blir ulykkelig
når jeg ikke får utløp for mine kreative krumspring.
Og om du ikke er mottakelig for romantikk,
er du et knivstikk, for meg.
ALLE NUBBESJANSERS PERFEKTE REVANSJ:
Det vakreste med menneskene er at de aldri gir opp håpet og er villig til å tro på allslags eventyr – og noen ganger går drømmer i oppfyllelse. For å finne denne magien leter vi etter tegn i øynene til hverandre. Når vi får et glimt av denne magien er det verdt all ventetiden. Det er derfor vi lever, og denne tanken holder oss oppe, men samtidig nede; i frykt av å ta feil og bli alene. Men alle nubbesjansers perfekte revansj er å hevne alle nederlag. Det er derfor vi lever.
RESTEN KOMMER AV SEG SELV:
Dagens siste hurra. Sært og nært. Hun aner ikke hva hun vil eller hvordan hun skal få det til, men det er nettopp derfor det komme til å bli så bra. Jeg har allerede heist seierens flagg fordi vi har vunnet - det som bare vi kan og vil, se og føle, og resten kommer alltid av seg selv som stedegne hemmeligheter. Men ettersom verden ikke er helt ideell, sa hun, så vil heller ikke jeg være det. Alt for de rebelske rampejentene!
ET GODT TIPS TIL DEG SOM FERDES UTE BLANT MENNESKER:
Se ALDRI noensinne noen inn i øynene hvis du ikke vil ha noe med dem å gjøre. Plutselig har du et drog med snyltefjompar hengende etter deg som en jævla myggsverm og de kommer garantert til å suge blod av deg til det siste hjerteslag og kroppen blir helt stiv, kald og tom.
VANVITTIG VAKKER & YNDIG STOD HUN DER I SKOGHOLTET:
Mens vi flørtet føltes det som et rollespill for et par som har vært sammen i ti år og later som de er ukjente for hverandre – men det er umulig å skjule at vi passer perfekt, som vi er samme person. Blafrende langt rødt hår. Artige ansiktstrekk som ei grevlingjente krysset med en delfin. Det var som hun ventet på meg - som et evig minne. Og skulle vi bli de siste menneskene i verden vil det neppe bli særlig kjedelig (men passe sært).
MINE PLAGER ER IKKE MYE VERDT
HER & DER & HIT & DIT:
Når du lever livet som et mareritt med noen og tror du bare lever livet. Det er ingen som vet hvor de er før de ikke lenger er der, og du trenger ikke være så sterk og sta, gretten, gal, synsk og selskapssjuk. Jeg har ingenting annet enn bisarre minner – og disse evinnelige spørsmål om skyld. Men det er ingenting jeg heller vil enn å ha sex med ei heks. Men det er mer til livet enn heksekunster sett gjennom et nøkkelhull.
EN KJENSGJERNING SOM GÅR OPP FOR DEG NÅR DU BLIR ELDRE:
Det kommer alltid noe nytt med ny og bedre smak – men sannheten er alltid at den nye og bedre smaken smaker dritt og er attpåtil mye dyrere.
MITT LIVSMOTTO:
er å forvente meg absolutt ingenting av noen og samtidig gå ut fra at absolutt alle er komplette åndssvake egoistiske idioter. Dermed består livet mitt av en jevn strøm med positive overraskelser. Sannsynligvis tror alle at jeg også er en tilbakestående fjomp det ikke går an å stole på og forhåpentligvis tar alle feil.
ARMER OG BEIN FULLE AV BLÅMERKER:
Jeg kryper rundt, sniker meg nærmere målet, klatrer, glatte steiner under meg og iskaldt berg foran og over meg, full konsentrasjon, ingen feil nå. Armer og bein fulle av blåmerker og skrubbsår. Regnet pisker fjeset mitt og jeg er fullkomment lykkelig nå. Svartrødstjerten er rett ved siden av meg. Står urørlig, urørlig, urørlig og flyr plutselig to meter opp i lufta, fanger et insekt og lander igjen med den knallrøde stjerten spredt ut som ei vifte. Grådig frydefull fugl, kullsvart med kritthvite felter på vingene. Og hvem sa november er en trist og kjedelig måned? Not me.
FOR Å FÅ TIDEN TIL Å STREKKE TIL MÅ DU TA DEG TID:
Det er en lenge siden jeg tenkte at; får inderlig håpe jeg aldri mer observerer noe – så slipper jeg å bruke endeløse timer på å notere, plotte inn data, skrive rapporter og rapportere. Men alt i livet dreier seg om gode rutiner og tålmodighet. Det er lenge siden jeg utsatte noe som helst.
PLAGSOMME SJELER UTEN SOSIAL INTELLIGENS OVERALT:
Jeg har ikke på meg kamuflasjeklær fra topp til tå fordi jeg vil at du skal komme bort til meg og tatle om livet ditt. Jeg aner ikke hvem du er, gå og plag noen andre! Jævla blautfeite, middelaldrende mann uten hår eller liv.
TILFELLET HAUGESUND (STYRT AV IDIOTER):
Synes det er helt feil å kutte blant de aller svakeste og det aller viktigste. Årsaken til den dårlige kommuneøkonomien – politikerne - som i grådighet rota bort pengene våre på børsen, (les: terraskandalen) bør øyeblikkelig gå ned i lønn. Egentlig burde politikere være ulønnet og basert på idealisme, ikke være en karrierevei for inkompetente folk som elsker luksus og rampelyset, tror de er filmstjerner – men er bare falske, løgnaktige horebukker og kjeltringer. Vet ingenting om livet til vanlige borgere. Det er også riv ruskende galt å bruke millioner på festivaler og å pynte byen overdådig til disse, når overføringer til skole, utdanning og brannvesen kuttes så brutalt. De ubrukelige folkevalgte tenker bare på seg selv og sitt eget glansbilde, de burde vært dengt og hengt på Rådhusplassen.
Og Petter Steen jr er en falsk faen som skylder på alle andre når noe går galt. Ansvarsløs drittsekk, jeg ser Carl I. Hagen i ham!!
GJØR VERDEN EN TJENESTE, SPRENG EN BØRS ELLER TO I DAG:
Synes det er usolidarisk at lederne i finanssektoren i gjennomsnitt hever nesten 1,9 millioner i lønn (!). Er det virkelig et sånt samfunn vi vil ha?
OMGITT AV ET HARRY HELVETE ALLE STEDER:
Hva er det med å parkere inntil observasjonshytta ved Røyrvatnet på morgenen med 'oo-a hela natten' på full guffe? Auditiv forurensning er så påtrengende der at naturperla mister mye av sin verdi. Men da jeg la på sprang ut av skjulet i full fart mot lydkilden mens jeg brølte alt jeg kunne og hyttet ganske truende med armene, så kjørte bilen temmelig fort videre:)Viktig å gjøre noe med det irriterende, og ikke bare irritere seg...
TILFELLET RØYRVATNET & NOK EN KONSEKVENSANALYSE TIL INGEN NYTTE:
Hvorfor verne et naturområde som Røyrvatnet og etterpå forandre vernegrensene fordi kommunen vil plassere et friidrettsstadion innenfor området? Hva er det med å fullføre dette til tross for at konsekvensanalysen på det sterkeste fraråder det? Jævla ubrukelige politikere!!!!! Gjør akkurat som det passer dem. Har full forståelse for politikerforakten, apatien og følelsen av maktløshet som sprer seg i befolkningen........alt hatet som ulmer...all volden som brer seg.....når vanlige folk også gir faen..........
M-E-E-E-E-EGET FORNØYD:
Fornøyd, fornøyd gjentar du for deg selv, gang på gang, du får det til å høres ut som en trussel.
FY FAEN FAEN EG HATE IKEA:
Det er ikke helt sant da, men IKEA på Forus er litt dritt. Ihvertfall når du er utvist på livstid. Og tok liksom møblene skade av at vi lekte med hverandre inne i et skap? Don't think so... <3
EN SPÅDOM OM UTRYDDELSE:
I forbindelse med utallige nye elver som blir lagt i rør eller får minsket vannføring, innrømmes det i konsekvensutredningene at vår nasjonalfugl, fossekallen, vil blir den lidende og får spolert mulighetene for både hekking og muligheten for å ta til seg næring– men at den tross alt IKKE er på Rødlista over arter som står iferd med å bli utryddet fra norsk natur. Fortsetter utbyggingene slik de gjør nå, er det dog kun et tidsspørsmål før den gjør det. Bit for bit fragmenteringen av leveområdene dens har gjort den til flyktning i eget hjemland. Vil dette oppdages og gjøres noe med av myndighetene før det er for seint? Svarthalespoven som nylig har innvandret til landet,- jo den har en fuckings egen handlingsplan og er en såkalt prioritert art.
EN GAMMEL FISKER ÅPNER OPP SITT HJERTE TIL MEG:
Den polske fiskeren i Hansavåg løfter opp sin medbrakte stol, går bort til meg og setter seg. Jeg forstår bare halvparten hva han sier, men han ler godt, slik at stolen knirker faretruende. Men så sier han noe som lyder som en overskrift i mitt hode, og jeg lagger det jeg er god for. Får håpe det var noe som ble lost in translation.
NÅR DU STJELER STRØM:
Vi har tatt naboen på fersken flere ganger når han stjeler strøm fra oss. Sent på kvelden sniker han seg inn i kjelleren med en skjøteledning på trommel. Og det er ikke akkurat lite strøm methamfetaminlaboratoriet hans bruker...
GLADE DAGER MED RAGNAR «SATAN» LARSEN:
Et lystig morgenmøte hos en gjeng med bedrevitende og sjølgode terrorister. Kaffen smaker strålende og latteren sitter løst. Ragnar Larsen forteller en vits og gestikulerer hysterisk. Den digre og blautfeite breiflabb-aktige kroppen hans dirrer og disser som en gedigen geléklump. Dette kommer til å bli en fin dag. Jeg pakker sammen sakene og plystrer meg ut gjennom dørene til bilen. Lett som ei fjær, i kofferten har jeg ei bombe made by Frimurerlosjen. Å, hvor deilig det er å hate alt som er annerledes...vi utvalgte som vet at vi vet best og hakker ned på alt som vi ikke forstår. Gud har gitt oss fullmakt til å ha rett.
DET FÅR GÅ SOM DET GÅR:
Dritt å miste noe
selv om du har stjålet det selv,
som henne, frøken vandrefalk. Skoekko. Kjipt å ta til seg
det alle vil ha. Men det kommer alltid splitter nye sjanser til å bryte naturlovene.
DAGENS SPØRSMÅL:
Synes du det er akseptabelt å sykle rundt i gågata med kikkert eller bør slike fargerike skikkelser jages ut av byen på lik linje med de som ligger i rennesteinen?
LIVSKRAFT DU LIKSOM SA BUDEIA TIL FJØSNISSEN OG BLOTTET LÅRET SITT:
Drivkraften ved å ikke gå til grunne, få mest ut av livet, men ikke det meste. Og er det ikke minnepinnen som er full, så er det batteriet som er flatt. En fest for ensomme blir gjerne ei tafatt greie, fordi det er ofte meget gode grunner til at enkelte mennesker ikke får kontakt med andre.
GONDOLENS GÅTE:
Inspirert av mangelen på dramatikk. Drømmer om en flokk med spurveugler i vekslende månelys og regn. Det avstedkommer erkjennelser, stussende pussigheter, blir skråsikker troende på at det gode er et usynlig lys fra det indre øye. Men så, hvordan kan jeg tro på det jeg føler? Du lener deg til høydramatiske episoder fra et annet liv og tror du kan peke på sannheter overalt. Vi burde alle holde kjeft og famle etter hverandre med lukkede øyne.
DU KAN SE LANGT ETTER EN KLEM:
En ny dag med hat, pine og evig fortapelse, når du ikke offentliggjør kjærlighetsforholdet før det er over. Når det umulige er det eneste mulige. Hurra- og heiarop fra en svevende sidelinje. Et innbilt krater. Gjengrodde fotavtrykk etter et fortapt kappløp mot fremtidens utgave av deg selv. Men når alt kommer til alt vil du mye heller være ein gardbrukar enn å vandre rundt i kjendiskretser.
HAUGESUND SOM LEKEGRIND FOR STERKE KREFTER:
Blendet av ugjennomtenkte visjoner, næringslivets grådige kapital-rus og enspora arkitekters galskap som blir hyllet frem av inkompetente politikere som skal representere folket etter mange år som mobbeofre. Makten er deres deilige bedøvende heroin som sløver sinnet og gjør dem kyniske, selvopptatte og permanente utøvere av vinningskriminalitet. Det blir så vanskelig å se verdien av det opplagte som fellesskapets grunnleggende behov for grønne møteplasser og fri strandsone. Men der det ikke bygges går enorme verdier tapt – likevel er ikke gigantiske boligblokker av betong i øvre prissjikt det som gir oss en god by å bo i (men hvordan menneskene har det og deres interaksjon). Og av og til må innbyggerne minnes på at lykken slett ikke er å kjøre raskest mulig frem til ergometersykkelen på treningssenteret uten å sitte i kø. Tilfellet Haugesund, hundre år bak resten av verden.
EI LYS, MELLOMSTOR UGLE:
Det mest fantastiske jeg har opplevd må være da ei jordugle flagret rundt over hodet mitt på Hasseløy, det overgår både trekkobservasjon av isfugl, landets første myrteparula og samtlige konserter jeg har overvært med Neil Young. Jordugla er ikke spesielt sjelden, den er bare ufattelig kul.
SKUMLE LYDAR FRÅ DYPET AV FJORDEN MIDT OM NATTÅ:
- memoarer fra mine yngre år som dreng, observatør og nysgjerrigper langt utenfor allfarvei i Hardanger. Dette er den usensurerte og sanne historien som likevel ikke burde sjokkere noen.
Somrene i Hardanger på åttitallet med hjemmespikka pil & bue, den pinlig fortryllende og freshe lyden av Wham og alle de illeluktende og evigvarende basarene der folk rett som det var ble kvelt av intenst dårlig inneklima (eller de galne naboenes klamme hender). Om noen falt ned i digre hull i bakken, så snakket alle om det – men ingen gjorde noe med det. Folk døde som fluer. De skjøt hverandre og de slaktet hverandre med kjøttkniv og øks. Motorsag, armbrøst og harpun også. Den eneste jeg regnet som noenlunde oppegående var onkel Lauritz, han ble lobotomert på Dale psykiatriske sykehjem lenge før min tid. Hver gang han fikk servert bløtkake under familiemiddager hadde han dog en lei tendens til å enten onanere eller drive med sjølskading av sin egen penis. Så jeg fikk ofte litt problemer med apetitten, og når siste sommerferiedag kom var jeg som regel så underernært at jeg knapt klarte å holde øynene oppe og hele meg kunne lett forveksles med et hårstrå. Men jeg fikk stort sett rikelig med sol etter lange dager med å bære stein fram og tilbake mellom to punkt. En gang måtte jeg riktignok tilbringe tre uker naken i en eldgammel potetkjeller full av edderkopper og saksedyr som de låste meg inn i. Det hadde seg nemlig slik at tante Solveig fikk et ille varsel om meg i en visjon som oppstod da hun kokte suppe på en lokalt tradisjonsrik blanding av bulmeurt, piggeple og belladonna. Hadde det ikke vært for henne, sa hun, så ville jeg blitt en selvlysende, grønn og svevende vette med hundre haler på kroppen og femten roterende hoder i dag. Så der hadde jeg nok en smule flaks. Og jeg led ingen nød i den mørke potetkjelleren langt oppe i dalen, for der fikk jeg nemlig spise så mye kokt og saltsprengt rotte jeg bare orket. Matlysten tiltok også i styrke jo mindre jeg ble distrahert av min onkels blåsvarte, illeluktende og skamferte lem (med gule prikker). Midt på natta fikk jeg den rykende ferske middagen servert gjennom den rumpesprekk-aktige pusteluka i taket. Men jeg måtte alltid være påpasselig med å ikke etterlate meg for meget med middagsrester, for det kunne fort føre til en ukontrollert oppblomstring av larver og andre småkryp. Det harde og skarpe underlaget gjorde at jeg fikk en del åpne sår her og der, og det var nok litt ubehagelig å våkne hver morgen av små hviter larver som sugde seg fast i sårene. Men jeg klagde aldri. Folk som syter og klager over ingenting ber bare om å bli flådd levende, sa alltid tremenningen min Anton, som stolt som en hane skrøt av å ha støpt tretti tyske blautfeite turister inn i kaianlegget sitt, bare for å spare på sementen.
Det var så mye innavl i Svåsand at turister ble overbevist om at hele bygda måtte være eksponert for umenneskelige mengder radioaktivitet. Men naturen er ekstatisk vakker og det gjorde noe med de som bodde der; de drakk seg helt fra sans og samling, ravet rundt på myrene, i skogen og på fjellet. Helt deliriske, messet usammenhengende besvergelser til seg selv. Smurte seg jodlende inn med sin egen avføring og hadde sex med alt fra sau, sild og spissmus til ekorn, tiur og piggsvin. Jeg foretrakk Elin sine faste pupper i mine skjelvende hender midt ute i åkeren mens øyenstikkerne patruljerte luftrommet over, passet på en måte på oss - i denne ytterst kaotiske og ubestemmelige tilværelsen. Eller Trude, som alltid smakte vannmelon eller Hubba-Bubba. Jeg er sikkert i slekt med begge, det er ikke godt å si. Er fremdeles stygt redd for at det løper rundt en bøling med mitt avkom oppe på Jonsnuten. Døve, stumme, pukkelryggede og halvblinde, med kroppene sine fullstendig dekket av blå byller og rosa puss. Hveser og skjærer tenner til hverandre og gjør unevnelige ting med turistene de kommer over.
Somrene i Hardanger på åttitallet har trolig formet meg til den jeg er i dag på flere måter. Jeg ble tidlig herdet mot alt tenkelig som kan vippe en ung mann av pinnen. Og for meg er det ingen selvfølge at noenting skal komme seilende på et sølvfat, men når det likevel gjør det, så er nok det fordi en oppvekst i ett med naturen gjør at du har peiling på stein, mineraler og edelsteiner – og ser forskjellen på et sølvfat og et fat dekket med aluminiumsfolie. Når jeg nå skriver dette til deg og deler mine øyenvitneskildringer, erfaring, livsvisdom og ikke minst mine sjelsettende opplevelser, så er det fordi jeg vil at du skal vite at hardcore Hardanger er noe ganske annet enn de harmoniske glanspapirbildene med plommer, piker, vin og sang. Neste gang du er på besøk i Rosendal vil jeg at du ser nøye på de innfødte, tenker på det jeg har skrevet og spør deg selv hvor mange smil du ser som egentlig er ekte – og ikke bare falske masker som skjuler en bunnløs bestialsk galskap blottet for grenser eller noe som helst godt og godhjerta.
(PS! Denne memoar-anekdoten med et noe munter-sarkastisk perverst preg vil etter alt å dømme IKKE bli inkludert i den nye turistbrosjyren til Visit Hardanger Norge).
NÅR JEG BLE STOR VILLE JEG/BLI:
- Zen-buddhistisk massemorder (jf 'Stop Me If Think That You've Heard This One Before'/Morrissey).
- Oppleve total sammensmeltning med et vakkert utenomjordisk vesen.
- Dra på en intra-dimensjonell dannelsereise.
- Skrive reisebok fra mine inter-planetariske ekspedisjoner.
- Utvikle kraftfulle, men smidige vinger.
- Desimere bestanden av mennesker og mette resten.
- Avsette det gjeldende politiske systemet, og innsette meg selv i dets sted. Moahahahaha. Men i kompliserte spørsmål (dvs de fleste) vil jeg støtte meg til anbefalinger fra et råd bestående av kloke kvinner.
- Forhåpentligvis bruke fantasien min til noe mer fornuftig enn dette.
Den nakne kvinnen i sommerens vindu av mine drømmer spiller tuba og tramper takten barføtt i svære svarte klogger. Nesevingene hennes vibrerer og dirrer som gigantiske trommehinner. Det pipler fram strie strømmer av svetteperler på våre panner. Hun bytter ut tubaen med verdens lengste lur. Det kommer tåke ut av ørene hennes. Jeg spenner armbrøsten og puster som en okse, men skulle nok heller ønske at jeg var en hest.
EN KOSELIG TVITRING PÅ TWITTER EN LØRDAG I NOVEMBER:
Sitter hjemme og har fyrt i #peisen, åpnet ei flaske #rødvin og storkoser meg med #uglelyder & #uglesang på stereoanlegget. Beste #fuglesangen som finnes! Livet er herlig. @jankaareness
NÅR DU HOLDER FAST TIL DET UHOLDBARE LIMBOAKTIGE:
Hele livet forfulgt av følelsen av å drukne. En mor og hennes ni måneder gamle baby synker til bunns, lungene fylles av vann. Den følelsen unner du ingen. Overlevelsesinstinktet ditt etter at du holdt på drukne selv, gjør at du handler automatisk når du er vitne til alle andres opplevelse av ditt eget traume. Få tillit til deg selv, finne dine røtter og skape ditt eget liv. Men først må du redde alle for å redde deg selv. Men det ender alltid med at du må drive djevelskapen videre, få ei datter med et horribelt kvinnemenneske. Synke til bunns i dine egne mareritt, se isen over ditt tre år gamle hode. Fanget av følelsen å drukne. Det at din egen mor lot deg gå ut på isen for å dø.
NÅR DU VILLE GJEMME DEG UNDER VINGA PÅ EI UGLE:
Når senga blir en ildsprutende drage og dyna et sverd, kan det være like greit å stå opp, rusle en tur i parken og gi vannfontenen en gedigen velsignelse av en omfavnelse. Gi meg noe å minnes! For fylleangst varer ikke evig og det er alltid noe nytt som venter, eller ryker i tottene på alt det gamle du repeterer til det kjedsommelige. Men alt er egentlig alltid nytt, også det gamle, vi gjør det bare vanlig, holder det fast til våre forestillinger, blir vant til det fordi vi har en medfødt evne til å miste konsentrasjonen og underet ved alt.
Og du ser først nederlaget i hvitøyet når du innser at du hele tiden har vært inspirert av klovner & tåper, og ditt største idol er en elektrisk stol.
UGLENE KOMMER TIL HAUGESUND:
Det finnes flere triks for å lokke til seg ugler. Jeg pleier dra til skogs om natta med stereoanlegg i ryggsekken og en cerwin-vega-høyttaler i hver arm. Det er musestille så seint om høsten, helt stjerneklart og fullmåne. Jeg skrur volumet på full guffe, men det er ikke bare vill uglesang jeg spiller, intense spissmus -og markmuslyder gjaller også innover skogen. Det er så smertelig høyt at ingen utenforstående vil ane hva i all verden det er som skjer. Og uglene kommer! Kattugle, perleugle, spurveugle, jordugle, hornugle og hubro. Tenkte at jeg skulle spørre om Balder ble med på et lite eksperiment og vi spilte opp til ugledans i Byparken, kanskje vi klarer å lokke til oss både hubro og snut?
VÅRT SAMLIV:
Katteskrik, kattejammer. Hun har mistet kontrollen igjen. Klatrer opp i treet i hagen, kaster plommer på naboenes vinduer. Siterer Salomos Høysang i et frenetisk tempo, fråder rundt kjeften, blotter fitta si; se på padda mi! roper hun. Kaster seg ned i prydplantene, hveser, tar et jafs og fyller munnen med lupiner og tusenfryd.
På loftet har jeg forlengst gjemt meg i det hemmelige kottet, spindelvev fester seg til dressen min, jeg ber til Gud om en djevelutdrivelse, men får kun tissing i underbuksa til svar. Så blir det endelig stille og jeg går ned til kona mi. Hun later som ingenting. Kanskje har jeg innbilt meg alt dette? Det er best å holde kjeft.
MAMMA HAR KOLS & PAPPA HAR KREFT I KUKEN:
Lerretet i atelieret av mitt liv, mantraet om å elske med en alvekvinne med en apekatt på kneet. Blinkende lys og strømmen som går i ett sett. Det er noe galt med elektrisiteten min, som det er overspenning i sjela mi. Men samme hvordan du lever vil det i bunn og grunn alltid ende likt. Fra gråt til gråt er det tusen tutefilmer på repeat, med rødsprengte øyne går jeg ut i verden for å leve og å le. Men det aller nærmeste er alltid like langt vekke som det alltid har vært, sirkler og baner, opprettholdes alt av seg selv eller har det ikke noe å si? Det eneste jeg har å gi, er tida mi.
Og det er på de mørkeste dagene jeg har evnen til å bli gladest.
DAMER SOM BRUKER PARFYME FOR MENN
Hun hater smarte folk for de tror alltid at de er smartere enn henne, og som regel er de nok det. Hun har en IQ som er 18 ganger så høy som min penis, men hun er ei manipulerende merr som bare tenker på seg selv. Drittsekker er ofte svært vellykkete mennesker utad, men innsiden deres er gjerne en søppelfylling som burde vært merket 'Adgang forbudt, etsende avfall'.
DEPRIMERENDE DEILIG:
Leter etter skjeletter
som jeg kan gi liv
med mitt blod. Det er voodoo.
Når det kjente blir ukjent og fremmed,
er jeg Houdini i en betongkloss. Prøver å
plassere meg selv inn i en ukjent verden igjen.
Som et spøkelse. Da blir fuglene en god idé.
(Og tror du ikke på noe mystikk eller magi, så er du praktisk talt død, sa Albert).
EN AV DE ALLER STØRSTE GLEDER:
Er når du i flere dager har arbeidet så hardt med å sende meldekort via den elendige internett-tilkoblingen fra rønna du bor i, og endelig etter utallige timer får sendt det og kvitteringen lyser foran deg. Da er du så utslitt, lettet og lykkelig at du går rett og legger deg med et stort smil. Takk og lov at du begynner i kremjobb om tre uker, for det er INGENTING som er mer stressende, energikrevende og slitsomt enn å gå blakk og ledig. Faen som du gleder deg til å arbeide som karriere-veileder på NAV, for der skal det sannelig ikke mye til for å bli aller best i klassen og få roser av sjefen. (Har ikke møtt ett menneske der som er verdt ei krone av lønna si). Men hvordan er det egentlig mulig at du, kun med høgskole- og universitetsutdannelse innen zoologi, får denne jobben, er en smule underlig og litt lattervekkende. Wow.
INGEN MOTFORESTILLINGER TIL ET HARDT LIV:
Trekryperen går opp trestammen i sirkler, uret løper mot nattens uvisshet, frihet og farefulle søvn, insektene smetter unna det pinsett-aktige nebbet, kald og frisk oktober i parken, ute og lufter vettet med Balder, lyse triller fra de høye trærne og ei sol som føles bare til pynt, som livet mitt er, iforhold til trekryperens liv.
DET ER OFTE ET DÅRLIG TEGN:
Når du ikke klarer å la være med dansinga når det spilles musikk, selv om noen blir skutt.
FRØKEN HEMMELIGHETENES KOMPROMISS:
Hvor enn jeg er med henne, føler jeg meg hjemme. Tror jeg at hun hører meg? Jeg må nok fininnstille meg på den som gir meg litt styrke, er både spennende og ganske trygg, temmelig støttende og gir meg ørlite tro på at jeg er pittelitt god. Tror jeg at hun ser meg og føler meg når jeg er borte? Jeg vet vi møtes inni hverandre et sted når vi snakker. Men jeg vil aldri mer bo i en gravstein. Aldri mer bo i en gravstein eller ei gravstøtte.
TUSEN GANGER SKJEDDE DET INGENTING:
En lengre samtale med en ballong,
fanget i en ballong - hvert bidige sekund med dagslys
fanget i en bitteliten usynlig ballong.
ALLE UTSIKTERS FARVEL:
Om du vil, bli med meg. Naken og naiv.
Skulle spredt ondsinna rykter om meg selv.
Skulle spredt ondsinna rykter om meg selv. Debriefing i drømme og ømme ord på vår jord.
Vi lever alle i hor, her i nord.
Hvisk farvel til fremtiden og fortiden blir en fasjonabel fabel.
Det er alt som er vanskelig, viktig, vondt og vakkert.
Vi lever alle i hor, her i nord - og damene føder over ei grav.
(«Og me leve alle te me dør, nåken komme og nåken går, stikke innom og e for ei litå stond nær,- det e ikkje mer», sitat: Jensemann Fuglesang 1999).
ET LAND DANNET DANSENDE PÅ MASSEGRAVA TIL DE INNFØDTE:
Hvordan kunne 'frihetens hjemland' bli et fengsel for friheten, der folk faktisk er fengslet i sine egne feite kropper? Der folk er unikt kunnskapsløse, der man er usolidariske med de fattige og har gjort det til en en livsstil. Der imperialismen fremdeles hersker og religion pådyttes alle. Der det er viktigere å gå rundt med våpen enn at folk får nødvendig legehjelp. Der dobbeltmoral er et livsmotto. Der man ler av og fornekter darwinismen og vitenskapen, og heller sverger til gamle folkefortellinger og skrøner. Der sensuren saboterer all musikk. Der de falske og løgnaktige er forbilder. Selve forbrukersamfunnets høyborg. Der lesbiske og homofile er forbrytere. Det eneste landet i verden som støtter Israel sin vold i Palestina. USA. Der trangsyn er eneste gangsyn. Der frihet utelukkende betyr at de rike skal bli rikere og de fattige forbli fattige. Der miljøvern er det samme som terrorisme (alt som mislikes), eller enda verre; sosialisme og dens idealer om rettferdighet og at vi er født like! Men nei, USA. Der jorda skal utarmes og penger betyr mer enn alt. Der naturreservater oppheves for å bore etter olje. Der egoismen er større enn humanismen. Der man erklærer krig til andre land bare fordi de har fristende naturresurser. Der grådighet er en dyd. Pornoindustriens mekka. Himmelriket for den jevne, hjernedøde Frp-er. Hurra for USA!
EKSTREMISTENE BLANT OSS:
Tenkte Ola Borten Moe eller Anders Behring Breivik noengang at: «Jeg vil bare være knallgod»?
DEN ANDRE VERDENEN SOM ER EN KOPI AV EN UTOPI:
Du sier jeg er så naiv, men i drømme er jeg dyp. Når du innser at balansegangen mellom sunt folkevett og folketro viskes ut, mister troen på samfunnet, henger bosssekker over vinduene, mediterer over frustrasjon, spiller nihilistisk punk, skriker deg rød til alt blodet koker rundt i kroppen og hodet. Da blir alt bra og du vil ikke tenke mer på alt som ikke fungerer.
MANNEN PÅ TAKET:
I ettertid innser jeg at det muligens er en smule sært, men jeg spurte altså huseieren om jeg kunne få stå på taket hans i noen timer hver dag. Det var helt greit, han kjente til meg og visste hva jeg drev på med. Nå har jeg stått på taket hans i fem timer og er meget fornøyd. Og hvis du ikke tror meg, kan du se meg på toppen av husmønet i Johansen-bygget fra soloppgang til lunsjtider, hver jævla dag. Når du har spesielle interesser skal det ikke mye til for å føle seg litt unik og spesiell. Håper bare ikke denne lille hemmeligheten blir starten på en trend fra undergrunnen og rett over i mainstream som planking og halsbrekking.
(ER D IKKE REGNINGER SÅ ER D) BREV FRA SYKEHUSET:
Hello! :Du er alvorlig syk & for å lege Dem er vi dessverre nødt til å drepe Dem, litt etter litt. Ooops! := Men forhåpentligvis knerter vi sykdommen før vi knerter deg da :) og behandlingen er ganske high-tech og stilig altså! :) Det er en fordel om De har en sterkt tro, men vi kan vise til gode tall også - eller: 50/50, men hvem vet? Lol;) La oss være ærlige, det som venter deg nå er kontinuerlig fyllesjuke ganger tusen hver bidige dag, pluss så intense smerter at du knapt vil klare å stå oppreist, tenke eller snakke (like greit?:). Men til gjengjeld gir vi Dem en trendy, töff og fin frisyre uten ekstra tillegg i prisen (Oh yeah!:) De bes møte til første behandling i morgen klokken halv ni. (Rise & shine! :) På forhånd vil vi gjøre Dem oppmerksom på at feilbehandlinger er en del av vår hverdag (legene våre er bare vanlige partymennesker de også). Vennligst kom presis og fyll gjerne ut testamente eller les Playboy mens De venter. Vel møtt, lille syke venn! :) PS! De har fremskredet kreft i anus altså.
HVEM ER JEG NÅR INGEN KJENNER MEG
Jeg har prøvd meg på glefsende sarkasme og sviende ironi i avisinnlegg, der jeg har spissformulert uhyre overdrevne eksempler, ispedd avvæpnende vittigheter. Og i samtlige tilfeller har verken leserne, desken eller journalistene forstått mine åpenbare synspunkter, meninger og mitt budskap. Det viser bare at befolkningen på generelt grunnlag både er uintelligent og muligens innehar ekstreme standpunkter eller i det minste tar dem for gitt. Det er nok lenge siden det å lese mellom linjene gikk i glemmeboken.
SVIN:
Den uka da jeg ikke visste helt hva jeg ville og mista kontrollen over mitt begjær, knuste jeg tre pikehjerter. Hver gang jeg ser eller tenker på dem, dukker det opp et roterende piggsvin inni meg. Jeg har følt dette, mitt indre svin, men det skal aldri få ta kontrollen over meg igjen, for jeg vil ikke være sånn. Jeg vil ha min egen vilje og jeg vil være et menneske.
OM DENNE SKRIBENT:
Jensemann Fuglesang er Stolt supporter av Leeds United i 23 år.
Ser av og til på seg selv som en liten attraksjon, men vil aller helst bli et lite fenomen.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------
OBS! Enhver likhet med levende og døde personer, samt virkelig steder og faktiske situasjoner, er helt kosmisk tilfeldig. Tilfeldighetene er våre venner, enn så lenge, bare så du vet det.
© Jensemann Fuglesang & hans onde kloning, Jnz Uglesang 11/2011.
PS! Vurderer du injuriesøksmål, bør du ta dette opp med vår manager og agent, Erik Raneid. Bare å banke på døra til Sirihuset.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar