Tanker om teft og det å være ekstremt fornøyd med å ikke være helt fornøyd.

Nye bloggnotater fra en omskiftelig utpost i undergrunnen.

(Et noe opprivende dypdykk i den råtne roten av et samfunn i oppløsning - med sex, religion, rottegift, hest, dollar og drap som drivstoff. Jensemann Fuglesang setter stiften på spissen og tar den surrealistiske temperaturen på det superfeberhete og falsk-kitche samfunnet som er basert på forførerisk manipulasjon, hensynsløs profitt, destruksjon og en livsstil stødig forankret i se & hør-men-ikke-bry-deg-mentaliteten. Samt en aldri så liten hyllest til alt som forandrer seg, forsvinner, gjenoppstår, varer og evig består,- som disse finurlige kaninhullene i eksistensens mystikk).

EN KJENSGJERNING – SOM JEG ALLTID GLEMMER

Når du får nok av deg selv og blir et bedre menneske: Det skjer så sjelden og er noe det aldri er for seint å strekke seg etter. Så ikke la deg friste med at ingenting kan gjøre deg mer rik enn svik. Tre hundre tusen mennesker dør hver eneste dag, men enn så lenge; verken du eller meg.

EN SÆRDELES OPPKLARENDE DO-SAMTALE

Smalltalk med Djevelen på do.
Du står ved pissoaret og små-ler litt
av Djevelens lille utstyr, han ser noe brydd ut
og kremter nervøst. Så røper han at Gud verken har dings eller hull,
men et roterende strobelight i dets sted. Det meste sier egentlig seg selv. Du hører egentlig ikke etter.

VI ER HUNDER I HELGA

Alle disse håpløse selskapene der ingen har hoder og du mest av alt har lyst å henge deg selv. Alle disse ordene som vi går på, stiger opp til hverandre med, de er tauverket som trekker oss sammen for en stakket, sår og pinlig stund. Men når helga kommer, så er det ganske deilig å bare være en hund. Resten av uka står vi i regnet og legger an på lyktestolpen (som lever sitt eget liv).

DET BESTE MED DET MYSTISKE ER AT DET ER MYSTISK

Pappa hadde forundring som livsstil og dveling som arbeid, han så på hver eneste dag som et crazy prosjekt, alltid noe nytt, mystisk og eksperimentelt. Men da pappa fikk sparken som auto-pilot gikk det galt.

KALDSVETTENDE STRØMBRUDD

Noen vil ikke reddes
av kjærlighetens klamme grep
og hjernevaskes til det ugjenkjennelige.
Noen vil leve alene og redde andre med
ekkoet av flaggstenger som høres ut som en jernbane
fra en skrekkfilm. Likevel er fryseboksen min alltid full
av sæd – i tilfelle noen stjeler testiklene mine mens jeg sover.

HARALD HÅRFAGRE SKULLE HA SETT OSS NÅ

Digger voksne damer som går på fest med tutt (i munnen), men er litt oppgitt over at jeg tross alt tilbringer mer tid i blålys enn i sol. Jeg forsøker å være postmoderne, men sannheten er at jeg liker janitsjar mye bedre enn både techno og trance. Likevel er jeg tilpasningsdyktig og går gjerne på uvilkårlige tokt på måfå. Harald Hårfagre skulle vært med oss nå, jeg ville ha drukket ham under bordet, ducktapet og voldtatt ham bare på kødd. Var ikke akkurat noen mønsterborger eller rollemodell han heller.

FØR ELLER SIDEN BLIR DU LEI AV Å BARE VÆRE EN VARE

En hjerne av reklame og et sinn av søppel.
Når sjelen er forurenset spyr kroppen kun ut avfall.
Likevel kan alt leges når det forenes med noe som er ekte.
Det er håp for oss alle – i hvertfall i teorien.
Og jeg faller alltid for de struttende fristelsene og min favorittfrukt er alltid forbudt.
Men før eller siden blir du lei av å bare være en hare.

ET SVÆRT SJENERT SPØKELSE SUBBER RUNDT FOR SEG SELV

Et spøkelse fra barnehagen via det åpne landskapet på kontoret til ektesengen. Jeg vet alltid hva det neste trekket blir fordi det er alltid likt. Gjennomsiktig og usynlig. Ikke ubetydelig, men medioker og melankolsk. Alle de kvelende familieselskapene på tomgang, møtene bak lukkede dører med løpske dagdrømmer, nettene alene under de hustrige stjernene så uendelig langt hen, lengslene etter klisjeenes harmoni, og trylleformler repetert til det endeløse. Og så tok det så ufattelig lang tid før jeg forstod at jeg faktisk er et lys levende spøkelse i alle sosiale sammenhenger. Fra toppen av broa til en verdig begravelse, dog uten venner, er ikke det skremmende? Det er alltid noen som er skapt for å måtte forandre seg (og bli fullstendig virvlet inn i alle andre sine villeste energier).

TO SIDER I MEG SOM ER I KRIG MED HVERANDRE

Borgerkrigen i mitt indre vil aldri ta slutt ved å holde hånd og klemme. Alle spor etter henne må sprenges og spyles vekk før jeg atter en gang blir ett med meg selv. Derfor må jeg spore opp denne dama og lære meg å hate henne. Det hjelper alltid. Fordi fortrengninger er for pyser. Bestefar sa alltid at en jobb må gjøres ordentlig – og han har overlevd flere borgerkriger. Entret gravkammeret oppreist og trallet høyt.

JEG LIDER AV EN SLAGS LYSSKY FEDME

Hver fredag hopper jeg i dusjen, så hopper jeg opp i dressen og jakter deretter som besatt på lydbølger hele helga. Alle som jeg finner og fanger på min ferd spiser jeg opp med lydbølgesvelget i mitt øre og fortærer så med min store lydbølgemage. Jeg lider nok av en slags auditiv fedme og er som et levende diskotek. Dessuten ligger det en gjenglemt dubstep i tolvfingertarmen min som gjør meg krakilsk.

ENDELIG ET VEISKILLE Å ENDEVENDE ALT FOR

Midt i mirakuløst øyeblikk i dag, passerte ikke livet tikkende forbi – det var som om fremtiden var innom på en svipptur for å understreke hvordan et valg kan forandre alt. Tidsfølelsen ble skjøvet til side og var for en stakket stund helt ugyldig. Det føltes som jeg se kunne flere tusen dager smile til meg. Denne erkjennelsen må være et resultatet av erfaring, instinkt, kunnskap, håp, tro og forståelse, men samtidig noe mer. Det skal jeg aldri tvile på, fordi når-som-helst kan jeg gå tilbake og være der, i veiskillet, der vi skiltes for å møtes igjen. Og i bunn og grunn er akkurat det egentlig det eneste som virkelig betyr noe her i livet. Vissheten om at vi kan leie hverandre.

ETT NYTT SETT MED HORISONTER PÅ OVERFLATEN

Underbevisstheten overtok meg, kapret en buss og misbrukte mitt gode navn og rykte. Underbevisstheten ødela så mye for meg, ting som ikke kan rettes opp på et blunk, ting som kommer av tillit og tid. Det var ingen som trodde meg da jeg skyldte på dette lageret av fortrengte minner som årsak til mine hazardiøse handlinger. Men det er sant, alle mine minner som i det daglige liv ligger i dvale på bunnen, de svømte i stim opp mot overflaten og dro meg ut på åpent hav i ukjent farvann. Dermed ble vi et lett bytte for alle impulser som krysset vår vei.

FOR MYE AV DEG I DEG SOM EGENTLIG IKKE ER DEG I DET HELE TATT

Hun kom krypende ut fra et sort hull og sa at hun hadde svar på alt. Jeg syntes dama var deilig og helt henrivende vidunderlig underlig og rar. Men etter førti-sju netter fikk jeg nok. Damer som påstår at de har direktelinje til Gud tåler du bare i små doser. Den hellige Ånd bør du holde for deg selv. Eller eventuelt; utelukkende dele ved seksuelt samvær.

SKØYERSTREKENES UNDERTONE AV GRAVALVOR

Jeg lekte gjemsel med Verden og lo litt for meg selv før jeg
spratt fram med hysteriske grimaser og brølte høyt. Du skulle
ha sett hvordan hele Verden skvatt til. Så gikk jeg hjem og planla
en ny og bedre verden. Men alt er endeløst om vi tenker etter.

SEX MED ET SEMIKOLON

Sympatiske trekk hos psykotisk kriminelle avvikere som tilfeldigvis viser seg å være dama di. Men det er tross alt bedre å finne et helvete inni henne enn ingenting, vil nå jeg påstå, for liksom å rettferdiggjøre kjærligheten og menneskeliggjøre sin bedre halvdel. Og kanskje er det akkurat det som vekker gnisten i meg, alle hemmelighetene og mystikken, underlige bekjennelser i natten som verken minner om ærlighet eller gir noen som helst mening. Stotrende betroelser uten logikk som fører til lidenskapelig elskov. Et ønske om å bli sett og et ønske om å bli elsket – to vidt forskjellige ting som sjelden går godt i sammen, stabilt over tid. Dragen min.

VIKTIG Å BRENNE FOR NOE

Fascinert av alt som er far-out. Jenta mi brukt hver ledige stund og all sin energi på ufoer, noe som selvsagt er flere hakk bedre enn å jakte på tusser & troll, slik jeg gjør.
En forundringsgavepakke fra gudene; det å være logisk ufør & ør. Det blir aldri kjedelig når du er født eksentrisk & sær. For da prater du sjelden om vind & vær.

ALLE LAR SEG MANIPULERE AV EKSPERTER

De sier at det ikke vil bli slik og slik, men fint og fornuftig. Men så endrer de på opplegget etterhvert, spiser opp mye mer bit-for-bit, transformerer alt sakte om til noe annet som blir mer og mer grusomt, forkastelig, og helt etter planen, kalkulert, – men som mannen i gata ikke legger merke til før det er for seint. Hvordan går det an å være så blind? Det kan være at folk flest ikke tror det nytter å stå på sitt når det kommer til de yrkeskriminelle innen politikken. Men absolutt all urett kan gjøres om ved hjelp av glødende engasjement og initiativ fra innbyggerne. Alle ildsjelene må vekkes nå!

UPOLERTE PERLER OVERALT

Det er bare å sette seg ned og pusse for harde livet.
Ender du opp med en gråstein kan du i det minste håpe at det glinser av deg selv.

URBANE ALLERGIER

Var hos legen og fikk påvist allergi mot rottegift. Den er lei. Var hos psykologen og fikk påvist allergi mot katolikker og kapitalister. Den er grei. Var hos ordføreren og fikk momentan allergi mot alt han sa. Alt han ville var å ødelegge. Jeg sa at selv om han er konservativ og blå, så minnet han mest om en hippie som baserer absolutt alle valg på øyeblikket uten å tenke på konsekvenser på lang sikt. Han sa at vi må tenke på sysselsetting og jeg forstod at miljøet allerede hadde tapt. Tror jeg har akutt allergi mot alle samfunnets korttenkte papir-rotter og silke-slips.

STORHETSTANKER OM DEG

En prøvesmak av paradis i ditt blikk når du slipper meg inn og lar meg bli din. One in a million. Du er best og jeg svømmer rundt i den tropiske stormen som er deg uten kart, kompass, gps og redningsvest. Når du sikler, stønner, peser og hveser at du tenner på meg og vil at vi skal være mer enn bare venner. Da får jeg storhetstanker om meg & deg. Og det er alltid tid til romantikk, eller eventuelt knivstikk. For det er ingen vits å drømme om millionpotten om du ikke tør satse absolutt alt på ett kort. Ntaaw?

IKKE PRØV OG TRO AT DU NOENGANG ER FRI

Jeg svevde i høyden og antok at jeg nærmet meg himmelen,
men møtte rennesteinens gitter over meg og innså at jeg var
fengslet i kloakken på livstid. Her er jeg dømt til å leve livet,
mens jeg føler de forfriskende dråpene av regn og slam som faller nedover meg.

PÅGANGSMOT OG GJENNOMBRUDDSHISSIGHET

Min siste dag som halvblind og din. Over all forventning. Den første dagen som superstjerne. Alt er forandret, de tror at jeg er en annen. Når alle med ett digger meg. Dyrker meg, sier jeg er et levende kunstverk. Jordnær og sympatisk med bakkekontakt og sindighet i blikket, før alt tipper over og jeg forveksler meg selv med Gud. Fryktløs og forvirret. Ja, du kjenner deg nok igjen, beibi.

JEG FORSØKTE Å BREMSE MEN DET VAR ALLEREDE FOR SENT

Jeg prøvde å stoppe - men det gikk for fort, kræsjlandingen ble uunngåelig, jeg prøvde virkelig å bremse ned, men det var altfor sent. De bittesmå sædcellene hadde allerede bestemt seg, de ville dypt inn i deg. Og hver gang vi møtes oppstår det et erotisk karneval mellom oss, det er fint – men så vanskelig å ikke bli helt revet med, du er så deilig, Bella, mi prima vera.

NOEN KYNISKE ORD OM EVIGE ØVELSER

Noen øvelser ender med et aldri så lite anti-klimaks, det er i alle fall det aspirerende massemordere sier om sine spede forsøk på å tilfredsstille sin draps-hunger i yngre år.
Alle disse fantastiske scenariene om å bli udødelig, deilig og stolt, som unnfanges i den sørgelige forestillingen om sine egne mindreverdighetskomplekser. Men hva kan man gjøre når hele verden er et sytende kor i en symfoni av selvmedlidenhet?

ATTER ET VALG OM Å BESKYTTE

De dekker over det meste
Lag på lag til det er borte
Det er mesterlig hvordan
Alt spirer i alt og blir til alt
- og råtner litt innimellom og -
Lukter riktig ille, men akk så naturlig.

Når du lever samme øyeblikk om og om igjen blir det meste absurd.

EFFEKTIVITETENS FALLGRUVER

Produktivitet og lek er de viktigste ingrediensene i de aller flestes liv, arbeid og fritid. Det kan tilsynelatende virke fornuftig å kombinere begge disse faktorene, men det slår tilbake på deg selv, det slår deg rett og slett ut. Knock out! Noe større enn deg selv. Snøret som brenner i begge ender. Du setter deg selv i sjakk matt i hjørnet av livet og det ender med at du må ta time out eller stupe gjennom vinduet i forvirrende fortvilelse. Fort gjort. Det er sånt som skjer. Men ikke glem at omveier er bra, hele livet er en omvei. Der døden er det endelig målet.

DET ER NOE SÆRDELES UNDERLIG MED DENNE BYEN – ELLER MEG

Alltid artig når det midt i uka kommer ei ukjent dame på besøk og sier hun har hatt et hett samleie med deg i senga di. Du tror fremdeles det er en litt sær spøk, selvfølgelig, men må jo være med på notene ettersom det åpenbart er en fantasifull flørt og samtidig et uhyre attraktivt kvinnemenneske som er involvert. Nå har hun kommet på te-besøk to ganger til og vi har definitivt hatt sex på ordentlig. Hun står fremdeles på sitt og sier at vi møttes i en romantisk kebab-kø. Men det er jo ett fett.

LEI AV ENDELØSE PRETENSJONER OPP/NED

Med dyptgripende vemod bestemte jeg meg for aldri mer å gå på hendene frem og tilbake til Ølen uten ett plagg på kroppen, men med selvlysende symboler malt på sentrale deler av utstyret. Alt var for symaskiner og speil. Men det eneste jeg virkelig ønsker, er en cheerleader i livet mitt. Mer romantikk – mindre dramatikk og knivstikk.

ET LITE NOTAT OM EN LITT ABSURD ÅPENBARING SOM JEG BURDE HOLDT FOR MEG SELV

Det er rart å se seg selv flagre over åssidene som et spurtende spøkelse og det er noe du aldri blir helt vant med, selv etter mange tusen turer. Første gang jeg slapp meg fri til skogen, naturen og de kosmiske kreftene, var da jeg og Roy i ukevis dro omstreifende rundt i de dypeste skogene du finner her i distriktet. Da det skjedde, så visste vi begge hva som ville skje, men vi kunne ikke fatte det helt, ikke egentlig, men likevel var det noe dyptgripende naturlig og spirituelt over det hele. Derfor oppsøker vi denne grensesprengende fysisk og psykiske transformasjonen så ofte vi har anledning. Det blir vel et par hundre ganger i året vil jeg tro. Men jeg gjør det aldri i byen. Da Royball prøvde seg på en nattklubb tidligere i år, gikk det skeis. I fem timer ble han sittende fastklistret under taket. Og dagene etterpå klarte han ikke å uttale ord, kun høye og skjærende lyder med en noe foruroligende klang som begrenset alle klare tanker på flere hundre meters avstand. Det gjorde han ikke igjen. Det ble for rart.

INGEN ER FORNØYDE

Alle disse hemmelige og åpne forholdene tar knekken på meg. Pulevennskap vrir om nakken på kjærligheten. Det åpne såret pisses på og leges aldri ettersom ingen slår seg til ro, men stadig jakter på noe nytt, som de kan tvile på og la være å satse på. Ingen er fornøyd og alle er redde for å bli såret, dolket og bedratt. Alle disse hemmelige og åpne forholdene endevender all tillit og tro på at det kan bli oss to.

KRIMINALITETENS ROMANTIKK

Sex på første date er som å se slutten på en spenningsfilm i slow-motion først og så spole seg bakover og etterpå påstå at dette er den ultimate måten å kose seg med en film en lørdags kveld (når du spreller i tidsklemma som ei lita lab-mus). Men det er jo dessverre som regel alltid det som skjer. Du sitter der og spoler for harde livet.

PASTOR PEDER H. MARTINUSSEN FRA EGERSUND

Ei evig innbilt takknemlighetsgjeld som går ut på dato. Et vennskap som egentlig aldri har funnet sted annet enn bak tomme ord, falske forhåpninger og sinnssjuke løfter. Ei kanon som burde vært rettet mot noens hode for lenge siden. Rent metaforisk sett er jeg blitt beskutt utallige ganger, og hevnen skal bli bokstavelig og blodig i hodet. En pastor i ei lita sekt på bygda segner om etter å ha blitt skutt i fillebiter – men når hans pedofile jern-klo er borte, vil det atter en gang krype fram nye monstre fra mørket. For så lenge det finnes menigheter vil det begås overgrep i den forbanna Faderen, Freaken av en sønn og Den Psykotiske Svevende & Hellige Hallusinasjon sitt hjernevaskende og menneskefiendtlige navn. Er du så dum at du ikke fatter vitenskap, så kan du prøve med religion. Stol blindt på svette gamle griser som babler om usannsynlige ting mens de lusker rundt nakne under svære møllspiste kapper. Finnes det noe mer sexy enn perverse prester som peser?

JEG LESTE DAGBOKEN I HENNES BLIKK HVER BIDIGE KVELD OG JEG FORSTOD AT HUN:

Dokumenterer livet via avledningsmanøvrer og prosalyriske kvekk til vinden, muligens av vinen.
Samt at hun vil at verden skal forbli hjerteforma og nær.

JEG VIL IKKE DRA HJEM ENNÅ

Min første sang, min første singel, mitt første frimerke, mitt første kall, når du lever opp til ditt eget navn, mitt første mord, min største drøm, mitt siste liv og mitt siste sekund. Så mange valg fører ikke frem når du har ditt eget hjem. Og jeg er ikke klar for å dra hjem (hvor enn det måtte være). Jeg må være på flukt for å finne ut av meg selv. Gjør meg hjemløs, gjør meg gal – bare ikke mer sløvende behag!

ORD TIL ADVARSELEN FRA SKREKKEN

Jeg strekker ordene ut, gir dem energi og ynde, gjør dem udødelige, universelle. Men så vil jeg trekke tilbake alle ordene jeg har gitt, ta fra dem meningen og gjøre dem verdiløse. Ordene ble ikke ekte for det var falske følelser de var basert. Likevel lot jeg dem bli værende, til lærdom for andre som måtte bli med sekundviseren ut på eventyr. Og den går som kjent baklengs når du ser en annen vei.

EN ELDGAMMEL FILOSOFI MED ET SOUNDTRACK AV RAPHAEL SAADIQ

Alt er grensesprengende om du legger godviljen til. Når jeg går på tur gjennom deg blir jeg forundret av det meste. Så mange illuminerende pyntegjenstander som fungerer som genial belysning for romantiske spaserturer hånd i hånd. Men hvorfor har du innreda livet ditt så tilsynelatende tilfeldig? Du legger ikke skjul på årevis med prøving og feiling og alt blodslitet i mellom. Det fineste er forresten ikke det mest innlysende, og det liker jeg, du har en tanke bak alle veivalg, i hvertfall i etterkant, men det hender at jeg går meg vill i deg og du må få meg på rett spor med råd, hint og vink: Små gåter i hverdagen som minner om mange tusener år gammel filosofi fra et meget avsidesliggende solsystem utenfor min fatteevne. Alt hører likevel grensesprengende godt sammen, særlig når jeg går på oppdagelsesferd rundt inne i deg. Gleder meg til du dypdykker mer i meg, og setter ord på galskapen som vi omtaler som kjærlighet. Men det er nok best du tar med deg både pepperspray og pistol. Jeg er tross alt et hospits for hjemløse demoner med tilpasningsvansker.

JEG ER ET HOSPITS FOR HJEMLØSE OG DEMENTE DEMONER

Jeg er et hospits for hjelpeløse demoner med tilpasningsvansker. Det eksisterer ingen dører og taket er intet annet enn en regnskyll. Naboene er mine ubestemmelige anelser, ikke akkurat engler de heller. Når jeg snubler og momentant sovner overstups på stuebordet, kjenner ikke drømmene mine meg igjen.

Så hvorfor later alltid følelsene mine som de er kameleoner? De er jo vitterlig en skokk med smattende ekorn som klatrer fra tre til tre og håper at de ikke skal ramle ned og bli trampet ihjel av uanfektede og døsige drøv-tyggende dyr. Jeg trenger et kart over rømningsveiene og ikke et neonskilt som blinker som besatt. Jeg trenger mystiske myter og sagn om en hemmelighetsfull og bortgjemt skatt. Nå hjemsøkes jeg av henførte tilstander av forvirring og akutte, klissete former for rådvillhet. Jeg vil være så mange, men blir knapt én person når jeg teller opp.

Og jeg legger all skyld på at det er fordi jeg fungerer som et hospits for lyssky sjeler uten fast form. Et kokende hav av ynglende svarthåer som jeg er horemamma for.

ALT KAN BLI BEDRE

Alt kan bli bedre, bortsett fra du; fordi du er bare perfekt. Men alt går i bølger, selv du, i det ene øyeblikket er du billedskjønn og heseblesende vakker, og i det neste er du motbydelig vakker, likefullt perfekt, med alle dine underlige skjevheter og bisarre meninger om meningsløse ting og tang. Jeg vil ikke forandre noe på deg. xxx

EN SETNING SOM KAN VIRKE NOE PROVOSERENDE PÅ ENKELTE

Sorry, mister, men du fortjente aldri henna og nå e damå di blitt damå mi, din dust:)

UHELBREDELIG LØPETID

Taxikøvold er på alles lepper, men jeg får verken bitre blåveiser, knust kjeve eller brukket nese, kun klemmer og kyss fra alle kanter, såre og sprukne lepper og bankende hjerter overalt, deilige tisper og en uhelbredelig chihuahua i løpetid. Disse helbredende omfavnelsene fører oss inn i byens busker og opp i svette og dampende hete senger. Seksten flyktige uker hver vår, manisk sex-avhengig og sår. Jaktende på nymfomane mødre og russ. Hvert sekund teller, hvert sekund oser av søt sex. Uhelbredelig løpetid i drosjekøen, et nattlig 17. mai-tog hver helg med lettkledde tøs som vil ha tiss. Tøff, tøff, sier fittetjuven, tchu, tchu! Men alt er ikke bare en dans på roser, disse damene har nemlig ektemenn eller fedre med bicepser større enn en flodhest sine jur, og jeg ender alltid opp mørkbanket på morgenkvisten, men ellers salig og glad. Løpetiden er den beste tiden av hele året og jeg legger alltid hele ferien til hjemlige trakter i mars/april og konsentrerer meg utelukkende om å drikke, pule, få bank og le. Resten av året er jeg svært lei av formeringsøvelser og lever heller gjennom mitt virke som livstrett regnskapsfører og enslig eier av en stusselig chihuahua.

BEGRENSNINGER

Smører det utover, hissigheten, innfallene, sarkasmen, monologene, det makabre, alle interessene, seriøsiteten som forvirrende nok står side om side med det latterlig lettsindige, det som er over kanten, de spissede synspunktene, det banale, alt det vulgære, indre frustrasjoner, det fantasifulle, den brutale banninga, repetisjonene, det mindre gjennomtenkte, de manglende begrensningene og varemerket med å overdrive alt til det hysteriske.

ALKYMISTER

Røde glass på soveromsvinduet og tapet fra søttitallet, en særegen og snodig stemning av fred, fryd og for-dragelse. Her har jeg, som min far, elsket hundrevis av timer på vegg-til-vegg teppet med våre utkårede yndlingstøs. Flammene har vært som vinkende vinger ut av veggene og taket har vært verdens sterkeste magnetfelt når vi var som vesener bestående av magnetisert gull, i tankene og den felles sjelen som vi delte og foredlet som en vidunderlig vin som må ha vært ment for guder og gudinner, hvilket vi neppe var, langt fra engler også – mer som naive, velmenende djevler uten impulskontroll, overblikk eller reell innsikt i noe som helst. Vi var hinsides samfunnet, livskunstnere i alt vi foretok oss, bohemer blottet for fordommer eller retning i livet. Meningen bak alt var så overveldende og fornemmelsen av magi lå som usynlige celler av luft sirklende rundt oss som glorier, noe som resulterte i prinsipiell ansvarsfraskrivelse for alt, fullstendig oppslukt av øyeblikket og primitive bevegelser mellom brennhete skjød som konstant søkte øyeblikkelig tilfredsstillelse.

Hver gang jeg vender tilbake dit i erindringenes erotiske timeline, så ser jeg for meg et snes med kristne tenårings-babes fra gospelmiljøet på Sør-Karmøy som dirrende i overveldende kåthet knar puppene på hverandre mens undertegnede henger fullstendig fast til taket, urørlig bundet sammen med ducktape. Det skal ikke mer til for å få et minne for livet.

Glede, apati, menstruasjon og inspirasjon!

----> På Saumfarende Safari Gjennom Samvittighetens Slagmark. Bloggnotater.

EI HJERTEFORMA ESKE I EN HJERTELØS VERDEN

I påskeferien tok jeg alle ordene hennes og gravde dem ned i Byparken under fullmånen. Egentlig hadde jeg tenkte å gjøre det på gravlunden like ved, men så mintes jeg flyktig at vi hadde elsket med hverandre i paviljongen for en sommer siden. Det måtte bli i parken alle diktene og breva hennes skulle bli til jord. Uten ei mine messet jeg ei barneregle og fordømte samtidig at hun i det hele tatt var født. Da så jeg et sletent ludder på en grønn benk som satte seg et skudd. Og jeg faller bestandig for de fortapte. Så jeg la meg øyeblikkelig ned på kne foran henne og satte tennene mine i det saftige eplet mellom hennes ben, slik Jesus også ville ha gjort.

LIKE VIDUNDERLIG HVER GANG

Full konsentrasjon, lirker den på plass, et lite dytt og vips så er vi i gang.

Jeg går på stylter gjennom natten i en forseglet og lukket by.

Øynene mine er to små sandkorn i en dansende dott med bomull.

Gatene beveger seg som bølger under meg, så jeg må gå sikksakk for å holde balansen.

Og det er like vidunderlig hver gang jeg lander på vinduskanten din og lyset kommer på <3.

EN PERMANENT OPPSIGELSE

Overhodet ingenting å se frem til eller å hige etter. Jeg lukket øynene for verden og forsvant bak mine egne øyne, stirret dypere og dypere, lenger og lenger innover der. Beveget meg mot mørket. Kjente at det forgiftet meg, men på en behagelig måte. Jeg ville ikke tilbake. Det var langt her inne jeg hørte til. Ingen spørsmål, ingen svar – det var deilig å endelig være mer enn bare smårar. Katatonisk og lykkelig. Stupor. Fanget i det fri. Svevende i meg selv.

SNAPSHOT FRA HASSELGATA I HAUGESUND

Skrulla i nabokjelleren kommer stadig på besøk, og er ytterdøra åpen går hun rett inn og setter seg på sengekanten min, hun tror visst at jeg er sønnen eller broren hennes, eller noe i den duren, men i dag ble hun litt vel kjærlig og klemmete. Jeg later som ingenting slik jeg alltid gjør når det kommer til subtile former for nærhet fra kvinnfolk (og tar aldri et hint før de ber meg stikke den inn). På sedvanlig vis begynte jeg å spøke om vind og vær og irriterende naboer til besvær. Vi gikk inn i stua og drakk tre-liters kartongen med vin som hun pleier bringe med, på sine forunderlig freidige nabobesøk, og hun sovnet som vanlig midt i en setning om da hun hadde sitt virke som reiseleder i Italia i sine yngre år. Jeg løftet henne forsiktig opp og bar henna ned trappa og over i kjelleretasjen i nabohuset. La henne på divanen og kysset pannen hennes god natt. Det er noe meget u-haugesundsk over dette kvinnemennesket, men samtidig noe av det aller fineste med hele Haugesund.

HVORFOR HAR ALLE DAMER SÅ FORFERDELIG DÅRLIG SMAK?

Du breser deg og er verdensvant som alltid. Vært med på det meste. Latt medlemmer av Bandidos sniffe kola fra venusberget ditt. Du sier du er 23, men det ser ut som du er nærmere 43. I blinde famler du rundt i verden med vidåpne øyne. Du har et nytt sett med løgner for hvert nytt fjes du møter. Jeg lot deg sove i min favn fordi du ikke lenger har et sted å bo, du er ei blakk hore uten familie eller en eneste venn. Jeg lot deg rundstjele meg og bli gravid med meg, fordi jeg mente at du fortjente et nytt og bedre liv. Men du ville heller ha deg med den stygge skjeggapen i H.A. som er utstyrt med et ualminnelig beskjedent kjønnsorgan, men som kanskje ellers er litt tøffere meg. Hvis han møter meg en dag jeg er i ulage, så skal jeg lage finka av fjeset hans og pinnekjøtt av beina hans. Så kan han råne rundt i en rullestol og prøve å se like kul ut da.

PILOT, PILOT

Under en morgentur ved vannet møtte jeg Tomine joggende langs turstien. Jeg trodde først hun hadde glemt meg, men hun smilte og sa hei. Jeg som trodde hun hadde glemt ut alt om meg – og oppdagelsesferden vi hadde sammen i skoglysningen forrige vår, Tomine og meg. En episode uten oppfølger inntil nå. Men Tomine sa at endelig traff jeg deg igjen. Jeg har speidet etter deg som en pilot ser etter ei landingsstripe når flyet styrter.

DU ER SÅ TIL DE GRADER I LIVE ENN SÅ LENGE

Du ser ut som en vinterstorm, knust og flerret i fillebiter.

Den eneste forskjellen er at naturkreftene har herjet innenfra og ut.

Hele sjelen din er endevendt, vridd og forvrengt. Men jeg liker deg best, når det er tegn på at du er i live, for før så du bare død ut – som en evig hvilende vulkan eller en døsig ond tumor.

Du er en vinterstorm, knust og flerret i fillebiter, mor.

PÅ CEREBRAL OPPDAGELSESFERD

Det er nesten ikke til å tro. Jeg fant jordkloden inne i hodet hennes, den perfekte utgaven, det er der jeg vil være, inne i hennes verden, på jordkloden i hennes gode hode - hvor det verken er plass til massemordere eller forkastelige politiske partier. Og jordkloden hennes er akkurat passe stor for oss to.

ROCK AND ROLL

Noen netter når jeg er i superslag, så stuper jeg kråke med skyggen min nedover bakkene på gravlunden eller jeg tar fram tam-tam-tromma mi og spiller en psykedelisk solo nedenfor vinduet til henne jeg har kjær. (Vet du hvem det er?) Noen netter løper jeg naken gjennom byens parker og uler ekstatisk mot fullmånen (som regel uten å få svar). Det hender jeg svømmer med svanene og leker gjemsel med sauene. Later som jeg er en stupfull struts som raner bensinstasjonen med en fjernkontroll. Noen netter når jeg er i superslag, så har jeg ingen kontroll. Det er rock 'n' roll.

KVINNEN TIL EN ANNEN MANN

Barføtt og bedårende med blafrende blondt hår....

Hun er kjærlighetens veps for meg og når hennes brodd er sådd

i min nakne åker, er jeg bergtatt og forlatt. Forhatt.

Så jeg snubler videre ut i en blass verden, famlende, og alt er forkjært.

ALLE DE ENDELØSE DAGENE OG NETTENE ER OVER NÅ

Aldri mer løpe naken gjennom naboens hage. Aldri mer klatre inn takluka til henne og filosofere over forplantning og søtsaker sittende i lotus blant et lass av vinylplater med shoegazer-musikk. Aldri mer sitte naken på taket med henne og blåse røykringer rundt Månen, eller å vente på at skjeiene skal bøyes og at Djevelen skal dukke opp mellom de usynlige notene i lufta som vi puster inn og ut og inn og ut igjen. Aldri mer vil vi dele noenting noensinne igjen. Ever! Vi er gått tom for framtid. Alle kjærtegnene har gått ut på dato og minnene skal nå settes i fengsel på livstid. Farvel, Trulte-bolla mi <3

SIN EGEN NIHILISTISKE NISJE I ET SYKT SAMFUNN

Kompisen min, Fredrik, er dagdriver i det supermaterialistiske samfunnet, en både briljant og lovende, middelmådig mann som ikke er nådig med å ta til seg det aller meste. Han sier han er på sitt mest lykkelige når alt han tar i blir gratis - og det skjer på daglig basis året rundt. En kveld så jeg at han klatret inn vinduet på ordførerens kontor i Rådhuset. Akk, for en ekspert til å forkludre usannsynlig alminnelige ting på en ekstraordinær måte som aldri vil bli oppdaget. Respekt.

EKLIPSEN OSS I MELLOM

Absolutt ingenting er helt perfekt, bortsett fra villdyr-sex i Vangen, selv om regnet pisker og trærne rister og uler som om de truer med å falle ned og miste ereksjonen til jorden og mosen bare av ren misunnelse. Men det er bare denne våren og nå vi kan være sammen sånn, til høsten er våre liv adskilt for all tid. Jeg er en simpel skapning som hører til i skumringen og slett ikke tåler dagslys. Du kan aldri ta meg med hjem. Jeg kommer aldri til å bli godtatt av menneskene. Når vår tid er over må du glemme meg og finne deg et slips som kan kjøpe deg nips.

PÅ KANOTUR I SKJOLDASTRAUMEN MIDT OM NATTA MED DEG

Alt er evig i det ene øyeblikket og sporløst borte i neste sekund, det er som alt er en drøm der jeg ber en dirrende bønn som sier gløm, gløm, gløm. Så er alt evig igjen og igjen.

ALLE DAGER ER VAKRE NÅR DEN DEILIGE DAMA MI ER MED MEG

Naiv og gravid. Det var hun ikke, bare gravid og dum. Og snill. Hun slapp absolutt alle inn. Alt måtte deles, til og med sprøyta med heroin delte hun dagen lang med halvdegosen med ett øye og en fot som var mye kortere en den andre. Alt var et eneste rot. De delte dop, sex, og sjukdommer som smittet over på meg. Vorter, sopp, gulsott og infeksjoner av alle slag. Jeg bare ventet på hiv en vakker dag. Og jeg fant meg i alt, helt til en dag da det smalt. Pedro hadde tatt et hjemme-keisersnitt på dama mi og solgt ungen vår til en pedofil komiker på St. Hanshaugen. Der gikk grensa.

DET ER IKKE ALLTID LIKE LETT Å FORSTÅ ALT MED DET ALLER FØRSTE

Det var ikke før etter sju år det slo ned i meg som et lilla lyn formet som ei sprøyte med fornuft at i alle disse morderiske årene var det jeg manglet ikke hennes kjærlighet – men samvittigheten som jeg la igjen i henne. Hun var min samvittighet og nå sitter den paralysert i en rullestol på Ullevål sykehus. På en forløsende merkelig måte ble det helt naturlig å sette meg bak rattet igjen – og kjøre rundt uten nag til verden og alle som befinner seg i den og særlig rundt meg.

DEN SOM SØKER VIL ALLTID FINNE NOE Å STJELE

Bruksanvisningen til livet som jeg hadde lastet ned fra internettet stod på et fremmed språk som ikke er funnet pr dags dato. Så jeg studerte hver ord og setning nøye og oversatte den omsider. Etter et halvt liv var jeg ferdig. Da jeg lastet det opp opp på nettet slo det meg at det kanskje opprinnelig stod på et språk som var utdødd. Eller hørte til en annen planet eller dimensjon. Uansett, så ble jeg rimelig raskt utpekt som en visjonær profet. Det passet meg utmerket siden jeg selv ikke er istand til å produsere noe som helst meningsfylt – og det er jo slike folk som oftest blir berømte, rike, respekterte og dyrket av menigheten. Den som søker vil alltid finne noe å stjele og utgi som sitt eget.

TAKK GUD FOR AT DU FINNES

En bryllupsreise til drømmeland for å lage barn til et suggerende ekko av afrikanske trommer og hemningsløse jungellyder fra alle kanter, det er der jeg drar hver eneste natt med deg, beibi. Gjett om jeg gleder meg til effekten av p-ringen din avtar og vi kan skape noe som sammen med meg & deg blir til tryllet om til lille Edda Amanda, vårt eget lille mirakel.

JEG HAR LAGT MERKE TIL DEG OG LATT MEG BLI FASCINERT

Jeg snoker i andre sine liv og kan velge og vrake i dem, la deres liv bli mitt, men mitt liv er det eneste med mening, det vet jeg og det er kun det jeg forandre, forvalte og foredle til det perfekte. Når jeg betrakter de andres liv blir jeg rikere hver gang, for jeg ser alt som de ikke ser, de små detaljene som betyr så mye og alt som er rundt det, umerkelig for dem selv, men en selvfølgelig og soleklar hemmelighet for meg. Det er så besynderlig at hele verden er i dvale. Så kjedelige for seg selv, men spennende for meg. Disse små insektene er møll, men det er jo også en type sommerfugl.

BESATT AV OPPMERKSOMHET FRA DET HINSIDIGE

Alt er perfekt når du er borte-vekk. Kun det beste er best når det er perfekt på sin måte. Når du rømmer inn i drømmene og glømmer å trekke pusten. Da våkner du og det kommer gullflimrende skyer ut av ørene dine. Det er ikke rart halve verden sverger til new-age.

FEIL TID OG FEIL STED

De sier jeg er gammeldags, de sier jeg er sær, de synes det er fint og forlokkende. Jeg blir motvillig med å spille sjakk om vi skal ha sex på første date. Det ender med at hun tror jeg får umåtelig glede av å få Dronningen ført inn i anus med et ubarmhjertig og momentant hugg helt ute av det blå. Dagens damer er for kinky for meg, jeg vil hjem til tiden jeg kommer fra. Det må være flere hundre år tilbake i tid.

BLOGGBLADER FRA EN RELATIVT APATISK TID I EN LOKAL KONGE SITT LIV

Stakk en tur til Vea klokka halv ti for å se på ei kjerre. Ikke noe å se på. Dro til professor Snurr og spilte playstation til det ble mørkt. Petra ringte og sa hun savnet meg. Var en tur innom før jeg stupte i seng. Føler meg lykkelig for første gang siden forrige helg. Skal sjekke ut en fet skjærgårds-jeep i Sveio i morgen. Gleder meg til lønningsdag på fredag. Drar nok på Plaza og har sex med minibaren igjen. Jeg vet alltid hva jeg ønsker meg. Plaza, Plaza, Plaza.

NÅR ALT KOMMER TIL ALT

Dyr eller udyr, stabeis eller en from orm, det er det ingen som får vite for alt er over før det begynte å utvikle seg, som et barn, som et puslespill, som forholdet mellom din mor og din far da de fant tilbake til hverandre etter alle disse årene, som et lattermildt puss fra skjebnens sarkastiske irrganger. Men likefullt et hint om at du, tross alt din popularitet, kommer til å bli et sjansespill av dimensjoner. Så jeg setter deg på vent inntil videre, kanskje jeg kommer på noe bedre å gjøre, spille rugby og glømme alt som har med den ferien i Syden-landet som vi støtt snakker så sprudlende om. Det er best å vente på alt når du stiller spørsmålstegn ved din egen modenhet. For jeg er neppe mer enn fem år i hodet når alt kommer til alt.

HVER DAG ER EN GLEDENS DAG (HVIS DU ER GLAD). HURRA. HURRA. HURRA!

Er det ikke trist om alt i livet dreier seg om en tidsfrist. Er det ikke fristende å gjøre alt mens du kan og bruke de siste dagene til å finpusse deg selv? Joda. Men det er under stress vi utvikler oss. Hvis du ikke tåler påkjenninger havner du neddopet på hvilehjem. Hvor er det om ikke overalt? Dette er et land av udugelige slubberter som alltid står i kø for å ta pause. Hva skjedde med gleden over å bidra til fellesskapet, være dele-glad og solidarisk? Det har vi ikke råd til lenger, fordi vi mener at vi betaler for mye rettferdig skatt av den skyhøye lønninga vår. Er det ikke trist at vi ikke vet hvorfor vi lever? Men det gjør vi vel, vi lever for å velge billig bensin fremfor fred og rettferdighet. Sånn er det blitt.

ET LITT SIPPETE OG SØTT DAGBOKNOTAT FRA FØRSTE PÅSKEDAG 2012

Under en mosegrodd stein ligger det ei seljefløyte. Øreflippen din passer perfekt mellom leppene mine, vi kunne ha blitt forsteinet for evig slik, blitt et kunstverk sammen. Bak fossen er det ei hemmelig hule. Bak i nakken din er det et magisk punkt jeg vil kysse og puste på. Høyt oppe i den gamle eika i parken klatrer vi opp og sitter fjes mot fjes og nyter hverandre og tiden vi har. Et hvert kyss med deg er magisk og vedvarende som en drøm i en drøm i en drøm - og likevel vet vi at vi lever, og hvert øyeblikk kan komme til å falle ned. Og bli kvestet og avstumpet for hverandre som invalide ofre i kjærlighetens sjukehjem. Det er nettopp det som gjør alt så flammende virkelig og sentimentalt ekte, samtidig som det er så intenst skjørt at jeg blir helt rørt <3

ALLTID NOE DU ALDRI SKULLE HA GJORT MEN LIKEVEL GJØR OM OG OM IGJEN

Det er alltid noen kjertler som må tømmes og visdoms-trær som må hogges ned, livet går videre selv på tomgang – men av og til kan det være greit med en hopp-og-sprett-ut-av-deg-selv-opplevelse, slik at du er istand til å identifisere deg selv om du en dag går bort fra deg selv og må ut og lete. Det er alltid noe som må gjøres, pikehjerter som må røves, løgner som klekkes ut og bomber som må detoneres i din egen, indre usikkerhet. Spøkelser som må bortforklares og hevntokter som må rettferdiggjøres. Men in the end er det ikke flere 'men' igjen.

VESENSFORSKJELL

Jeg har bodd i en gravstein av betong og jeg har bodd i et bosspann. Så speilende rent og tomt, så overfylt av rester etter noen andre. Ingen flammer, intet bånd, verdens mest ensomme par hånd i hånd. Disse sørgelige gjestene fanget i håpløs tilværelse som var så redde for å være alene at de delte seng i sorg. Ingenting annet til felles enn redsel. Jeg malte veggene røde som alle solnedgangene i mitt drømmene sinn, men det ble ingen forskjell fordi forskjellene var for store. Hun elsket aldri mitt hode, ikke egentlig, for hvordan kunne hun det uten å være på innsiden? Alt hun ville ha var en ring av gull og et barn. Men tanken på enda et fremmed hode fylte meg med frykt. Så jeg flyktet og flyttet inn i et bosspann. Mitt hode.

MEGET GODE RÅD PÅ MEGET DÅRLIGE DAGER

Når du får altoppslukende og identitetutslettende livsangst for å falle utfor sinnets stupbratte klipper med avklipte vinger i en ubestemmelig kropp av bare betong og bly fullstendig blottet for sjelefred i det umiddelbare dødsøyeblikket. Da er det bare én ting som hjelper; nemlig klokkeklar tro på at det vil vokse ut nye vinger som vil bære deg inn i dødsriket. Eventuelt kan du bevege deg bort fra klippene og ikke la deg bli fristet til å nistirre eller glo måpende ned i avgrunnen. Fordi det er ikke der du finner gullkalven; den vil nok heller åpenbare seg som et smattende ekorn høyt oppe i de grønne trekronene.

ØNSKELISTE TIL BURSDAGEN MIN SOM ER PÅ FRANKRIKES NASJONALDAG

Jeg ønsker å bli fransk og trenger derfor en betydelig mengde med midler til en neseoperasjon for å få ei enda større nese slik at jeg lettere kan gli inn i det franske samfunnet. En massiv storopprydning i skallen er ønskelig av samme årsak, for motorveiene i hjernebarken synes å lide av konstant kø og endeløs sneglefart. Denne tilstanden har i Norge en folkelig hedersbetegnelse, nemlig det å være «typisk norsk og tilbakestående». Flere hjerneceller og topp kvalitet kan hjelpe på, i det minste for å avstå fra å drite meg selv ut, både privat og i det offentlige rom. Videre ønsker jeg meg en stor garderobe bestående tre hundre alpeluer og et par skitne dresser med malingflekker som er såpass innrøkte at uinnvidde i nikotinens gleder vil falle dånende om. Ellers ønsker jeg meg en aldri så liten penisreduksjon for å få et enda kortere utstyr, franskmenn skal være gode elskere og det har nok sammenheng med formeringsverktøy som er lite, hendig og håndterbart. Jeg ønsker meg også en mandig skjeggvekst (ala Frank) for å kunne anlegge en vilt frodig, bustete og majestetisk mustasje som jeg daglig skal dyppe hyppig i en utmerket, billig rødvin fra Bordeaux (som koster uforskammet mye i det gamle himkoklandet). Jeg må også ha et tett og ugjennomtrengelig buskas av brösthår som vokser i ett med haka mi (og gjerne oppover ryggen til hodet via øregangene også). Dessuten ønsker jeg meg et nesten avsindig lidenskapelig temperament og at armene mine skal gestikulere heftig, men bestemt når jeg snakker og skriker høyt (på uforståelig fransk). Jeg ønsker også å bli prinsipielt filosofisk anlagt i absolutt alle sammenhenger, kvalmende kverulerende, stilfullt distansert og direkte arrogant, siden jeg er fransk. Det er dette jeg vil gjøre med livet mitt, så på forhånd tusen takk, hilsen din splitter nye sydlandske og franske venn, Jens F.

DEN ENESTE GLEDEN PARKERINGSPLASSEN HAR GITT MEG

Den eneste gleden parkeringsplassen har gitt meg var da jeg drita full fikk et ludder til å suge meg. Vi varte et halvt år som par; et fast, men ustabilt forhold basert på adrenalin og manglende tiltro. Nå har de bygd et svært parkeringshus oppå parkeringsplassen i klassisk betong. Grått og flott. Vinduene har gitter og ikke glass. For noen uker siden så jeg et piggsvin komme tuslende ut derfra. Vi kan alle gå feil. Mange feilparkerer resten av livet sitt uten å være klar over det.

VENNLIGST GODTA MYSTERIET

Da jeg våknet opp og hadde drømt at all kjærlighet bare var på måfå fikk jeg fremfor alt en ustoppelig trang til å motbevise mine egne drømmer, men etter at jeg nå den senere tid har kurtisert samtlige fruentimre jeg har møtt som befinner seg mellom femten og femti-en, så kan jeg trygt skrive under på at måfå er mye mer givende enn jeg tidligere antatt, jeg vil endog få omtale måfå som noe dyptgripende, forunderlig, besnærende og meget glede-spredende, faktisk også både meningsfylt og en smule komplekst, vel, på sin egen primitive måte, altså. Og snart skal jeg blir far.

BLIR ET BLAD

Jeg gir etter

for pusten din -

og blir til et forvirret bjørkeblad

Jeg gir etter

for følelsene mellom oss -

og blir til et varmt bad eller et basseng for deg

Jeg blir blind og lar alt gå, bærer deg gjennom byen i bar overkropp, kun iført møkkete mokasiner.

Jeg tar alt for gitt og blir til en tegnestift på gulvet under dine tær.

Jeg begynner å lide av fedme, glemmer å vaske kroppen min, fiser deg i fjeset under frokosten.

Jeg blir bad, himler med øynene når du åpner munnen din, ler av deg når du gråter og banker deg når du er glad.

Det er nok best at jeg aldri gir etter og heller lever de siste timene jeg har igjen ytterst alene i golde og ugjestmilde omgivelser – og kun gir av meg selv til de mørke myggsvermene som svever over myra langt der ute på den ensomme vidda.

Og når jeg dør og brytes ned fordamper vannet i kroppen min opp i himmelen og faller nedover deg når du går på ski i påsken, kanskje smelter jeg som et snøflak på tunga di. Det er det beste jeg kan bli, en liten bit av noe kaldt som bare blir forfriskende i en liten så liten dose.

PÅ SAFARI GJENNOM SAMVITTIGHETENS SLAGMARK

På safari i samvittighetens slagmark, et sted går grensen, ser du streken i horisonten, som en flekk i solen, vaklende er stylteløperne som løper maraton med moralen, på safari i meg selv med anelsene som reiseleder, og livet som reisebyrå, men hvem kan jeg klage til om ikke meg selv, all bagasjen ble sendt feil, det føles som jeg går rundt i ruinene av livet til en annen. Slipp meg av, jeg vil hjem til meg selv. Den jeg vil være, der jeg vil være, usårlig og sterk, sta og overlegen, villig til å vinne og ikke bare vente eller se alt fra et fugleperspektiv. Sjelen, lever også den under samvittighetens trange kår?

VINDMØLLENE ER MORDERE!!!

Før eller siden vil du miste tilværelsens friksjon, oppgitt, frustrert og maktesløs mot overgrep, for før eller siden vil du gi opp bakkekontakten og fanges opp av livets stive kuling og vingeklippes som ørna i vindkraftverkets rotorblader.

Under hundre meter høye kors ligger du blodig og oppdelt i fillebiter som nok et offer for noe som er velmenende, men allikevel ender opp som hensynsløs ondskap og tortur. Monumenter over lidelse og død.

Tilværelsens ventende vindmøller; de spretter opp fra intet som gigantiske, dødelige hvite fluesopper, overalt i vår sårbare, urørte natur – lik giljotiner. Vi er tilbake i Middelalderen nå på To-tusentallet. Hvordan kunne daglige drap bli stuereint?

Støtt kampen mot urett og overgrep som begås mot våre venner med vinger som bor ute i naturen. Hvordan ville du ha likt å fått drapsmaskiner plassert rett gjennom hjemmet ditt?

De drepende og støyende vindmøllene med tilhørende inngrep og anleggsveier som skjærer seg inn i landskapet; de hører hjemme der industrien er – ikke hvor vi går på tur for å oppleve natur.

NÅR SHAPESHIFTING BÅDE ER LØSNINGEN, PROBLEMET, SPØRSMÅLET OG SVARET

Når alle verdens ville ulver blir dine personlige venner som du hver og en øser all din kjærlige omtanke, lider du sannsynligvis av dyr-menneske schizofren forstyrrelse, men det er litt søtt også og jeg elsker slike jenter selv om de ikke har nok kjærlighet til å inkludere også meg, fordi de egentlig hater seg selv og menneskene blant oss. Det gjør jeg også, men bare når jeg ikke har noe annet å tenke på. http://www.facebook.com/pages/Shapeshifters-of-the-World-Unite/123252681131357

DET ER ALLTID TIL TIL ROMANTIKK!

Leppenes lengsel er en klisjé jeg kan leve med

Dine smekre lår er det bare jeg som får -

Over & under meg, ved siden av meg, foran & bak meg. Sengehygge har aldri før vært så hyggelig.

Vøringsfossen i din vulva, Rondane er dine bryst.

Din deilige kropp er min største lyst, ditt daskende hår er den svale sommerbrisen og i øynene dine ser jeg nordlyset danse hånd i hånd med meg.

Leppenes lengsel er en klisjé jeg kan leve evig med og det er alltid tid til masse romantikk.

Jeg beveger hendene mine sakte inn i solnedgangen din og merker at dine stekende hete svaberg dirrer forsiktig av forventning og fryd. Du er Nordsjøen min; vill, vakker og mild. Jeg er Sandvesanden som du lar bølgene dine piske ertende og deilig i kjærlighet. Naturkreftene er inne i oss, vi er endelig omsluttet i ett med oss selv og hverandre. Det er alltid tid til romantikkens sitrende knivstikk. Og leppenes lengsel er en klisjé jeg kan leve med. Jeg vil være en åpen boks med iskrem i sommersola for deg. Slikk meg, elsk meg, spis meg. La meg være den søte smaken i din munn og den pirrende følelsen nedover ryggen din. Og om hodet ditt er en musikal skulle jeg så inderlig ønske at jeg var temasangen som du aldri ble lei, men spilte om og om igjen. Men først og fremst håper jeg at du vil møte meg igjen når jeg prøveløslates til sommeren. Kjærlig hilsen Jensemann Fuglesang – med fangenummer 883-A 536162/2012.

MELLOM MEG OG ALT DET ANDRE

Fyllmassens harmoni, knirker av lykksalighet, jeg lever ikke lenger

på et ludobrett – men inne i en terning der jeg klorer veggene

med en edderkopp sine punktøyne og blør mine usynlige tårer mot

skjebnens barm. Venter på kniven, venter på krigen. Dette er

lykken imens, et sted hvor jeg dveler over tiden og all den uendelige

avstand (mellom alt og meg).

ALL GLEDEN MELLOM OSS ER ET RESULTAT AV ALT SOM ER GALT MELLOM OSS

Vi kunne vært ingenting, men isteden ble vi et slags makeløst to-hodet kose-monster på tre meter som ruller nedover åssidene som ville dyr fra en annen tid og en annen planet i et annet univers.

Non-sense, Jens, sa du, vi kan vel ordne alt i kveld, så slipper vi å tenke på det i morgen. Ei elskerinne som ser ut som hun har aids. Et one-night stand med en sopekost. Skurkete sex-leker.

Dysfunksjonelle kjærlighetsforhold er de med mest futt i! Det føles fint å være tilbake(stående).

EN FORFERDELIG ENSOM ERKJENNELSE SOM OGSÅ VIRKER UMÅTELIG TRØSTENDE

Alene er bare et annet ord for evigvarende kjærlighet til meg

(-selv som et strålende flott menneske som fortjener ethvert ømt kjærtegn under dyna med lyset slukket av på kvelden når måneskinnet såvidt slipper inn gjennom Ole Brumm-gardina og det er mars, vår og hele verden venter spent på meg og mine gode tanker, hjelpsomme handlinger og ustoppelige entusiasme).

PRØVELSER OG ØVELSER OVERALT

Kugutten på togstasjonen tigger

etter vennligheten han regnet som en selvfølgelighet

Tålmodighet skal ikke tære på livet men være en styrke

Frustrasjon er ikke en byrde men en kilde til forandring

Alle nederlagene tøffer forbi når du går den andre veien

Intens smerte er ikke annet forkledd lykke iform av atter en test i livets prøvelser

Uten motgang blir vi blinde statuer - så smil hver gang du går på en smell

eller livet dolker deg i ryggen, for selve Eksistensen har det for vane å erte sine skapninger

Eller, om du vil, blåse liv i dem igjen når de stagnerer og tar friheten for gitt.

ALLE MINE FORVENTNINGER OG FASCINASJONER

Alle mine forventninger og fascinasjoner. Hennes navn var Håp og Harmoni. Hippienavn oversatt til norsk. Stjernestøv og Månestråle. Snøflak og frøken Fryd. Yndig og bortskjemt. Alternativ, egen og sta. Full av ville ideer og ambisjoner som hun bare fullførte halvveis. Sannsynligvis fordi ni måneder i maven til mor tilsammen utgjorde ti kg hasj og en hel flaske med lsd. Slikt fører sjelden til vedvarende fokus og konsentrasjon. Men jeg må ha ei hippie-jente nå. Frp-jenter er så 2011 selv om de fremdeles er avskyelig tiltrekkende kitch, nesten som nazi-babes. Alle mine forventninger ligger i troen på at jeg finner fred med ei psycho-chick. Ytterliggående venstre- eller høyrevridd er ingen vesensforskjell – det er de fanatiske fruentimrene som påkaller størst fascinasjon, som nonner med ad/hd og militærjenter med gerilja i blodet. Hurra for vulgære fantasier som aldri blir satt ut i livet. Fordi vanlige og såkalt normale damer er nok i aller høyeste grad galne nok for meg:)

JEG VIL VÆRE FRI

Vårsola varmet litt etter at du hadde spurtet fra purken gjennom elleve kvartaler - og stoppet litt opp på kaikanten. Etter det husker du ingenting. Ingenting. Ingenting. Men det var nok kaldt. Kaldt.

Fordi frihet er som et lite stikk med varme og resten arter seg som en evigvarende kalddusj. Til slutt innser du at det ikke er så spennende å være på rømmen, dagene blir et grått ork når du ikke finner gleden og kicket med å rane eldre damer. Og hvis hjernen din er en råtten, markspist tømmerstokk som flyter ned livets rennestein mot et hav av kloakk, så kommer du aldri til å begå det store brekket alle vennene dine snakker om. Du gikk fra å si digg, digg, digg til alt - til å bare si dritt, dritt, dritt. Heldigvis begynte du å jobbe for meg og kom deg opp og fram i livet. Og det kan du takke det hellige vannet for, billig å importere, lett å omsette til skyhøy avkastning og dessuten veldig vanskelig å bli fakket for da det er naturlig forekommende i kroppen. Noen mennesker, som meg, er født for å hjelpe de som er både rådville, håpløse og hjelpeløse.

DET ER NÅR VI IKKE VET NOE SOM HELST AT DET MESTE KAN SKJE

Vi har ingen anelse om at det er en historisk aften, vi vet ikke hva vi er vitne til elle hva som er på ferde. Den vidunderlige uvissheten mellom oss. Denne natten vil gå på repeat for resten av livet. Det som skjer mellom oss. Tilfeldigheter, pur magi og perfekt timing. Et kyss som detonasjon for å kick-starte livet.

Var det vinen som synkroniserte oss slik eller var det skjebnen? Var det vinden som lugget taket og gjorde at du trakk deg nærmere meg? Var det våren, var det påskeferien, var det fullmånen, var det parfymen din eller aftershaven min?

Dette ville nok ikke ha skjedd og vi hadde nok begge gått på byen med de andre om det ikke var for at du måtte bli hjemme og passe den ny-opererte hunden din. Tenk at en kastrering kan være så fantastisk lykkebringende for kjærligheten.

SVANETERAPI

Alt er relevant på samme måte som alt er uvirkelig. Hvis du bruker hvert ledige øyeblikk til å la deg begeistre over alt, så vil du omsider savne følelsen du får når sorgen slipper taket og varmen brer seg utover kroppen din som varmt vann i en kald dusj. Derfor holder du all undring og barnlig glede for deg selv. Om du skulle se en svanefamilie krysse gågata en dampende het og herlig dag i april, sier du høyt så alle kan høre det at: «de svanene der imponerer ingen, det er fint lite og ingenting som er elegant med den vaggende gåsegangen der!» og snur hodet ditt verdensvant vekk. Men innerst inne synes du nok slett ikke at svaner er oppskrytt. Sannsynligvis lider du av paranoid-schizofren svanemisunnelse i sosiale sammenhenger. Det eneste som kan hjelpe deg å komme ut av denne kneiken er å tilbringe utallige timer døgnet rundt uka lang med hissige svaner kun iført svanedrakt fra topp til tå. Litt etter litt vil svanekompleksene dine avta og til slutt vil du regne deg selv som en virkelig svane; varm, vaggende og vidunderlig. Og da vil alt annet være irrelevant.

DRAMA MED HAPPY ENDING

Kunsten å bryte helt sammen og rakne fullstendig, med stil; skrikende som om fødselsdagsfesten var begravelsen til absolutt alle du kjenner. Når du har nådd et følelsesmessigst klimaks i sammenbruddet kan det være vanskelig å stenge kranen og hente deg selv inn. Siklende, hvesende, hysterisk og desperat. Eskalerende selvmedlidenhet av umenneskelige dimensjoner. En rødglødende demon tok bolig i henne da hun hentet kjøttøksen fra kjøkkenet og ville kastrere kjæresten sin på grunn av et noe uheldig blikk han sendte søsteren hennes. Hun var bombesikker på at han begjærte henne og det var enda verre enn om de bare hadde pult. Heldigvis roet hun seg da jeg gikk bort og holdt rundt henne. Hendene mine strøk henne trøstende forsiktig, men bestemt nedover ryggen og hun slapp øksa fra seg og omfavnet meg med hikstende gråt i en kraftfull klem med spente muskler som en skrubbsulten og psykotisk kvelerslange. Ganske ironisk at det endte med at hun etterpå forlangte et ekstatisk vilt og forløsende samleie med meg, for hun måtte jo hevne seg, det må jeg si, men dirrende forskrudde og dramatiske damer med initiativ og paranoid-schizofren psykose - er som en sukkerpose for meg.

--> Dette var bloggnotater som vil være til forundring og fornöyelse i en fjern fremtid som fremdeles er mulig.