Jeg skriver episke dikt om luftens ballerinaer: Svalene som skjærer gjennom luften & nesten snitter min lange nesetipp. Ingen leser meg.
Unntatt
du.
Jeg
har blunket med stjernene og fotflørtet med kloden. Ingen har
svartnet av sjalusi.
Utenom
du.
Jeg
har pløyd åkeren i mitt sinn og sådd sjelen min på ny hver bidige
dag, latt meg spire fra rennesteinen av min fortid til stjernene av
min fremtid. Ingen bryr seg.
Bortsett
fra du.
