εїз εїз εїз KOSMOS DITT OG KOSMOS DATT - JEG ER MER OPPTATT AV KONKRETE MIRAKLER: NÅR DU BLIR GJENSTAND FOR DEG SELV εїз εїз εїз

 MIL ETTER MIL ER DEN ENESTE BOT MOT JENS O' BRIL

Han gjemte seg bak et lass av vinyl, spisset sine vinger, kvitret for seg selv.
Speilet bak hans øyne hadde et fint lag med dugg når han pustet.
Men da han traff seg selv i henne falt vingespissene av. Står du her ute og observerer deg selv du også, sa hun, mens fregnene hennes fikk fangarmer og dro ham inn i et fantasifullt kyss.

Det er i slike øyeblikk du får lyst til å bli med sekundviseren ut på eventyr.

HODELENGS I OPPOVERBAKKE

Pynte på virkeligheten. Det kulturelle vanviddet. Skapelsen av sekreter i media. Et liv i en karusell. Hodelengs bakover i oppoverbakke, med hodet festet til en påle. Det er mye dramatikk i apati.

Det å ville skjønne alt og ta til takke med ingenting.

THE STEMMER

Verden er her inne – hele verden er her inne

hvor vi er, det er alt jeg trenger å vite

når jeg lukker øynene og puster den samme lufta som deg:

At vi er alt vi trenger. Den andpustne erkjennelsen av at det stemmer.

TRENGTE ET SVAR

Hun trengte et svar fordi

forestillingene hadde fått nok

og publikum var ikke helt tilstede

Hun ville at det skulle være hypnotisk

men geleen i øyeeplene forble dunkel og blass.

Alt måtte pakkes inn og gis bort uten avsender eller papir.

(Hun trengte et svar – de sa hun var smårar).

MENNESKENE PÅ TAKET

Sendte en sms til naboen i går natt: Om han kunne se ut om det var masse mennesker som klatret rundt på taket mitt. Han svarte nei, men lurte på om det var meningen at det skulle være det. Jeg svarte også nei.

Det skal ikke mer til for å få ei god natt med søvn.

GLEDE, GLEDE, GLEDE, KOMMER INNENiFRA

Jeg vet at hjertet mitt vil skjære seg ut av huden og løpe sikksakk rundt på enga med aorta svingende som en løpsk hageslange i vilden sky (hvis jeg bare lukker øynene). Dette er en av de ekstatiske gleder ved å være mutters alene og elske sin egen isolasjon. Glede, glede, glede – kommer innenifra, alene.

EGOKANNIBALISME

Når du s p i s e r deg selv opp                                    levende

bit for bit                                 hver dag                                      uvitende

spist opp levende               kun et skall igjen                                           Kun et skall.

JEG FIKK DET GIGANTISKE OG GROTESKE BEINET RETT INNPÅ ØYET

Ro er fint - når man har båt - finnes det alltid årer - i armene på dem som har det fint. Og ingenting er fremdeles mer enn alt, sier jeg; mens jeg oppdager at det er ei øyevippe jeg fikk i blikket og ikke et gigantisk tordivelbein allikevel. Og den metaforiske båten som ligger på land har fremdeles ingen andre bein enn meg. «Men kastet ikke jeg deg ut fra et vindu?». Det er vinden bak historien.

NOEN ANDRE SINE HJERTESLAG HJEMSØKER MEG

Lykkedrømmen min er om ei jente som i virkeligheten er helt ukjent for meg - men som sover med meg hver natt. I det skjøre innsovningsøyeblikket kommer hun klart og tydelig frem helt inntil meg. Jeg faller fjærmykt i søvn til hennes pust. Sikkert bare et fjes jeg husker fra en film eller en fest. En gang tegnet jeg henne og viste det til en kompis. Han sa det var prikk likt ei ung dame som døde i ei bilulykke for fem år siden. Har jeg fortrengt noe?

FRA TOPPEN AV TREVERKET SATT DEN OG LURTE NED PÅ MEG

Jeg er en elefant i menneskedrakt og matboksen har fått luffer og verden er et Atlantis. Matboksen vet hva jeg vil og hvor jeg er. På den grønne benken i parken svømmer jeg rundt meg selv og venter til den kommer – med en murer, noen erter, et par egg, litt kjøtt og masse flesk. Matboksen burde trimme mer,- fordi det er aldri for seint å sette grenser og få en sterk hånd.

ALLE MENN TRENGER EI HALLO-DAME I LIVET SITT

Spesielt helter har det opp og ned. Supersvingende. Det er ikke lett å leve med ansvaret til en helt. Forventningspresset er formidabelt. Alle vil reddes. Men hvem skal redde helten? Jo, det er du, det! Men hvorfor trenger ingen damer en hallo-mann i livet sitt, jeg bare spør.

FORFULGT

Jeg føler meg overvåket

Må unnslippe - komme meg vekk

fra den hensynsløse, dårlige samvittigheten.

Sjelens føydalisme. Den gjør meg riv ruskende gal og paranoid.

NOEN DEMONER BLANT ALLE DE METAMORFISKE SKILPADDENE

Din tro er en jetmotor

bak øynene som vil sprenge fremtidens gitter fra

en rennestein av tårer som vil fly.

Men århundrets forbrytelse er enn så lenge ikke blitt begått.

INN I MEG SELV I ETT MED ALT

Det er en dag for drittdikt i hegrene og måkene og kråkenes by, kullsorte og selvironiske linjer om alt som er alt annet enn rosenrødt (som tuppen på tissen når den skvetter på det rosa rådhuset). I går praiet jeg en følelse som bar lovende ord om fornuft, men endte atter en gang i den elektriske stolen. Og det er bare de brune hjertene som vil hjelpe meg nå.

Det var ikke første gangen jeg påkalte den siste gangen. Og det føles som jeg i det indre øye fremdeles kan se skyggen av min egen hale der jeg klatrer i trærne. Et utstrakt og evigvarende mikrosekund.

PÅ BYTUR MED MUSLINGEN MIN

Når du surfer i det forventningsfulle, finner snubletråder bak din pust's fjørbrusende hjertebusk, i bevegelse inn mot en konkurs hjernebank, men allikevel; noen hjerteslag vil du alltid bruke som vinger – lik en barnehage for drømmene. Et punkt der du eksploderer fra innsiden og ut.

FRA CHILIPEPPER TIL PEPPERSPRAY

Jeg er og vil og må være andre stemmer - gjerne annen stemme også, men bare tilsynelatende, er jeg mange. Ei radioaktiv tåke snører seg inn som ei snurpenot rundt fremtiden. Fordi vi vet alle at det kommer til å gå galt, men hva gjør vel det? Mørket før lyset før mørket, belyst. Fra det helsebringende til det drepende, smertelig og skjønt om hverandre - er det en bestanddel av alt i livet. Og jeg må sparke i alle retninger for å være i live i meg selv.

TYPISK TYPISK

Når du blir forelsket, det er vår og det gnistrer fra lufta:

Da er det bare et tidsspørsmål før din utkårede finner seg opp på nytt.

Lakoniske er mulighetene til å forbedre noe som var perfekt. Det blir bare

dødvekt igjen. Dødvekt av alt.

Nå må jeg velge mellom lykke og mening.

JEG VILLE DET JEG OGSÅ

Alle disse tilfeldige, tenkte tilfellene – de gjelder ikke meg. Det var alt hun sa før hun satte på Johnny Cash: Hurt. Klatret opp til topps av kranbilens skyhøye kran. Gikk ut på kanten og satte seg.

Da jeg bar henne ned holdt hun rundt meg med ryggen til kranen, nesten som en apekatt-unge. Men halvveis nede begynte hun å kysse meg – jeg prøvde å snu hodet, men hun holdt det fast. Det var ingenting annet jeg kunne gjøre ettersom den ene hånda holdt henne oppe og den andre holdt fast i kranen. Tidenes beste kyss som er kysset noen gang, noensinne, ever! Jeg ville det jeg også, men det forstod jeg først da vi kom ned.

ANELSE

En ensom anelse / blir et forvarsel som bygger seg opp til et rede av forferdelse.

Når du føler deg ekstremt stor eller utrolig liten /&/ det er en fantastisk følelse av tilhørighet til alt.

Er vi virkelig bare det som foreventes av oss?

INTENST TILSTEDE MED DEG

Vi møtes i skogen der trærne er en del av oss akkurat som mosen og soppen og slettsnoken som jeg tar opp og stryker på hodet. Det er som vi kan høre lyden av ti tusen årstider som hvisker mellom trærne at vi er evig velkomne her og klar for å dele...... (så vær så snill hold kjeft!).

BYDUEMENNESKENE

Selvhøytidelige og skinnhellige lever de under et skittent lokk & kravler rundt i sin egen velbefinnende dritt som moralsk skitne sympatiløse psykopater. Byduemennesker, det grådige pakket som har funnet en hjerneløs nisje i overfloden av hjernevaska instinkt. Egoisme i flokktilstand. Uten å være sentrum for egen virkelighet. Viljeløse individer i andedammens malstrøm som vispes av velmenende pumaer. Det de trenger er en opplysende pil fra min armbrøst.

DRØMMER OM Å RØMME

Alt kan gjenoppleves og føles og fødes på ny

Jeg kan flytte til en ny by

Drømmer om å rømme

Den konvensjonelle firkanten

omslutter meg som tåke fra havet

i tankene finner jeg friheten i en drøm om å rømme

Oppleve alt på ny

Gjenfødes i ditt eksalterte blikk

TUSEN MISLYKKA FORSØK OG LIKE FAST BESTEMT PÅ Å LYKKES

Elleve endevendte og ekstatiske eskimodemoner maner frem endetidens energiske
erupsjon skritt for skritt og steg for steg, engleaktige er
de fiffige evinnelige eskortepikers eskatologiske eskapader, brrrh!
Ellevilt - esoterisk
er eksistensens elveblomst. (Hvem trenger vel Gud når de har Jensemann Fuglesang?)

HVER ENESTE

Når du faller ut av deg selv

og alt faller tilbake fullstendig feil

uten forhåpningen om et indre kjærtegn som

et bunnløst havdyp bak hver eneste bevegelse

dykker du videre.

DET ER IKKE SELVE HAVET SOM ER SELVE TIDEN SÅ MYE SOM SELVE SKJÆRET

Hjertet er et lasteskip med grus og pukk i høy sjø

og dets rasjonelle propell, motor og maskin er piratene

som slåss mot naturkreftenes desperasjon, gyngende vilt

fra side til side, skriker grusen etter å bli ett med havbunnens sand.

Slipp meg fri - fra klisjeene, følelsene, forventningene og fornuften.

Det er denne perseptuelle fornemmelsen jeg får hver gang når jeg sovner inntil deg (og alt kan sammenlignes med noe annet og aldri bli det samme, annet enn i forestillingene).

TO JORDBÆRSHAKER OG EN AVSINDIG DATE MED VINGLE-PETRA

Men det er viktig å ofre noe, kan ikke få alt – selv ikke om det smalt sammensmeltende og egg-forløsende. En evighet med å være oppstemt, ventende og vaklende på kanten av kjærlighetens mollstemte stup, ned i dypet der hvor tomheten er den eneste som ikke er ensom, for det er slik knivseggen er når du møter henne og lar avgrunnens blod blande seg på ny på måfå. Jeg burde valgt samuraisverdet framfor søt sex.

DET HELLIGE PISSPREIKETS VIKTIGE FUNKSJON FOR Å OPPRETTHOLDE ALT ANNET

Hva er svada botemiddel for, om ikke sjelens sunnhet – som porselenets avrevne og sammenrullede avis-ark under innpakningspapiret? Den sentimentale hygienen er baseball i det å åpne seg lykkelig gråtende opp og smelle korteiner-lokket igjen for å la trommehinnene frykte et nært bombenedslag med englevakt skrevet i blindeskrift med strobe-light. For står vinduet for lenge oppe vil du bli hjemsøkt av både vampyrer, ugler, flaggermus og et lite økosystem av insekter som enten er skrubbsultne eller så inderlig ønsker å utføre paringsakten i den lunkne brisen av din respirasjon.

TIL HELVETE MED SAMVITTIGHETENS LENKER & DEN KOLLEKTIVE BEVISSTHET!

Jeg søkte å finne mitt dyriske selv. Det eneste hinderet mellom lykken og meg er at jeg synes synd på det meste og får kjærlighetssorg på vegne av verden. Men med puppene hennes i hendene mine som to yppige små granater kunne jeg fortrenge alt annet. Da vi ble ett var ingen av oss mennesker lenger, og det føltes fullkomment naturlig og perfekt. Kollektiv bevissthet kan dra til helvete for min del, jeg vil være fri. Jordkloden er ikke mitt problem selv om jeg er dens (som en mens). Det eneste svaret jeg trenger ligger lagret i mine dyriske gener (og det er fint lite som skiller meg fra en flokk med frådende hyener).

NOEN ORD TIL UENDELIG GLEDE OG ENTUSIASME

(Fittafittafittafitta fitta fittafitta fitta fittafittafittafittafittafitta)

FORMIDABLE FØLELSER OM NOE JEG GIR HELT FAEN I

Midt inne i ei helvetes fyllekule fikk jeg åpenbaringen: Om at jeg hadde fanget selve tiden som en spinnende ildflue i et usynlig glass. Dette øyeblikket av ekstatisk klarhet har i ettertid bleknet i minnet, men fått sin verdi tusen ganger styrket og på et uforklarlig vis blitt en sannhet mer virkelig og hel enn meg selv. Men for å få denne høyst urasjonelle livsløgnen bekreftet må jeg bli og forbli hinsides full iblant. Sånn cirka hver tredje helg starter jeg ei rotbløyte som skurer grøftekantene som en blanding av en bulldoser og et ytterst insisterende japansk jagerfly fra 2. Verdenskrig. Livet hadde nok vært mye bedre for oss alle uten alle disse brysomme åpenbaringene som tar så mye plass.

TRENGER IKKE SVAR

Samme sted og forskjellige steder

Alt det vesentlige valgte jeg bort før jeg fant tilbake

til stien gjennom parken med deg, snøklokker i øynene og

rim på leppene, et sted der vi er til stede uten tid eller med tid overalt

utenom mellom oss, der har jeg aldri vært med deg eller noen. Det trenger slett ikke skje. Og jeg liker best å drømme om det, for da våkner jeg i flere vilt forskjellige tidsepoker hver gang. Det er en lek med blottet for intellekt, en ubevisst forsvarsmekanisme ved det å være til. Jeg elsker det. Hvert sekund.

BARBARISKE INNFALL NÅR TREÅRINGEN I VILJEN TRAMPER RUNDT I RING

Det gode liv uten de uforløste følelsers lidelse når du vil fortrenge enhver fornemmelse av en potensiell forelskelse til noen andre enn deg selv, skrev jeg virkelig det, men, ja, du vet hva jeg mener når jeg prøver å tenke på noen andre.

IGANGSETTERENS BEKJENNELSER SOM BRENNENDE DRIVKRAFT PÅ VILLE VEIER

Noe helt nytt

som bare varer

så lenge

Folk som klamrer seg til sin blinde tro

og venter forgjeves på verdens undergang

eller er villig til å dø for noe som er meningsløst, jeg

har litt sympati og respekt for dem, for det å være så ute av forstanden kan man ikke unne noen.

(Politikerne, derimot, mestere innen bedrageri, smisk og manipulerende retorikk – kveler ikke de demokratiet som de skal representerer, avsky og hat. Og skolekorpsledere. De er verst).

HVERDAGSLIG VENTETID OG IKKE HELT TILFELDIG UTFALL

Åtte mann stod i kø og ventet på bibliotekets skyvedør klokka ti mens kun tre stod og ventet på ølsalget på samvirkelaget skulle åpne to timer tidligere. En av dem var den samme. Det var meg. Men i drukkenskapsarresten traff jeg en av dem igjen. Gjett hvem?

NÅR DU SLIPPER TANKENE FRI GJELDER DET Å FANGE DEM IGJEN

Marihønemannens bestrebelser etter å vinne frøken Bladlus sitt
bittersøte hjerte
endte etter alt med et måltid
allikevel.

KOSMOS DITT OG KOSMOS DATT - JEG ER MER OPPTATT AV KONKRETE MIRAKLER

Vil vite alt om den endelig død, går alt på repeat, i sirkel, en erigert trekant av erkjennelser og nullstilles det eller er vi fragmenter av en bevisst evighet og et dissende plasma i en selv-opprettholdende variasjon, mutasjon og vekslende konsentrasjon – ja, gjerne, men jeg vil heller tolke hvert ett sekund som en seier, i hvertfall inntil videre, baby. Damer som ikke bare har dybdesyn utover. Men jeg liker ikke at alt bare hopper rundt.

NÅR DU VIL SETTE NOE SAMMEN SAKTE OG SIKKERT

Det var ikke før jeg krøp ut fra brannalarmbryteren at

jeg forstod hvor jeg hadde vært. Overveldet av følelsene.

Det lyste neonfargete rømningsveier rundt i livet mitt.
Alt jeg har gjort har vært stupdykkende og i varierende grad

deilig, varmt, vellystig. Det holder ikke i lengden. Ingen overlever seg selv.

INTENS KUK-HODE HUD OVER HELE KROPPEN I EN BRUTAL TEGNESTIFTVERDEN

Vi er tidløse, hvisket jeg. Godtroende & alt-satsende. Og vi er der vi er når vi er der. Men hun regnet meg som et bindestrek-helvete, det var det hun sa, jeg var klissete og ubehagelig, bortsett fra når vi var blekksprutarmer som lekte knuter i en verden uten speidere eller sjømenn. Hun minnet meg om det evigvarende regnet som føles lik pulserende elektrisk piggtråd på kroppen når det er kaldt, tordner og hele huden er et kuk-hode som vil gjemme seg inni en musling under ei perle; men må sitere improviserte telefonkataloger baklengs på måfå for å få tisse med en igjenstifta penis, penis, penis. Alt hun tenkte på var penis – ikke at mann festet til penis også er like mye penis som ti tusen peniser til sammen; derfor ble hun aldri mer enn et malplassert semikolon og en punch-line uten punch. Det er når tilfeldighetene tar feil og kidnapper feil skjebner – plasserer dem bak utstillingsmonteret og himler med øynene på en verdensvant, men såret måte. Unnskyld, men vi er bare tilfeldigheter. Og spør du meg så er det ikke tvil i mi sjel om at tilfeldighetene også er et slags bindestrek-helvete. Helt fraværende, bortreiste på romantisk weekend den ene helga. Kvelende klam, innpåsliten klemmende og kvalmt knåvende den neste. Hvorfor må alt re-synkroniseres, hva skjedde med doble hjerteslag, telepati og sammenvevde kropp til evig tid? Vi er visst alle sammen bare mekaniske klokker som blir rustne, stjålne og ko-ko.

EN HIMMELSK FILOSOFISK-EPILEPTISK EPILOG AV EN KOMMENDE VÅR

Etter sommeren ryddet hun grillen og hagemøblene inn i uthuset. Vasket gulv og trapper, så til at alle vinduene var riktig godt lukket når høststormene ville sette inn som blodtørstige sjakaler i solnedgangen. Posteren av oss på veggen hadde gått ut på dato, men overlevde ettersom den verken var en tragisk illeluktende jordbæryoghurt eller ei sur helmelk. Hun innbilte seg at det var hennes hang til det dunkle og tankefulle som fyret opp under den litt oppgitte og paffe selvmedlidenheten som hun til tider nærmest kunne ruse seg på. Når du tror du vet alt om deg selv men våger intet, er alt som minner om depresjon en berettigelse for å la være å føle noe som helst annet enn lettelse som går over i apati (over sjansesløsingens fråtseri). Men kan vi være fornøyde med å ikke være fornøyde? Hun festet det ene blafrende hjørnet av posteren med en rød tegnestift og la seg på senga. Filosoferte over alle de friske fargene som fødes for så å forfalle og blekne hen til blasse, nostalgiske og giftfrie brodder av noe som engang var så eventyrlig, fortryllende og fantastisk (som livet er for de som ikke fører kjedsomhet som livsstil). Det siste han hadde sagt til henne var: «at livets største mistak er å tro at du kan skape et liv og to med noen som ikke har tiltro til klisjeenes kraft». Hva mente han egentlig med det? Det er vel ikke noe galt med å være fundamentalistisk opptatt av å unngå klisjer for enhver pris i alle tenkelige sammenhenger for resten av livet, absolutt uansett hva! Hun følte seg god i hjertet når hun tenkte på alle gangene hun hadde latt som hun følte seg henrevet av romantikken, at det vekket hennes begjær og fikk lidenskapen til å eksplodere helt ukontrollert når hun fikk en bukket roser og ei hjerteforma eske med sjokolade med pirrende chili. Men hun hadde bare sagt det for ikke å såre - «lykkelig & glad» var bare et skuespill, for mest av alt ble hun bare irritert, syntes det var direkte flaut, pinlig, teit og temmelig fjortis-aktig. Og dette føltes selvsagt mye verre enn om hun hadde hatt sex med tolv kebab-kokker på rappen i sofaen i stua. Men snart er selv vinteren over, det finnes ingen sti å følge og før vi vet ordet av det er det vår. Da er vi her igjen. Stirrende, slevende, struttende og i full løpetid.