(En befriende og forunderlig samling med flamboyante fragmenter som har bra energi i bokstavene)
Av: Sweet Beijbi Jensemann Fuglesang
En melodramatisk introduksjon som kanskje burde vært en epilog
Det finnes 193 mennesker her i landet som heter Fuglesang til etternavn og i verden er det for tiden akkurat 193 land. Er det en tilfeldighet?
Det finnes rundt 170 milliarder galakser og over 300 trilliarder stjerner og minst like mange planeter i universet. Er det også en tilfeldighet? Melkeveien er vår galakse, der er det mellom 100 og 400 milliarder stjerner. Er det en overflod av slik lysfontener?
Bare 20 lysår unna ble det nylig oppdaget en planet som har den perfekte temperaturen for liv. Den bærer benevnelsen Gliese 581 g.
Det er flere milliarder vannmolekyler i én eneste vanndråpe. Kampen om tilstrekkelig rent vann kommer dessverre til å utløse utallige blodige kriger i årene som kommer.
Denne samlingen med dikt og datt dreier seg derimot ikke om H2O, men det uendelige mangfoldet av muligheter og at tilfeldighetene så magisk ofte blir til våre aller beste venner (og søker å sette ord på rotløsheten og rastløsheten til unge mennesker som flyter frem & tilbake over ubestemmelige valg - og skjæres i fillebiter på brennende og nådeløse forventninger).
(DET STORE) INTET INSPIRERER DOG MER ENN REGN
Ufrivillig overnatting i rundkjøringen av entropi. Det er så lytt mellom oss. Den pirrende uvissheten og tissefantens gledestårer. Bølgene mellom menneskene under trærne. Av tålmodighet gror alt. Jeg har tross alt bodd i en gravstein. Der nytter det ikke å lytte etter en gapskrattene kvark. Pulverisert av det bleke og bitre morgenlysets sviende stråler, korsfestet til Jomfru Marias vindu. Bortskjemt på underlige opplevelser. En trist indre turist sprayer soveværelset med hjernens fyrverkeri. Slik er depresjonens ereksjon.
"Hodet er mitt eneste hjem bortsett fra når det regner, sa kjøtthjertet til meg"
ELSK, ELSK
Håpet var forsteinet
som et anker i et liv på vent.
Nå spirer det
av tiltroen til seg selv.
Det renner en elv av orkideer
gjennom dagene (når du er her).
Skulle bare ønske jeg var mindre som et spøkelse og mer som en mann.
TANDRE FREKVENSER
Ravnevinger i natten. En reddhare av ei kanin i flosshatten.
I drømme spiller jeg håndball med brosteiner. Vil aldri bli normal igjen.
Nå har jeg formatert underlivet i ubevisstheten. Peilet meg inn i meg selv.
God natt.
ET INDRE HINDER
Et trykk, et stryk, en tanke. Gjennomsnittet
som ikke eksisterer. En penn, en venn, en gitar, et spark.
En pensel, et slag, en stemme. Veggene i mitt indre
og hodet som ingen kan lindre. Halvveis her, halvveis der.
PÅ DENNE LANDJORDA
Alt og alle lever gjennom meg, selv med en ny kledning på livet.
Jeg har mistet det meste som er
godt i livet. Både min far, min bror og min mor - selv fuglene dro.
Alle som én; eksdamer og bestemor.
Alle mine venner og penger og drømmer,
- håp og tro - fordunstet, forsvant.
Tunge støvler i livet, bøyd kroppsstilling. Ørene vil ikke høre mer.
Til og med bøkene og brevene og platene brant opp,
ble til aske. Men jeg ble. Kanskje du også, beijbi?
EN SKARRENDE TIGER OG SPYENDE DRAGE
Tunga er liksom ute av ledd. Ørnehode med en hake som en hale. Det ligger ei truse oppi chipsposen og ei takrenne under dyna. Rebellske organer og friheten i et kyss. Et fyrverkeri av følelser. Når du dør og blir født på ny i et fast blikk.
INGENTING RAKNET, ALT VAR LIKE HELT
Gikk glipp av noen drømmer mens jeg vasket håret. Men de tok jeg igjen på vei mot deg. Berørte stjernene, stupte salto gjennom sorte hull og slo krossfot på Gud i tanga og kastet småasteroider på Djevelen i prestekappe. Som en sko i ei eske. Bortenfor stod alvene og lo. Er du med?
EN BALLONG AV POTENSIAL
Håper du ser elvebreddens trær i meg, karma og kjærlighet.
Hvordan er det - vingene finner frem
gjennom luftens myke bølger (via et hjerteslag eller et hjertesukk).
En ballong av potensial blir et pust av varm luft. Når du har
fått honning i hus.
ALLE DAGENE ER DEG
Alle månedene minner meg om deg.
Alle dagene er deg.
Nå er alt natt. Evig mørke. Purr purr.
Miauw.
ET MESTERVERK BAK ØYNENE: JEG SER DEG
Den sprø lyden av en elefant som blir dratt i fillebiter. Føler meg dritt. Råtner innvendig, det renner avfall rundt i kroppen, tetter den til og gjør tankene dunkle. Influensa er en depresjon. Jeg blir en katt som trekker seg unna, kryper opp på loftet, legger seg under en kasse i hjørnet. Venter på å dø. Det er da du får lyst til å krype inn i din egen tolvfingertarm og gjemme deg lurvete der inntil videre - og ulven har rast ulende fra seg gjennom hodets svimle hundremeterskog (med utlagte revesakser bak hver jævla eikerot).
Men variasjon fra himmelbuen er meningsfullt for følelsene og dritt er sunt for blomster og når du blir frisk er det som krokussens fortryllende og begeistra dufter er ekstra entusiastiske. Det er som du er her. Jeg ser deg i en hjerteforma glorie i mørket og føler meg sterkere når du er nær. (Jeg Ser Deg.) Kom tilbake, min begravde, beijbi.
ATTER EN VARIASJON AV INGENTING
Strømmen gikk for flere døgn siden. Stoisk ro. Du bare ligger i sengen og drikker dine bitre tanker; som ei hengemyr av piggtråd.
Huset Kerouac bygde skal brennes og glemmes. Forsikringspremien er rullet sammen og satt på hodet. Du leser svarte, irske dikt og ei australsk vinylplate snurrer på et blødende hakk. Nå ler du høyt uten å høre deg selv.
JEG TROR JEG ER EN TEGNESERIEFIGUR
Store planer om rosa bananer
i elliptiske baner. En undergrunn av fløyel.
Moseøre. Jeg aner en støvete steinkross
smuldre opp, har den også fått nok
- av store planer? Det renner harpiks fra øynene.
Alt kan skje nå. Jorden gir oss
hint og vink. Takk for det!
GANSKE FREKT IGRUNN
Hennes navneskilt. Høyspenning. Livsfarlig. Adgang forbudt. Det står varseltrekanter i øynene hennes. Kjør forsiktig. Det ligger en landeveisrøver i den myke grøfta hennes (av markjordbær). En rufsete rabagast som har stjålet hennes hjerte <3
ELEKTRISK
Den elektriske energien gjør meg bedrøvet og bestøvet av en mekanisk bie som ikke har tid til å tenke på det som er mellom vingespissene og bak antennene. Det er nok mer vemodig enn trist, kanskje til og med litt muntervemodig - er det å innse at jeg tross alt vet dette her og nå. Ekstatisk lykke av å vite. Den elektriske kraften er ren og skjær romantikk. Jeg drømmer med hodet hevet høyt under trærne i skogen.
DU ER ELVEN
Myndighetene skal ikke sette en stopper for oss. Du er elven og jeg er elven inn i det evig varige. Det finnes fjell under havet. Ville og snille. Alt er i et nytt lys. Veien er en elv av regnbuer. Vi trenger bare et navneskilt.
EN VEGG AV ØRER
En vegg av ører, pistrende snublefoter i en bedagelig klossethet - er det slik at jeg vil minne meg selv på at jeg er fremdeles åpen for - forandring, men til hva da, sa trygghetens lammende bevegelser og kvelende kappe. Puten er min verste og beste venn. Jeg må trylle den bort for å få sove godt - det er når jeg vet at jeg kan være alle steder som meg selv. Dum og god - til å bruke stemmen, både som buldrevegg, korsvei, bøylehest og stumtjener (men mest av alt som musikk mellom menneskene).
MENNESKEFIENDTLIG LYKKSALIGHET
Er skuffelse en sorg du også kan tilbe på lik linje med for eksempel manglende selvtillit? Går det an å bli ruset på dårlig samvittighet, eller skam? Dårlige tanker og forestillinger knebler oss alltid til å tro at vi er dårlige av natur. Ingen blir mobbet mer av andre enn seg selv. Det gode selvbildet skaper du naken. Lek med deg selv og le. Selvhøytidlighet er det verste som finnes, sammen med utålmodighet.
En dag kommer nok noen til å kalle tissefanten din for ønskekvisten, lille venn. Da kan du lage Donald Duck-lyder med den du også.
EN ÅPENBARING JEG FIKK I ET BLIKK
…Atter en trist gjest på denne tåkefulle planeten fikk plutselig en altoppslukende tro på menneskehetens iboende godhet og mulighet til å rette opp alle sine feil og leve i harmoni med seg selv og den gåtefulle planeten sin. Og rettferdighet oppstår i valgene våres.
"Det meste er mulig, og resten kan løses på en god måte". Jeg må lukke meg selv (opp) igjen.
EN ZEPPELIN I HODET LØFTER MEG UT AV SENGA HVER MORGEN
Jeg slapp noe inn som vokste inni meg og som bevegde seg med meg, varmet meg og spredte magi og gav meg luft under tærne. Det var noe som var bedre enn en god bok og den nye plata til P. J. Harvey og Radiohead til sammen! For ikke å snakke om skiva til Bill Callahan :)
DET KRIBLERI KROPPEN OG SITRER I SJELA
Men ingen har noe på hjertet
annet enn blod. Deletrengt. Helle
kaldt vann i blodet på noen. Deleglede
Du er fornøyd med lite og liker deg best alene.
Skulle du ikke ønske du var enda mer folkesky,
så kunne du dratt til skogs forgodt?
(Det er hevet over enhver tvil at han gjorde dette mot selg selv)
DISSE STUPENE SOM FYLLES AV JORD OG IKKE BLAFRENDE ORD
Blottet for kreativ galskap. Hyllet for pregløs normalitet. Litenheten er så stor og står så sterkt. Dvaske kopister kjeder seg i søvn, stående som statuer på bytur på rødt lys. Litenheten er så slående med bedrøvelige lik som forfaller i solen og blir ett med paralyserte, skrukkete og knusktørre meitemarker. Levende døde i parken av asfalt. Disse aversjonene mot umiddelbarhet nærer ikke næring for verken sjel eller forstand. Men vi kan ikke drepe dem, de er allerede døde.
Og den beste motgiften mot eksistensiell ensomhet er å vie livet sitt til fuglene.
"woop-woop-woop woop-woop-woop woop-woop-woop"
(Sangen til den høyst iøynefallende svarte, hvite og oransje hærfuglen.)
FORHEKSET AV UTSIRA
På en gravlund sitter jeg tett inntil ei gravestøtte med et jernkors, holder venstre hånd ut i luften. Det lander en svartmeis som finner et solsikkefrø. Svarmeiser er nærmest rariteter på Utsira. Jeg kan ikke være død. På en gravlund lener jeg meg inntil et ni måneder gammelt lam. Storbyens larm har merket min arm - men det ligger høy i mine høyre hånd. Jeg går gjennom livet som en ånd. Drømmene kommer på samlebånd.
(Et uheldig oppgjør med alle gatekampenes brukkne nesebein)
NÅR DU BRUKER FACE TIL Å SÅRE DEG SELV OG ANDRE
(til alle de kosmiske ørnene som lever i usynlighet og ruger på ting)
Inntil et vindu. Legger merke te deg, ikke sånn du burde se ut. Viderverdigheter. Folk kan da ikke bare dø hver gang jeg betror meg til dem. Jeg ser livet gjennom et mikroskop. Hasverk, hastverk. Livet lever sitt eget liv.
BEKJENNELSE FRA EN NÅDELØS BARBAR
Jeg bet fra meg og blottet villdyret som hadde tjoret seg fast til barndommens føysesete i sinnet. Og se; det ble bare blod - fordi tårene hadde fordampet, fordunstet og forsvunnet. Barndommens tre står der ennå i form av en stubb. Det føltes godt å kunne jakte og ete rype uten å bli sorgfull og sentimental (slik jeg omsider vil bli når noen minner meg på det).
JEG LIKER REGNET (og utsikt inn i livet)
Når du dør med et smil. Er det ingenting som skurrer.
En NRK-bil står utenfor. Jeg bærer en pappeske bort til den.
Når noen du trodde var døde fremdeles lever. Har du sørget forgjeves? Kronisk fortvilelse i hvert øyekast. Som fortjent, og det er ikke særlig pent. Det var et vindu inn i meg.
BULLDOSERENS MUNTRE MUTTER DANSER SALSA MED SEG SELV
Når du tar verden for gitt, men lever ut fra sammenhengen. Halen mellom beina
er en pisk. Jeg faller ut av vinduet, stuper kråke nedover plenen og lander på beina.
Selv en kantret båt flyter, se her er jeg naken for bare gudene og satelittene. Og det føles
så deilig at du går glipp av meg. Synet av fuglene har gitt meg vinger. Hva mer kan jeg ønske meg?
SKREKKELIGE SIGNALER
Et signal til aktivitet. Et lysglimt, et stjerneskudd. Klarsignal. En reise gjennom rommet. Tilbake til starten, et annet sted. Biter fra urtiden, fødselen, mikrometoritter av stein og jern, og aminosyrer, tilbake til fremtiden. Jeg våknet midt om natta med et hjerteskjærende skrik. Hadde drømt at astrolog Knut Jørgen Røed Ødegård lå under dyna og entusiastisk pirket borti pikken min!
EN HÆR AV DRØMMER
Kanskje er det slik at det du ser ikke er der mer. Alle disse forsinkede reaksjonene er blitt til en livsstil. Jeg glemmer og fortrenger alt jeg har lært og erfart om varighet og bestandighet. Alt må tas inn og nytes nå. Frydefulle forvirringer. I morgen kan det være helt feil eller ha forsvunnet. Men alle følelsene kan vekkes for en stakket stund - som i en søt høneblund. Kreativitet og kontinuitet er vingene til kjærligheten du har for alt. Men du merker ikke at du kravler og kryper før du har falt. Det hakkete perspektivet i livet er ei spinnende vinylplate. Fra fantastisk til forferdelig skiller bare et hakk. Sjølbildet hopper og spretter bortover mot stupet som ei sirkusloppe med bind for øynene. Knuses i noen kampesteiner og bygges opp igjen i en sølepytt.
"rrrpp-rrrpp-srrrrhh-prrrp-eeebbbrrr-ssssshhhh-ssssvvvv-KrrrPP"
(Havsvala har en spinnende lyd med regelmessig innskutte magerumlingslignende gryntinger.)
GODE NABOER
Et flombelyst hus. Ei sirkelsag søndag morgen.
Jeg kommer aldri til å gi naboene en klem eller invitere dem med hjem.
"De som bare vil leve livet sitt i fred - skyr ingen midler"
I ORKANEN KARENS ØYE
Fra usynliggjort til et evinnelig, trygt og varsomt avtrykk i evigheten. Vinden i håret og verden i hånda. Ei flaske hvitvin i den andre. Karens øyne er orkanens øye. Brune øyne som gnistrer og blir svarte. Jeg fant hjertet som ble borte - under hennes hud. Hun kan bli min Gud(inne) om jeg ikke mister min tro. Og ingen blir født på ny når de blir satt fri.
"a-oooooooh-a-oooohhhh-ooohh-ooooohhh"
(Ærfuglhannens myke og opphissede sang i hekketiden.)
NOBELPRISEN
når du synger sopran
eller skjelver oppå meg
finnes verken senga, rommet eller veggene
og når du hveser at du vil ha mer av meg
faller de blytunge støvlene av
og jeg får vinger med deg
for så grenseløst, hinsides og ett
er jeg med din pust og din lyst
Nobelprisen i kjærlighet kan gå til deg om du ikke jukser med ordene etterpå.
FRA SPONSORER, VELGJØRERE OG STØTTESPILLERE:
Jensemann Fuglesang går med ultra-elastisk rosa helsetrøye fra Caspersen & Sønner Sport A/S
PS! Er du også et vanedyr som tar en helomvending?
Jensemann Fuglesang forbeholder seg retten til å lagre og utgi alle kommentarer i lyrisk sangform akkompagnert av ukulele og munnharpe på en musikk-kassett.
Husk at det alltid er august under armene dine!
Face: http://www.facebook.com/pages/Jensemann-Fuglesang/36285387531
Twitter: http://www.twitter.com/JayKayNorway
Face: http://www.facebook.com/pages/Jensemann-Fuglesang/36285387531
Twitter: http://www.twitter.com/JayKayNorway
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar