Fra Jens Depp til Jens Bond (Agent 0-Tchu-Tchu)
- Noen romsteringer med fangarmer fra 2010.
Muligens inspirert av lykkens glade dager som bonde i Vindafjord med bekkenbiljard og hoftepingpong i hagen til Audun Reistad om natten.
-----------------------------------------------------------
"Dreams are basically, like, the farts of the mind" (Natalie Portman)
HVA SA DU SA DU
Evig beklemt bak en selvfølgelighet. Oppslukt. Fiolette kolibriøyne. Pochahontas.
Oppbremsning. Musestille og trygg. Uendelig nynning i natten. En sirene. Fargesprakende. Drøy. Kratthokko. En lettflytende juvel.
Jeg føler meg rent så oseansk og pelagisk i dag. Et vipp er nok. Oppsummert:
En splittende blits av en himmeltitter. Et mikrosekund. Det er alt (jeg ville si til deg).
EN ELV AV REGNBUER En jordbæraktig pike på en insektlignende sykkel omgitt av en tareskog av trær. Tusen hjerter ligger under brillenes slimhinner. Det føles som jeg flyr med tusen skamlepper som spretter ut av hodets hudfolder lik traktkantareller og løvetann. Nervetrådene spennes som en aura rundt legemet, en panserstråle og en skuretresker. Kommer du nærmere nå vil du se at jeg rødmer. Tenk at vi engang fant hverandre som et satellittsamband, men endte opp som julenøtter.
DELTA POET TILKOMSTTEKNIKER
En korridor til evigheten, det finnes en bakgård for alt.
En sti. Et smil. Tusen døde mennesker og du; et levende lik i mengden. Du kommer aldri til å gi slipp på meg. Delta poet tilkomsttekniker.
FØRTISJU
Mens jeg gjespet hadde sidene bladd seg selv flere sider fram til side førtisju. Lykkelig ble jeg ett med lyttende trær. Hvor er det jeg er? Først må jeg sanke ved, før jeg kan undre på det. Drivved. Hva er det jeg driver med. Drivgods. Vi er alle haikere.
SÅ SELSKAPELIG KAN DET BLI
Etter en lengre prat med meg selv
klarte jeg med ett
å tyde bokstaver og ord
i det bølgete tapetet.
'Hold kjeft', stod det, og en tynn fistelstemme sa helt tydelig at det var jeg som var panserveggdyret! Det hadde vært meg hele tiden.
SELVBERGING SOM KUNST
En jorddyrker av romantikk drømmer om unge jenter med innlevelse i livet. Selvberging er kunst. Blonde øyne og svart blikk. Men med luft i livet, som himmelsk lykksalighet, kommer jeg til å glemme alle tilværelsens pinkoder. Ingen tv under et skråtak med stearinlys og te. Jeg prøver å være min egen gulrot, men ender opp som ei rosa kanin (og en (klamme) i en klamme). Uten berøringer dør jeg.
0VERVELDENDE 0UTRERT, DØGNVILL 0G VAKKER
Så du vil spare g0de gjerninger til en aller siste regnværsdag? Eller drømmer du bare 0m en besnærende tilværelse s0m mediasky superkjendis? Skulle ønske jeg var mer distré, mindre rørt. Rik, rikere, rikest. Det må være den rådende n0rm i verden ann0 nå. Jeg vil bare illustrere n0e f0r verden. Jeg skal slette meningene mine, starte på nytt 0g klage med glede igjen. En heistilværelse i f0rh0ld til meg selv om min f0rståelse av alle andre, s0m en meis i hånda leter jeg etter et frø, men alt er sådd 0g du har gått ut på dat0, inn i f0rglemmelsen, det er jeg s0m teller ned, tar 0pp. Det er slutt. Jeg elsker deg, men er ikke f0relsket. Mister Fuglesang, jeg trenger hjelp fra meg selv fra framtiden, finn meg igjen blant alle drømmene 0m revansj. 0g ikke spar på kruttet, jeg trenger mer enn et nødbluss i st0rmen for å finne min ødslige lykke.
ENGLER, UGLER OG DEMONER I SIDEBLIKKET
Knus vindusruta og
dra meg ut etter tærne.
Knekk vingene mine og
skriv dikt til meg med fjærene:
At du vil være ei terne igjen!
FRA SYKDOMSJOURNALEN
I dag ble jeg forelsket. Igjen. Sløret blikk. Maurdronninga i speilet var meg. Smask. Smask. Avskyelig skjønnhet overgår alt!
TÅREKANALENS KVALER
Pirring av dagdrømmer i mørke med dyster musikk som er sentimental hygiene for den dunkle sjelen som atter blomstrer som et kratt av orkideer i en trippel opp/ned solnedgang i sakte film. Tid er bare skyer for jorden og himmelen er et sort hull for dem. Det har aldri gått så fort så seint og så skjer det samme om igjen.
Denne dikteriske oppfinnsomheten er mitt egentlige liv, resten føles bare som påfunn.
PUBERTAL KONKURS KANVAS
De automatiske oppdateringene i oppveksten er ikke alltid like kompatible, men ungdommen er heldigvis ikke over før vingene har vokst ut og Beelsebub banker på døra og frir med en moderne treroms leilighet med massasjedusj og tusen spotter og speil i soveromstaket. Dere drar på bryllupsreise til Tyrkia, lager barn og dør. Da gjør det ingenting at noen har lagt en rullekebab på tastaturet og prosessoren kaster opp kvitløssaus hele natta. Og noe som minner om varme kan like gjerne være is eller blod. Mer kanapé?
EN UTILGIVELIG, MEN TRIVELIG EGOIST
Jeg har ingen ønsker om besøk
før jeg dør, vil jeg ikke finne en parkeringsplass
- for romferja mi
er livet enkelt;
bare små encellete organismer festet til skroget.
ET ENMANNS RAVEPARTY
En dobbel by
brenner i sidespeilet,
snøsmeltende regnskyll igjen.
Endelig er jeg et overskudd av varme.
ET INDERLIG GODT TEGN
Det piplet og tøt ut sæd & blod fra nesa mi som ei pølsekvern med bare to tuter. Selve penis var ei grotesk gjedde under hodelokket. Jeg ville bare at det skulle slippe ut litt lys, men muren rundt meg sa den ville ha kos og at jeg måtte ta fart og gi den en klem.
Men så våknet jeg fullstendig forvirret av en vakker sang, en frodig baryton som fylte morgenen med mykt vibrato. Stemmen virker så kjent, ja den kom fra meg selv - og det må jeg ta som et godt tegn. Starter bilen og kjører inn til byen. Går på kafé Moody. Skriver dette ned og holder tett. Kan ikke ta alt som et tegn på noe heller.
I ARBEIDSVÆRELSET MIDT OM NATTEN
Jeg mistet meg selv ut av syne igjen. Nummen hadde jeg tatt imot de brunstige og litt rustne drømmene som drysset ned som radioaktiv snø, brune hjerter. Ærede Diogenes, tror du at mennesker møter seg selv igjen? Forvitret, sprengt. En samtale kan være så mangt, men en hakkespett sier det meste. Etter en snøball kan jeg finne et hjem mellom to brosteiner.
HÅRET ER MITT LAKEN OG HODET MI SENG
Jeg hater dem som ikke gir seg hen. I tankene bor det en ensom leiemorder, han er også en venn - og jeg er hans penn. Alt begynner å ta form, så jeg legger Spinoza på hylla og skrur radiatoren på etter en halv vinter uten varme, men med gode tanker. Jeg drømte at jeg var en tigger med stige som klatret opp til vinduene til fattigfolk og banket på med en ulveunge på armen.
HOLD ME, LIKE YOU DID BY THE LAKE ON NABOO
Det er meg og duene på Bytunet på rundreise i sjelens bakgårds labyrint, med gåstol og bind for øynene og en ipod for forstyrrelsens skyld. Kan vi ikke finne ut av det da? Kurr meg rundt og rundt. Utydelig og tvetydig. Takk meg senere når jeg har gått til grunne. Alle stirrer, stirrer du tilbake på alle? Tar du til takke med ord, så gå din vei! Duene i parken kommer alltid tilbake. De er sigøynere og banditter som meg. Jeg ser en gammel mann kaste rosa piller til dem. De går ned på høykant. Kurr-kurr.
EN ANALYSE AV DEN ALDRENDE MANN SOM KRÅKE
Spyflua våknet opp til sitt verste mareritt nå i vinter med hjemlengsel til himmelen. Men jeg fanget flua og har den som kjæledyr i vaselin. Det skal ikke mer til for å bli anerkjent som imebesill.
EN HALVTIME PÅ INGENTING DA ALT GIKK GALT
La meg se dagslyset drukne i eksos eller frostrøyk, noe som gjør at øynene blør under et slør. Ordene kan stokke seg på ny i hysteri og anarki, men et mentalt paradigmeskifte kan også komme de illusjonsløse til gode, om de trykker på den rette knappen i cockpiten. Anger har alltid sine medfanger. En elefant i fillebiter. Tortur.
MOLDVARPEN LEGGER UT PÅ EN REISE UNDER PLENEN OG KOMMER OPP VED BUKSELINNINGEN
Sukker i solen. Alle brente dagbøkers forbannelse. Sukker i solen. Nynning i natten. En eventyrlig empid i soveværelset. Et klokkespill som veiviser. Maskefjes. En harlekin i morgensola.
Men under sitt mørke ytre er Winona ei blondine. Det er moldvarpen også. Sukker i solen. Tingeling og ønskekvisten mellom beina. Tankene på livets samlebånd minner om Demerara som klumper seg klissig. Sukker i solen. Stormens ånd danner en knyttet hånd, men det du trodde var en moldvarp viste seg å være en vånd. Naboene på Jorden veiver med armene og jeg veiver tilbake. Sukker i solen er regndråpene som reflekterer et spekter.
Ingen kan ta vare på alt de ser og det kommer alltid mer.
VÅRVERONIKA
Sneglebelg. Skjelver. Har belgen snodd. Dyp kløft. Dunhåret.
Skarpt gul, med melkehvit stilk. Vakre vårveronika, med sin myke dusk.
Perlesnoraktig innsnørt i spissen. Vårveronika med kjøttfull knopp.
Men en kropp er ikke nok.
MIDT OM NATTEN I MARRAKECH
Marrakech. Halvørkenøyne, verpesjuk. Liflig og lidderlig, men avskrekket og pestsvanger. En saharasanger. Spøkelser i sandstormen. Du er heldig som opplever hagl her. Evig beklemt bak og blant alle og enhver. Særlingenes særling er pantomimens mester. Daddeltryne det ene øyeblikket, berberspett det neste. Lungedrage. En kvist fra en poppel blir ei teltstang i Atlasfjellene. En lavpannet og avspeilet soldat segner om himmelropende og besatt av et hakk. Lei av sjelens snøftende kamel. Her har alle en knagg å henge livet på. Marrakech. Hvert skritt lukter svovel og krutt nå. Ekstremt søt te bak et gitter. En sabel stikker ut fra kjortelen. Apekatten rabler med et kritt på en brunsvart vegg i medinaen. Pisken er en dirigent og en hale. Ingen balanse. Besatt av et hakk. Marrakech.
JEG ER DER BORTE
Du er et sikksakk. En passasje. Jeg liker deg best når du sikler og snøfter. Sjanglende er du så deilig teit. Uten deg er jeg ett eneste oppslukt skavank. Sesam. Sesam. Å fange en sik er ingen sak for Pandion haliaetus, og alt dukker opp etter hvert når du stupdykker. Simsalabim i blikket ditt. Jeg gleder meg til å møte min perverse skatt i natt. Jeg er der borte, sier mørkhettetyrannen, der borte, med svirrende kolibrier i øynene. Passatstrømmen har aldri vært så sterk som El Niño i et indre sjakkbrett. Tolk meg eller dolk meg. Pravda vítězí! Sannheten seirer. Livet er en passasje. Sikksakk.
EN HVIT MÅNE OG EN DAG UTEN TÅKE
Din munn; ei eksospotte, ditt hjerte; en grill.
Jeg skifter olje på øynene dine, du putrer for meg.
Piggdekktryne, spoilerfjes, med vifter i sinnet. Topp 40 balsamerer karosseriet. 200 i femtisonen og sladd i svingen. Munnen din sleper Europaveien. Det ryker fra hjertet ditt, jeg trykker deg helt ned. Presser et ekorn inn i deg. Knekker ryggraden på det.
Når hjernen blir for lite utfordrende, drømmer du om et deilig delirium. En oppvåkning og en praktfull forvirring. Vaner og behag. Men barn for en dag til, og du blir en egoist for livet. Om du vil illustrere noe med ord, se på drømmenes tsunami som et spindelvev. Den eneste jeg noen gang har pratet fornuft med er en bunnsur tolvstrenger med rosa sløyfe på halsen som ligger løs i skiboksen og venter på neste oppbremsning. Jeg holdt en edderkopp i hånden som et plekter på øyevippene. Gasspedalen ble ei spinnvorte.
STRANGULERTE ØNSKER OG SEIL
Fullblodig. Utbrudd som fornøyelse fra hulemannen til humlemannen. Et tre står klart for alle. Det gjelder å eksellere seg selv til esoteriske steder. Ingen sjanser for bespottelig konformitet og besnærende usanselighet, eller et liv som dekksgutt på et frimodig flaggermusskip. Ostepop i blodet. Finkjemm den mentale rumlingen ----> etter atter en innbilt tilstand av velmakt i en skvett. De små hårene på armen er ospetrær når du er nær.
Ei avsondret og triangulær tjuvhumle plukker purpuraktige skorper av de astrale og eruptive skjøgene som gjør ham helt pasifisert i lengselens fengsel. Sykelig tynne, kåte og psykotiske, men på en pervers måte litt forlokkende også. Vevkjerringene. Det kan være armslag for antagonistiske sprell. Men jeg fant en israelitt i mitt hjerte. Noen har tegnet et rødt kors av blod på min ytterdør (og jeg må overleve som en puppelarve nå). Lettflytende, har ikke livet en pendel? Før vi dør blir vi alle eskimoer på Manhattan.
Men hvorfor overlever de fleste?
MED KVIKKSØLVORMEHODET SOM MELKEKU
Stakittet er ei melkeku og du er ei hanekaklende høne. Flyr vi i samme bane?
Snorkelpirk ligger med drømmene
og kaver under et blått fluorisert vann
med gjørme av jordbær som den mentale vaffelen han er.
Hodelokket er ei låvedør, mens hjertemassen er ei hores drøvtygde seng.
Jeg hørte deg ligge under madrassen og ule mot halvmånene.
Ekkoet i hodegrotta sa ha det bra, men hjertet svellet opp som ei sjøanemone og surklet hei på deg.
Aske og orm. Kan dette teppet falle forbi
flyge og forsvinne, fordunste og dø som et usynlig og blødende alt. Ring en venn eller ta en fremmed med hjem. Alt virker.
ALLTID HAVNER JEG I BUSKENE
Solgløtt er avtalen om noe bra. Alarmens larm. Amputasjon. Klesskap. En bitteliten kone takker for en lang natt. Har du husket å åpne slusene til sinnets kråkeskrik? Det drypper talg. La det dryppe. En bajonett sier så mye. Vatt er vi alle. Hver gang jeg nærmer meg problemets kjerne finner jeg Vestbredden i min ringe hjerne. Alene igjen. Over gjerdet, sidelengs. Avkappet nå. Føler at panteautomaten har tatt en grusom hevn. Du trenger ikke være redd, sa stemmen min. Det er lett for deg å si. Hvorfor lever vi?
HVEM ER KRØLLPELIKANEN NÅ?
Drømmer i vinyl, timer i asyl, kjellerstua er himmelen og hodeklokkene er mine kirkeklokker. Etterpå skrifter jeg i drittdikt. Og hver gang jeg ser meg selv i speilet får jeg lyst til å kaste fillene ut vinduet. Nå vel, hvor var vi? Jo, min barndom var mye mer spennende enn Knausgård sin, men det er det ingen som får vite. Vinkelsliperen har min har også en slags ordstrøm, men er ikke spesielt øm.
EN SOMMER I SYOSSET, NY
Glissent velbehag er lik et springbrett til evigheten via en piruett og med sløyfe. Halvpsykotisk kjærlighetssorg på vegne av alt og alle. Men kreativ galskap er også et kjæresteemne så lenge du er strandet i nøytralitet. Spiritualiteten kan du bruke som analkrem, spør du meg. Men visjoner er også ufødte barn av balansen. Virkeligheten er så mystisk som det blir. Havet er hva det alltid har vært.
I ET ROM UT BALANSE
Gangsperr i sjela. Med en dråpe hai i blodet. Under øyelokkene kokes det ei slags suppe. Irrgrønn. Gjennom det åpne vinduet solte jeg nesetippen i tolv minutt. Farvel til livet, som det er, det kommer en tid når det ikke er tid til tårer og popkorn. Koestler kan komme og gå når han vil. Jeg har satt en stige utenfor vinduet til ham.
STRANGULERTE ØNSKER OG SEIL
Fullblodig. Utbrudd som fornøyelse fra hulemannen til humlemannen. Et tre står klart for alle. Det gjelder å eksellere seg selv til esoteriske steder. Ingen sjanser for bespottelig konformitet og besnærende usanselighet, eller et liv som dekksgutt på et frimodig flaggermusskip. Ostepop i blodet. Finkjemm den mentale rumlingen ----> etter atter en innbilt tilstand av velmakt i en skvett. De små hårene på armen er ospetrær når du er nær.
Ei avsondret og triangulær tjuvhumle plukker purpuraktige skorper av de astrale og eruptive skjøgene som gjør ham helt pasifisert i lengselens fengsel. Sykelig tynne, kåte og psykotiske, men på en pervers måte litt forlokkende også. Vevkjerringene. Det kan være armslag for antagonistiske sprell. Men jeg fant en israelitt i mitt hjerte. Noen har tegnet et rødt kors av blod på min ytterdør (og jeg må overleve som en puppelarve nå). Lettflytende.
EN DAG VIL JEG GÅ PÅ HENDENE TIL OSLO
Lydløse kramper gjennom jorden. Apokalypsen kan være et bedrag. Idiotoptimist. Tre røde roser klamrer seg til hverandre utenfor kaien med mars i blikket. En ytterst isolerte eksentriker som sysler med ironisk surrealisme på si. Alt kan slå begge veier. Det er skjellettet av en hengt fisker i silhuett (med en påfuglfjær stukket inn i sprekken). Så hvorfor dør de andre? Tordenstormen som uteble. Platetektoniske krumspring. En dag var han helt idiotisk glad. Nå burde han være likeglad. Men hvorfor overlever de fleste?
BLUNDER MED DEILIGE BILDER
Det er deilig å hvile uten biler. Ei sag. Et slag. En trompet. Et trommesett. Det er deilig å sove uten en hund. Ei ustanselig våt tunge. Kåte katter som går berserk oppå hverandre. Fulle fjortiser i buskene. Det endeløse klirret fra flasker og dører som åpnes og lukkes og åpnes og lukkes og åpnes evig og alltid. Et fly på loop og en styrtende veps. Men det er ikke deilig å sove uten deg. Skogkatter er som mennesker med store patter. Hvorfor vil du ikke bo i en høystakk med meg?
BORTE VEKK OG TILBAKE PÅ SAMME TID
I sakte film kan alt være fantasi. Men jeg våkner aldri med drømmene jeg har lagt meg til. Men jeg husker alt jeg tenkte når jeg sovnet inn. En følelse av sensasjon i mellomgulvet er også noe å se tilbake på. Med kriblinger langs ryggraden. Et kyss i regnbygene. Regnbyger og yr. Jeg holdt fast ved den øre følelsen. Og fant Cordoba i mitt hjerte. Den sakte filmen var om meg. Alle dagene fikk gode oppfølgere.
MITT HODE EN SLEDE
Drømmelike vinger i øynene
Eter - brønn - kanon
en bukett av fjær, en finger
på innsiden ut
er alt egentlig egenlært?
Sola skuffer meg litt.
Jeg må nok gi den mer tid.
LØPING UT AV TIDEN
Drømmen om å være einstøing går aldri i oppfyllelse. Jeg blir altfor fortapt i sommerfuglene mens jeg drikker nektar med tordivlene og innbiller meg at jeg bare er en kul klegg. Takk for det mellom beina på meg selv. Indianerfjes. Rødtopp. Slentrende og freidig. En genial rotekopp stikker innom. Snitt meg. Undergangen er overgangen sier vår mann på Island. Økonomien sitt siste ønske var å bli strødd utover Europa. Kapitalismen sin hatt seiler gjennom jetstrømmene. Nå går den med ei jordbærfarget lue for å virke jordnær og jovial.
KAMUFLERT FOR SEG SELV
Jeg stirrer i speilet/for at jeg skal kjenne meg selv igjen/om jeg skulle bli borte i mengden/eller eventuelt bli ukjent for meg selv.
Jeg har ikke spist annet enn svar/begynner å tro at jeg er en tegneserie/et ekstrakt av meg/gravd ut av sjelens innerste sølepytt/jeg vil ikke lenger være gavmild/med spørsmålstegnene.
GRÅLYSNINGEN I DEG
I
Mishandler du blomstene er du ikke noe samlivsemne.
En åpen løsning med rykninger i sjelen. Minnenes graviditet. Uten verdier er du verdiløs. Sjelens virvelvind, men uro er harmoni og tingeling sier tranene under taket. Slipp "Lindsay Lohan" ut fra en sprekk i hodelokket mitt. La henne havne sammen med blomstene.
II
Jada. Jeg digger det skjønne, men duskmørket fengsler mest. Drømmen om en ny Svartedauden, færre mennesker og flere myrteparulaer. Og Taylor Momsen og Sophie Vlaming i g-streng. Mmmh. Hverdagslig kunst. Visjonen om en massakre. Vandaler som helter. Terrorister som inspiratorer. En vissen skrott. Et tørket toppskudd. Sjelens virvelvind oppstår ikke i vakuum. Det er miner i minnene. Alt kan skje. Hverdagslig kvantefysikk. Bøy min skjebne som ei skje. Natten er her. Dette er det umiddelbare.
MENTAL TAFSING
Jeg ser bare ukjente fjes
med lukkede øyne. Klovner
i slips. Vær deg selv best. I trengselen åpenbarer lengselen seg.
Etter ødemarka er alt et maraton.
Konkurrerer du også med deg selv?
VÅTE DRØMMER OM DOMMEDAG (ELLER EN MORDBRANN)
Et plausibelt avsinn hypnotisert av en usynlig safir. Blårød mandighet no more! Alle ser på meg med blikket vendt en annen vei. Jeg er i rute, som en fugl, kvestet av en usynlig vegg. Jeg laget et bål av meg selv, men du bare løp din vei. Det er livets lange kamp mot gravitasjonskraften. Gir hodet en hungersnød.
SABLET SAMMEN OG SATT UT OG MED
Trekk huden fra hodet ned til knærne. Vær ditt eget villdyr. Det er en nydelig natt. Stavanger i mai, Stavanger i meg. Jeg har angret meg ferdig nå. Alt er greit. En hel bygård med gotiske nymfer rømmer ut i natten. Gjemmer seg bak søppelbøtter i trange smug. Glitrer. Gir avkall på friheten for atter en natt til med frihet.
PANG
Dette var ekte, men bare flaks. Tilfeldighetene er våre venner. Svett av refleksjoner og bukket under for impulser føler jeg tro for at det stemmer. Det ville, jenter som sloss, en ære bærer de, for rettferdighet og ukontrollerbar trang. Søt surr. Svimmel av å kunne tenke så langt. Praktfull forvirring. Stakkato pang sånn plutselig. Æsj. Det er ikke så mye mer å si. Jeg har deg under øyelokkene. Du frister. Jeg elsker tankene om deg. Blir du feil likevel.
STÅLPELS
Ekstremt mange
tapte anrop fra fronten.
Et ekkolodd for tunge tanker.
Om du ikke vil vises er du ikke synlig. Delta. Stealth. Drone.
På sofaen står et hårstrå og stripper for meg med ei trampoline festet på sida ser jeg at de små tingene deler seg og er samtidige. Det gir meg ståpels.
MØTESTEDER FOR SKJEBNEN
Sengen er en selvmordsautomat når du ligger på samlebåndet. Bare spør hospitsene hvem som bor i menneskene. Fabrikkene har peniser i himmelen. Alt smelter sammen i kjærlighet når du blir anklaget for sentimentalitet. Hva vet du om diabolske drømmer? Uroens harmoni er sitrende englevinger som kysser luften og kliner med øyeblikkene, faller gjennom dimensjonene. Ut av forstaden, ut av forstanden, som en eksentriker i isolasjon. En strandet turist, ikke fullt så naiv. Steril klarhet. Det er følelsen av noe som ikke vil føles. Sengen har tatt selvmord, og du bare ligger der. Ser ut i intet, minnes da meningen hadde et pikenavn og dere var på karneval. Let innover. Askebegerhjerte. Avsløpsvenn. Tampongen din. Men sutring gir dårlig karma. Det er påtide å skrubbe sengen for blod med klor.
ALT DET DER
En romantisk piknik med plommer og pussig oppsyn, kan likegodt være med deg selv, når du er forelska i drømmen om henne, bløffen om henne. Innstudert skjønnhet er bortkasta, spontante snerr i natten kan du ha for deg selv, hasta la vista, beibi, cocktailtryne, ananasøyne med brosteinblikk.
SÆRT BARN HAR MANGE NAVN
Underbevissthetens hinne kan ikke brytes
av en rambukk. Du kan få et besøksforbud (i livet).
Sært barn har mange navn. Sjelen er speilblank. Gulltrosten
lever et anonymt liv. Men de aller fleste kan føle seg hudflettet
ved morgengry. Og tusenlapper egner seg ypperlig som reirmateriale. Underbevissthetens brytninger kan ingen hindre.
EKSISTENSIELL EPISTEL FRA FRONTEN
Feststemt. Blåbær. Kålhode. Ørkenhatt. Treslag.
Den innviddes fascinasjon overgår det meste.
En snarvei til stjernene går gjennom bakdøra. En blomst i vinduet faller ut. Er det en begonia? Bare se opp, stå på hendene, så er ned opp. Jeg kan lese dine skritt. Men det samme er ikke alltid det sanne. Framtidsutvikling er ikke en sverm av ideer i flokk, men disse ideene har funnet en felles beskyttelse mot fiender.
Fasong, sjargong og et tørkle for fornuften.
EN HORE I SØLIBAT BLANT OSS
Det drypper dårlige minner fra blikket ditt. Du ser ensom ut når du er med andre. En time på alt og ingenting. Overalt er jeg påminnet meg selv.
Utviskede speilbilder spist av sjelens sladrespeil. Er du sammen med deg selv du også?
ORGASMEN SOM EVOLUSJONÆRT SJØLMÅL
Gjennom den mørke, men månebelyste furuskogen så han en kvinneskikkelse med lysende grønn frakk sveve i rasende fart flere meter over bakken. Hun var laget av skinn, bein og brunkrem.
Lord timotei er en omstreifende lufttrommekvartett. Hver kvadratcentimeter av huden strekker seg ut mot verden med varme. Og det er en mirakuløs merkverdighet at han ikke bruker rumpeballene dine som briller, beibi.
UTVÄXLANDE OCH OUMBÄRLIGT
Marionettliknande hovudvridningar, jag lever av det befintliga materialet, och det existerande är sällsynt upplevat. Det får vi göra när livet är här. I samma stund som jag avslutat och insett dess brister, slutgiltiga upplevelser, intressen. Begränsad. Kolossal. Mycket påfallande. Men oväntat beteenden är omisskännlig.
AT UTRYMMET MEDGIVIT DETTA
En avlägsen skällende hund. Från att under en promenad i parken njuta brass, til de mest ogästvänliga öknar, jag varken velat eller kunna frigöra mig från. Otilräktlighet, själens speciella förväxlingsrisker. Påtagligt kyligare um hjärta. Rakt avskuren. Lätt att förbigå. Utskott.
SOM NAKNA DELARNA
Söker vi blicken
Skapat av en rad
Subtila karaktärer och duftor
Levnadsätt och gracila variationer
Många skiftar farg i ett trollslag
Sicksack på Café Moody
En dagfjäril, hon närmast är mig en förbluffande
Uppenbarelse
EMILIE LINNEA
Død og abortert. Hver fredag den trettende legger jeg en orkidé ved sjukehusets konteiner for spesialavfall. Det pleier å henge et par psykiatriske pasienter med en pleier der. Det kunne ha vært meg.
I OVERMORGEN
Uanfektede mannekengers rekviem. Spotlight og dvale. Enfant terrible. Hykleri. Iris og jåblom. Irish coffee. Stengt inne i en lukket ballong. Jean de France. Vakuumet er blitt mitt blod. John Bull. En harlekin og Harakiri. En livslang outsider snur seg om og hopper videre. Knestående. Harepus i armani.
MOTSTAND, STILLSTAND OG PARAGLIDING
Vil at natten, stearinlyset, sigaretten og vinen skal vare evig. Vil at den ildsprutende vaginaen aldri skal slukne. Men alt går ut på dato - både du og jeg. Så jeg må gjøre oss evige, tatovere på historiens rumpeball, og pierce tidens pupp. For vett gjør ikke et menneske komplett; all glede har en fot i galskap.
AVSAGDE TANKERS DELIRIUM
Polka. Kopp. Rumpetaskestil.
Pastell. Bolle. Flagellat.
Ei humle går inn for landing mellom beina.
Avsagde tanters delirium.
Opptre. Foran. Og. Fly. Hinsides.
Akevitt. Aker brygge.
En bossplass - fem tusen måker
danser salsa i flygende spagat.
ET PAR SKO & EN SOM ER FORUNDRET, MEN FORNØYD
: Ja, jeg tror det er noe som foregår
mellom Menneskene
og mellom Dyrene og Menneskene
og Plantene, Jordsmonnet, Holmene og Himmelen,
Lufta, Verdensrommet, Månen og Molekylene,
Kvarkene og gud vet hva, ja:
Det er noe veldig rart som foregår, men samtidig noe veldig fint.
Og det vil jeg være med på.
DE DAGENE DU TAPER MOT DØDEN KAN DU VÆRE GLAD FOR OG DØDEN ER OG BLIR EI BLØTKAKE
Det er alltid tid til å stå opp. Alle planers far er så rar. Tekanna er alltid en slange. Nå banker det på innsiden. Skru meg opp. Jeg kjenner verken meg selv eller vennene mine igjen. Thi-hi. La meg forstå. Hva er det som foregår? Jo. Det er altfor mye nynning rundt i vinden i verden, og så utrolig lite mental sopransang. Ditt eget idol, er det deg? Bruker du sansene som en spaserstokk i tilværelsen du også?
KLOKKEN HALV FIRE NATT TIL FREDAG
Den svarte skjermen var ikke svart allikevel. Det umulige ble mulig. Datamaskinen var slett ikke slått av, men kontakten danset som en klapperslange, og et arabisk pikebarn snakket stadig fortere til meg. Jeg skrek. Hun skrek tilbake. Hun begynte å synge. Arabisk sopran. Jeg gikk ut på kjøkkenet med et dirrende hode og klirrende øyne, visste slett ikke hvordan dette skulle ende. Men det gjorde nok hun. Jeg åpnet døra til kjøleskapet, og der lå hodet hennes. Heldigvis var det ikke hodet mitt i natt.
TREKK UT KONTAKTEN OG GLEM ALLE FORHOLDSREGLER
Instruksjonene til en bruksanvisning ved hjelp av monoton meditasjon. Det var det de sa. Mye ingen så stod på spill. Jeg forstod at det var ingen grunn til å være redd for å dø oppå et panser. Fordi vi dør da seint nok og blir innmari lei av å gå verden rundt til gåstolens knirkende tryllefløyte. Å eldes med stil er å eldes med et smil.
NOE JEG IKKE BURDE HA SETT
Øyevippene mine klorer mot dyna
som om de vil inn blant dunen
slik en veps vil ut av et vindu. Skal jeg gi etter?
FORVILLET TIL HVERANDRE
Et kuriosum i livet.
Er det oss det?
Jeg fråtser i henne.
Det føles så unaturlig
naturlig rart. Skal aldri mer
tjuvstarte kjærligheten.
Jeg drømmer om å eldes med stil, det
er å eldes med et smil.
Det er en embryonisk poets bisarre progresjon.
Av og til føles det som å bli kvelt av sine egne skjellettmuskler.
OPALFARGETE TILSTANDER
I den skjønneste ekstase lå jeg og gnidde meg inntil henne.
Lite ante jeg at Kafka lå under senga,
og hans senete hånd holdt meg hardt rundt stortåa.
Kunne bare en hvilken som helst trist faen velge et lettsindig liv.
FORNEMMELSENS FYRVERKERI ER:
Nesten forelsket i den abstrakte formen av meg selv
er jeg en dråpe som lyset bryter så forskjellig
gjennom et mikrosekund står alle dimensjonene samlet sideveis
og når en veps kryper over en kinesisk papirparaply
kan jeg fremdeles se skyggen av min egen hale
etter der jeg klatret i trærne.
SELV SOLEN KAN VÆRE STORMEN
Elastisk og elliptisk
Ømhetens brodd, suveren
er kun tanken: Innsmurt i fint uvær
under teppet som blafrer bak brillene
ETTER EN SPINNVILL TANGO MED TIDEN
Førte jeg meg selv bak lyset
Og jeg ble tilbakestående der
Mens jeg tisset på lyktestolpen
kom alt lys på meg: Det var
politiets hundepatrulje.
EN KLEGG PÅ ET BITTELITE NORGESGLASS
Mens vi pludret & plapret om livets duppedingser & ubetydelige kuvendinger, la jeg merke til øynene dine: Det virket på meg som de dro hjemmefra, på loffen som uteliggere, ble uvenner, skilte lag og fant nye veier langt utafor allfarvei. Det venstre øyet hoppet etter hvert på toget mens det høyre øyet ble til en klegg på syltetøyglass. Du burde bruke solbriller.
SINNSSYK SEX
Høy tetthet av en art over tid fører til sykdomsepidemier.
Likevel puler vi vettet av hverandre.
Vi blir født som unike og dør like.
LUFTAS DUSKEDAME
Når øynene blir kumlokk kan det være en fordel å fly som ei vipe, luftas duskedame. Noen spiller gale for å få opp motet, men det hjelper ikke på konsentrasjonen å få ordrer fra en kommandosentral på Mars.
Tenk på alle gangene du har vært i ferd med å dø uten å vite det. Men hvem trekker i snubletrådene? Flørt vilt med ditt indre øye så skal du se.
KAKTUS
Tid blir aldri overflødig. Lyder bærer lyder. Når du ligger i ro. Ikke ring meg. Jeg kan ikke snakke. Du trenger ikke å si noe. Jeg er stum.
Verden drukner i ideer og lite meningsfylt arbeid, jeg har ikke tid til å bli underholdt. Men hvert liv skulle hatt en utslippstillatelse.
EN ORM AV EN STJERNE ER INGEN PIPESTILK
Solist. En venn med lydene. Kråkesølv.
Når noen roper hurra stemmer de andre i.
Et klapp på skulderen er en sprettende stein på stranda.
Og et smil smitter selv på www.twitter.com/JayKayNorway
MENTAL VERDISKAPNING I MOLBOLAND
Når du ikke lenger klarer å gjør rede for hvem du vil legge egg med & du dagen lang resiterer strofer fra fuglesang helt tatt ut av sammenhengen, blir du en gjøk blant gjøker. Flytt inn i en fuglekasse og vent på et under. Fram og tilbakestående i alle land; foren dere!
STÅ PÅ SKØYTER I SEG SELV
Spolerte retningssansen og slapp øynene fri, i et glimt spant de rundt og rundt, og landet til sist i hjernens egen sure grøt, det var alle årenes øyeblikk surret inn til ett. Loppet for ord innså jeg at ensomheten også har et termostat og det triste vesenet var meg. Hvor implodert kan man bli?
DISTRAHERENDE STILLHET FØR OG ETTERPÅ
Et tøystykke og ei kjøttslindre på ei grein.
Ei stripe blod i skogen, ei øks.
Jeg fikk det som jeg ville. Nå er du borte.
GODFJOTTEN ER OGSÅ EN TÅKEFYRSTE
Jeg så deg sniffe på flammen. Jeg så øynene dine lyse opp.
Men du var allerede død, lenge før jeg så deg for første gang.
De sa at du hadde et arr i sjela, at den hadde klappet igjen
som ei punktert lunge, og var sydd sammen av hat.
Det så ut som du blåste flammen ut av nesa di,
og ikke omvendt.
FREMMEDGJORT FOR MENNESKEHETEN
a)
En jogger står på trebroa og
veiver med en svær fiskeaktig pikk
som spruter som en hageslange.
Ei knoppsvane på isen har fått nok
men en iskald kropp varmes sakte opp
Jeg sitter inntil ei våt gran og
er en del av mørket dagen vil drepe.
b)
Jeg begynte å forstå hvordan jeg tenkte
og det var ikke særlig logisk.
Fordi jeg prøvde å beskytte meg mot sorg
sluttet jeg å brenne innefra.
c)
Ei luke åpnet seg
inne i meg.
Et pusterom, et pustehull.
d)
Tomhetens vidder er også et laken når du balsamerer fortidens drømmer, for det nytter å bygge hytter i hodene på menneskene under trærne.
DET FÅR BLI SOM DET BLIR
Steinkobben ute i fjorden snøftet navnet mitt om & om igjen mens ekornet på taket gravde i løvet for å komme ned til meg. De små ekornhendene ville ikke gi opp. De ville holde meg hardt rundt pekefingeren.
Men jeg ville bare leve i fred, dyrke poteter og drømme sammen med Mummitrollet.
Hun fortalte de samme tingene om & om igjen som et mantra, det ble en salme for meg og senga ble ei kirke. Ærlige rutiner og trygghet, det måtte være sånt.
DU ER SÅ FIN
men falsk. Jeg vil gi deg noe ekte:
Et 23x11 cm økseblad i hodet:)
DET ER BLODSMAKEN
i kjeften som tenner meg
når jeg løper i ring/rundt kvartalet/nattestid
med en imaginær puddel foran meg
Da brøler jeg høyt inni meg/men noen ganger kommer lyden ut
Da trekker naboene for gardinene
POSTULAT FOR TRETTE TAPERE
Vi er alle en del av de andre
og råderett er bare en metafysisk gimmick.
Du blir ingen falk selv om du knekker nakken på ei due,
men det å henge med tapere har også sine sentimentale årsaker.
HIPPIEJENTE
Jeg løp gjennom gågata med åpne armer, men ingen hippiejente kom og strøk hendene sine gjennom håret mitt og gav meg ståpels.
Så jeg gikk tilbake til bussen og kjørte passasjerene videre.
Du sa psykose. Jeg tenkte sukkerpose. Og den styggeste delen av kroppen er alltid den du bruker minst. Skarven mellom beina får alltid sitt.
HVERDAGSLIGE HAPPENINGS PÅ MÅFÅ
De sier at selve selvet er et speil av deg selv.
Men jeg ser henne når jeg hopper over en hekk, løper gjennom en hage og klatrer over et gjerde: I et lite sekund er hun der et sted under taket. Men det er også alt (- jeg kan si deg).
TIDSFORDRIV
Hadde det ikke vært for alle knutene mellom menneskene
ville vi klatret opp i trærne igjen. Gjemt oss i bladverket og pirket hverandre i nesene….
NOEN AV LIVETS MINDRE OMTALTE KJENSGJERNINGER
Hvis alle menn drømmer om å finne fred med ei budeie,
så vil det alltid være et mehe som våkner opp med et får.
KNEKTE RIBBEIN I DIN EGEN GYMSAL
Den surrende følelsen av hjernen som kravler rundt i seg selv. Bevisstheten om ditt innerste vesen som lammer deg i smerte. Ensomhetens ytterst isolerte insekt, et raslende, stivt og mekanisk dyr som lever avsondret i halvmørket på tørre, kalde steder helt i kroken av tilværelsen, kan skje den beste. Til og med du, Belladonna.
FRA STRIKKETID TIL STIKKETID
Hun stakk et spyd inn i sjelen
Tappet sjelen dråpe for dråpe
Hodet hennes ble en smultring
Sjelens drønnende brønn ble bare en svinnende drøm
Kroppens søm sviktet og nervene under huden ble tildekket
Av skammens aske fra omgivelsene
Hodet hennes ble en smultring
Sjelens drønnende brønn ble bare en svinnende drøm
Er det bare ildsjeler som brenner opp?
HEMMELIGE ANELSER OVERALT
Svarte flekker. Hvite punkt. Hele universet er i dagene. Stokker seg til. Legger seg lagvis. Gjemmer seg. I svarte flekker og hvite punkt.
Notatene fra en annen setting fortsetter og fortsetter.
(Dette er muligens en mental avledningsmanøver)
USYNLIGE SVALE SLØR
Millioner STRÅLENDE grader fra en miniatyrsol
på innsiden av den menneskelige Pyramide
slik det også er under Min kropps klamme karosseri.
Softis SMELTER på KiRsEbÆrKnuPPenes Korallknapper.
Bortvendt og speilvendt, men aldri bortgjemt eller glemt.
Usynlige s v a l e slør over en speilvendt sofa.
ETTER ATTER EN FASJONABEL BESIFRING
Undergrunnens grunner er grunne mens stadig færre går i tog.
Det heises flagg i så mange øyne.
Jeg vet ikke hva jeg skal tro. Er Knurrebarten myk opp ned?
Trefell. Ferist. Kuvelt.
Det er alles ord mot alle.
Blest om det banale. Unge mødre og eldre fedre.
Etter nok en fasjonabel besifring
heises du ned. Alle går i sort. En generalist var han til siste sukk.
DYNAMIKK, IKKE DYNAMITT, TAKK
Jeg tok livet på sparket
og traff på hel volley. Jeg fikk et ertende slag under magebeltet
og en smertefull ereksjon oppstod momentant.
Det sitter en høytrykksspyler i hjertets gravkammer, lager støymusikk for sjelen. Alt ordner seg når du trør til & alt er Bølger og en kurvete grønn pil i det blå. Men/hva/nå får bli en annen gang og en livsforsikring er ikke et skattekart. En himmelsk uforutsigbarhet er akkurat hva jeg trenger! Flipp-flapp.
EI HIMMELSK SENG AV EN MALSTRØM
Et fiskevær i knallske farger. Ei evig helg med henne. Hun som ikke skulle dø hen. Høststormene kom og tok med seg det meste. Jeg ville ikke bli kjent med noen nye mennesker mer, men jeg gjorde et unntak med henne. Det endte med at jeg stod opp med et smil hver morgen. Hun prøvde å smile så godt hun kunne. Likevel var hun uhelbredelig sinnssjuk. Hver dag så jeg bølgene kaste seg mot henne som fangarmer fra en sort sol. Jeg begynte å gå sakte mot havet og hørte smittende stemmer i dets forføreriske brus. Det er så avfolket her, men så mange som går igjen.
EN BIL TIL BESVÆR
En mørk Mercedes med bulker og blodspor på støtfangeren står utenfor huset mitt. Det ligger kanskje ei prostituert i bagasjerommet, sammen med en pistol. Det er spor etter metamfetamin på førersetet og det er ei polsk dagsavis på dashbordet. På Twitter er det en amerikansk seriemorder som publiserer ledetråder og filosofiske tanker om livet. Verden virker så mye nærmere etter at disse sosiale mediene kom. Likevel blir jeg så blasert. Jeg har lest flere titalls selvmordstrusler som statuser på Facebook, men ingen har gått i oppfyllelse. Jeg har slettet Thomas Quick på Twitter fordi han virker skremmende kjedelig og normal. Kanskje det bare er jeg som er gal? Flere netter på rad har jeg drømt at den mørke Mercedesen er min og at jeg har vært på heisatur til Polen. Er faen ikke sikker på noe lenger.
INTEGRERT AV SEG SELV I SEG SELV
Fra den store haugen framtonet de små livene seg som temmelig uvesentlige, men jeg visste at alle hadde sin egen elendige rolle. Det store rollespillet tok tid og ville nok aldri bli helt ferdig. Men jeg satt nå der og lekte at jeg var en helt annen. Det var som livet fikk en overveldende følelse av lykksalighet ved å ta på meg noen andre sine tanker. Så var det i hvert fall noen som tok på meg. Interferensen med seg selv skygget - for veien videre - er det ingen skilt. Parker i veikanten og rettferdiggjør enhver lyd med vanvittige smil.
OG SLIK KOMMER DU TIL Å MISTE VETTET
.
.'
-____,
*
DET ENESTE EKTE VAR HEMMELIGHETENE
Nå ble jeg så lei av å miste alt jeg visste,
som jeg trodde var sant. Tankene er et termostat.
Hun så meg lage ablegøyer foran speilet og
jeg sa at vi alle er klovner innerst inne.
Hun sa jeg var så snål, jeg burde kanskje brenne henne på et bål.
Infiltrert av vattnisser eller dø i lykkerus. Bli et alternativ til deg selv. Og du vil ha et påskudd for å være glad i noen (i prosaform). En overnaturlig venn som du kan ta med hjem og sende bort igjen. Er ikke livet annet enn et ekko?
DETONERENDE DIKT
Jeg ville illustrere noe med ord, men du så ikke fargene og følelsene, bildene og betydningen. Du dykket ikke dypt nok. Lette ikke etter en blunkende perle i min personlighets tropiske korallrev av het og evig kjærlighet til ----------> X. Jeg ville at du ikke lenger skulle være blind for meg. Sendte deg en lapp med teite hentydninger. Du kalte meg søt og trodde det var en ode til vennskap som om jeg hadde kastrert meg selv og proklamert at jeg ville være ei hvilken som helst kjønnsløs venninne for deg. Følte meg etter hvert som en bombehund som markerte målet foran deg. Flink bisk. Sende inn bombeteamet. Uskadeliggjør det terroristiske våpenet med en kontrollert detonasjon i en mørk og øde villmark. Tilbake på vakt. Let etter nye trusselbilder. (Ære være kjærligheten, alt for den!).
FORELSKA I EI SPRINGFJÆR
Samme ulla. Elsker seg selv. (Ulldotten).
Blir dumpet (Ulldotten) og sendt på døra. (Ulldotten).
Tror de forandrer seg og (Ulldotten) forelsker seg på ny.
Men Ulldotten havner til sengs med (Ulldotten) ved morgengry.
Nå er Ulldotten faen meg lei av Ulldotten! (Ulldotten)!(Ulldotten).
ET OBSKURT OPPLEGG FOR ØMME "ONANISTER"
(Om å frigjøre fantasi via endeløse timer med venting på det rette øyeblikket til å endelig gjøre noe fornuftig og høyst forventet: )
Jeg tenker på teipe fast kjeften på meg selv og ta ut litt tid fra livskontoen for å finne en ny måte å tenke på. Imens innrømmer jeg glatt at Tiden ikke finnes (men at den kan beskrives).
LIV OG DØD OM HVERANDRE
Fotflørting og smeltende blikk som eksploderer så seint og svinner så sakte fra hverandre som uimotståelig pikant kliss. Jeg er forelsket i begravelsen. Men det ikke enka da. Det ville vært litt drøyt. Det er dattera. Hun er så ubeskrivelig erotisk i sort, og hun klemmer meg hardt, mykt og lenge. Kjenner de stive brystvortene hennes som knottene på en fotballstøvel hardt mot huden. Vi antennes av en ustoppelig og intens kåthet og knuller vettet av hverandre som ville dyr i kapellet.
Presten holdt på å få slag da han tok oss på fersken, men vi bare gav faen. Kan ikke bry oss om alt.
LUFTENS BALLERINAER
Luftens magiske ballerinaer er svalene som skøyteløpere i luften - skjærer de gjennom det usynlige laget som jagerfly i loop, men med en miljøvennlig og kvitrende motor. Verden har så mange støyende lyder og så forsvinnende lite svaler. Jeg står urørlig i timevis ved Byparken i Haugesund og teller førtisju låvesvaler. De suser forbi meg og svinger så vidt unna. Etter en stund klarer jeg å stenge alle de andre lydene ute. Da er det bare svalene og meg.
FORDELER OG ULEMPER MED LIVET
Den mest grusomme kjensgjerningen i livet er at nesa bare vokser mens pilten bare krymper og krymper og krymper (men vokser litt innimellom). Gi meg et middel for å blottstille menneskets indre virkelighet. Redselen holder folk fast i livet. Jeg møtte meg selv i heisen. Så var vi der igjen - automatikk og blind magi. Yrende er kun følelsene når de famler. Slipp meg fri fra mylderet og hold meg fast før jeg forsvinner (i meg selv). Du er din egen beste kraft og effekt, trenger ingen glorie eller ånd. Men hva med gleden over å glede seg over andre sin glede? Det beste i livet er å se noe ta form, enten det er en garasje, et tre, en unge eller bare en tanke. Og en trafikkskolebil skal ikke stå i veien for livet mitt. Det er roterende diskolys inni jordkloden. Livet blir til mens du styrer på med noe annet eller noen andre. Og livet er ikke et diagram, men en ekspanderende mental mage når din egen onde tvilling leker kanonball med seg selv og du leter forgjeves etter oppskriften på ei marsipankake til en fremtidig sønn eller datter. For å tenne andre må du brenne selv. Lysene kan til og med Stephen Hawking blåse ut med en fjert. Og virkeligheten er det ingen som har monopol på.
SÅ SAKTE BLIR ØYNENE TIL SIRUP
Stirre inn i mørket og
Se ei sol stirre tilbake.
Stirre inn i mørket og
skimte deg selv sittende på en stol.
Slik føles det å lime inn dødsannonser i dagboka.
ASKEN I VASKEN
Pussigheter. Pene, små pupper og et stort hjerte. Pussigheter. Det er større sjanse for å finne en skatt hvis du følger etter en edderkopp, enn om du følger ei lurvete dame hjem. Men jeg skal nok få deg opp i lufta.
Lange tråder med spindelvev føres rundt med vinden i sola. Det er ikke så mange som legger merke til det, eller får en følelse av frihet av å vite, at vi på en måte er fanget - av naturen. Prøver å speile meg selv i regndråpene som har falt på dine fortryllende vakre pussigheter. Og jeg ser tusen utgaver av oss.
PÅ NIPPET AV EN ERKJENNELSE AV ET ELLER ANNET SLAG
Hver gang jeg lukker øynene er jeg midt på den afrikanske safarien. Jeg følger ryggen til en mann som løper for harde livet. Det ser ut som jeg ser alt gjennom et filmkamera som flyr etter ham. Plutselig svinger jeg rett over hodet hans, men ser han aldri forfra.
Vi nærmer oss bushen og løper gjennom et dyretråkk. Bakken er tørr og jorda er farget rødbrun. Jeg vet jeg er våken, men likevel ser jeg dette klart og tydelig. Hører et afrikansk soundtrack som er alt annet enn lavt. Det flyr en flokk med stæraktige fugler over oss. Jeg forstår etter hvert at mannen som løper foran meg. Men hva er det han vil si meg? Tror neppe noen er i ferd med å dø, kondisen har aldri vært bedre. Jeg føler meg ikke redd, men er ganske forundret. Når politiet banker på døra må jeg åpne øynene. Jeg aner ikke hva de vil meg, og ikke sier de noe heller. Men jeg må ta på meg håndjern og får vite at jeg er mistenkt for en forbrytelse. Det tviler jeg selvsagt på, men så begynner jeg å lure på det meste nå.
TAYLOR, DAVIS
Shepp. Snirkelpirk og jazzdrømmer. Sukker som blåses gjennom belgen som et sprøtt spekter. Et drømmende drønn. Coleman. Taylor, Davis. Toner som sniker seg under huden, vekker sjelen, følelsen av å fly. Suverene er drømmenes lydspor. Magisk er Monk.
VI LEVER FAKTISK I ET SAMFUNN I EN DANS PÅ NEVROSER
Korttidshukommelsens tidsalder. Vær ditt eget skjønnhetsideal. Underlig og vidunderlig. Lidenskapelig forkommen, er det lidelsens lidenskap? Nyt utsikten i eget liv. Utgjør en forskjell eller forsvinn. Sannheten er ikke alltid så spektakulær. Hjertet er stort og snø. Endre historiens gang. En kreativ syndeflod. Trenger vi katastrofene? Ansikt til ansikt med alternativene. Tusen synsvinkler står og vinker til deg bak det usynlige gitteret. Beundrer du også narkofolket fordi de holder ut og kan le? Livsforvandlende forvirringer. Lidenskap og galskap. Gjemmer du deg bak drømmen om et gjennomslag? Et univers i seg selv kan du være selv. Men alle stilner, strekker seg ut mot lyset og sovner stående. Er du også moralsk utviklingshemmet? Kjenner du dragningen mot idioti, det gjør i hvert fall jeg.
ERVERVING AV STØRRE SELVREALISERENDE KRAFT
Noe veldig oppløftende er jagerflysex i cockpiten på et F-16 i fart, men den mest befriende lykkefølelsen er muligheten for å rømme til skogs. Den universelle spurven sitter på kjerrehjulet og tjatrer om jeg kan høre den. Hører du meg nå? (hører du meg nå?)
LITT ETTER LITT KOMMER LITT MER
Åpenbaringer bak mørke briller og under en rosa løsbart. Falsk og fantastisk. Kjærlighetsbarn. Jeg vil vite hvorfor. Øynenes løgner. En finpusset dårlig ide. Ingen kan alltid stole på alle sansene. Hemningsløst naive er vi. Etter et langt liv ser du at tegningen er din egen. Bak og bortenfor. Hvis du ikke vet når du starter feil fram kan alt bli galt. Litt etter litt. Den menneskelige sommerfugleffekten. Blafre bak brillene. Alle åpenbaringer starter med deg selv. Alle åpenbaringer starter med en dårlig ide. Vær tillitsfull mot tankene.
ATTER EN GLADTRIST GJEST PÅ DEN TÅKEFULLE PLANETEN
Jeg hviler ikke. Lykke til. Inn i det ukjente på hoppetusse. Jeg vet hvordan det gjøres. Øynene er mine karameller. Sukkerspinn i motvind. Behag og bedrag. Bor i en gravstein, lever i luften. En sentimental ironiker som hopper rundt i livets labyrint på ei rosa hoppetusse.
DET TANKELØSE SKALLET SLÅR SPREKKER NÅR DU GÅR GRAVID MED DRØMMER GJENNOM ET HELT LIV
Ingen vet hva det er. Ingen vet hva de er laget av. Men hvert hjerteslag har en årsak. Og effekten kan aldri måles, fordi den er uendelig. Livet er uendelig, men det er ikke du.
Fortiden hentet meg inn, lurte meg til sengs og laget en liten drømmeskapning med meg som seinere ble dumpet i sykehusets konteiner for spesialavfall. Livet er fremdeles litt urettferdig, er det ikke det?
ET MULTIDIMENSJONALT HJEM MELLOM DET HINSIDIGE OG HER
Helspent i mirakuløs vigør
Etser og svinner tilværelsen
Sidelengs, alltid sidelengs - skyer av damp, knitrende lysglimt, blunkende små bobler som forsvinner igjen og kommer tilbake, svake, intense, vedvarende og kriblende, milde som dugg på et helspent spindelvev. Det var sant som du sa.
EN RASJONELL KLOVN LESER FORBRYTELSE & STRAFF
Når du sovner i tenkeboksen og først våkner etter mange år. Bjørner på sprang, sabelrasling, kvikksand. Hele Sahara er ei avsagd hagle utenfor ytterdøren. Det faller sand ned pipa. Hodet på skakke. Tordivler og gresshopper. Det overnaturlige bevises for det indre øye. Vitenskapelige verktøy blir til støv, til sand. Du er redd. Hva er virkelig og er virkeligheten en venn? Noen ganger når alt er feil er avgrunnen som et speil.
ADJØ FUNDERINGER, DVELING OG REFLEKSJON
Jeg fant opp meg selv på nytt.
Jeg fant meg selv sittende og tenke på hva jeg hadde gjort.
Kunne trengt en oppfinnelse. En tidsmaskin. Et kart.
Vært et insekt. Lagt meg selv på glass.
PAN ER PARANOID
Blodets hvisken, er for infisert? Benpibernes Bøn, vi er bare et mikrosekund. Det vilde kor, et hundeliv. Jegerguden Pan er paranoid.
På radioen snakker noen om mine synder, på tv snakker en mann om å skifte sylinder.
I de siste dager har jeg tenkt og tenk på glasskår og spy.
En skabbete hund krysser sine spor, på gjengrodde stier, hvor har du vært? I Æventyrland. Frelst. Eier ikke annet enn sitt rike sinn. Frelst.
(En hyllest til Jokke & Hamsun, som begge (midlertidig) immigrerte til Statene, og arbeidet som henholdsvis truckfører på en peanøttfarm og grisepasser).
Jensemann Fuglesang går i Pink Elevation Snowjogs fra NX-Fashion.
